Du kan klage på tvangsmulkten

Formålet med tvangsmulkten er ikke å sanksjonere eller straffe den oppgavepliktige, men å tvinge frem levering. Etter at leveringsfristen er utløpt, sender skatteetaten derfor ut et kombinert varsel/purring og betinget vedtak om tvangsmulkt der det gis en ny (kort) frist for levering av de manglende oppgavene. Hvis oppgavene ikke er levert innen den nye fristen, begynner tvangsmulkten å løpe. Man kan altså unngå tvangsmulkten ved å levere innen den nye fristen.

Hvor stor tvangsmulkten blir er avhengig av hva slags oppgave som mangler og hvor lang forsinkelsen er. For de fleste oppgaver beregnes tvangsmulkten med utgangspunkt i rettsgebyret, for tiden 1277 kroner. For de mest aktuelle oppgavene er tvangsmulkten:

• Skattemeldingen for selskaper og næringsdrivende: ½ rettsgebyr pr. dag
• Aksjonærregisteroppgaven: ½ rettsgebyr pr. dag
• MVA-meldingen: ½ rettsgebyr pr. dag
• A-meldingen: 1/10 rettsgebyr pr. dag

Det kan også bli ilagt tvangsmulkt ved for sen levering av tredjepartsopplysninger og særavgiftsmelding. Det samme gjelder for bokføringspålegg og dersom bedriften ikke har en OTP-ordning for de ansatte (obligatorisk tjenestepensjon).

Tvangsmulkten løper i utgangspunktet til oppgavene er levert eller forholdet er rettet. Det er imidlertid satt en maksgrense for hvor lenge tvangsmulkten kan løpe eller hvor stor tvangsmulkten kan bli. Formålet med tvangsmulkt er som nevnt å tvinge frem levering. Etter at tvangsmulkten har løpt en periode, er det lite som tilsier at enda mer tvangsmulkt vil føre til at oppgaven blir levert.

For de fleste oppgaver er maksimalbeløpet etter loven satt til 50 retts-gebyr, 63 850 kroner. Skatteetaten kan imidlertid stoppe tvangsmulkten på et tidligere tidspunkt. For skattemeldingen har skatteetaten besluttet å stoppe tvangsmulkten etter 20 løpedager, dvs. 12 770 kroner. Erfaringen har vist at det er svært få skattepliktige som leverer skattemeldingen etter dette tidspunktet, selv om det fortsatt ilegges tvangsmulkt.

Lønnsmottakere og pensjonister som kan levere den forhåndsutfylte skattemeldingen, kan ikke få tvangsmulkt for skattemeldingen.

Klage på tvangsmulkten

Du kan klage hvis du har fått tvangsmulkt. Du kan sende klagen elektronisk på skatteetaten.no. Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket om tvangsmulkt. Vær oppmerksom på at du må betale mulkten selv om du klager.

Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer med momenter over forhold som skal eller kan tillegges vekt ved vurderingen av om tvangsmulkt kan frafalles. En kan merke seg at det bl.a. skal legges vekt på:

• Om opplysningsplikten ikke ble overholdt pga. uforutsette og akutte forhold, f.eks. sykdom hos den opplysningspliktige selv eller medhjelper/fullmektig, typisk regnskapsfører eller revisor
• Den opplysningspliktige tidligere har opptrådt aktsomt og lojalt ved å levere innen fristen
• Selskapet er nystiftet
• Uerfarenhet hos den opplysningspliktige

Tvangsmulkt skal selvfølgelig frafalles hvis det er svikt i skattemyndighetenes elektroniske systemer som gjør det umulig å levere opplysningene i tide.

Det anbefales å lese disse retningslinjene nøye før man eventuelt sender klage.

Fradragsrett

Tvangsmulkt som ilegges skattytere for manglende levering av pliktige oppgaver etter skatteforvaltningsloven, bl.a. skattemelding, MVA-oppgaver, a-melding og tredje partsopplysninger, har tilknytning til en skattepliktig virksomhet eller et inntektserverv og vil derfor være fradragsberettiget. Dette i motsetning til tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr som regnes som straff, og som derfor ikke er fradragsberettiget.

Det samme gjelder for regnskapsfører eller revisor dersom denne dekker tvangsmulkten for en kunde. I så fall kan selvfølgelig ikke kunden kreve fradrag i tillegg. Krever kunden fradrag for tvangsmulkten, må i så fall kostnadsdekningen fra regnskapsfører/revisor inntektsføres.

Hvis oppgavene fortsatt ikke blir levert

Dersom skattemeldingen eller MVA-oppgaven fortsatt ikke sendes inn, blir inntekten (skattegrunnlaget) fastsatt ved skjønn. Skjønnsfastsettelse skal ikke fungere som straff. Skattemyndighetene plikter derfor å forsøke å fastsette skjønnet til det inntekten sannsynligvis har vært.

Tilleggsskatt og over­tredelsesgebyr

Dersom skattegrunnlaget fastsettes ved skjønn, blir det ilagt tilleggsskatt med 20 prosent av den skjønnsfastsatte inntekten. Det ilegges ikke tilleggsskatt på den delen av inntekten som skattekontoret har fått opplysninger om fra tredjepart og som derfor er forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Ilagt tvangsmulkt for ikke levert skattemelding mv. er ilagt for det samme forholdet og skal derfor redusere (gå til fradrag i) tilleggsskatten.

Tredjeparter som ikke leverer opplysninger, den som ikke medvirker til kontroll og den som ikke oppfyller plikten til å føre og oppbevare personallister, kan bli ilagt såkalt overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr ilegges ikke tredjeparter som er ilagt tvangsmulkt for det samme forholdet. Det er derfor ikke vanlig at det ilegges overtredelsesgebyr for manglende oppgaver. Overtredelsesgebyret utgjør vanligvis 10 rettsgebyr (50 hvis man ikke medvirker til kontroll).

Tilleggsskatt og overtredelsesgebyr regnes som straff og er derfor ikke fradragsberettiget.

Feil som skyldes tredjeparter

Tilleggsskatt og overtredelsesgebyr kan ilegges selv om overtredelsen skyldes regnskapsfører, revisor eller andre medhjelpere. Dette fordi den skattepliktige i utgangspunktet selv er ansvarlig for sine medhjelperes handlinger.

Dersom regnskapsfører eller revisor dekker beløpet, vil ikke denne kostnadsdekningen være skattepliktig for skattyteren.