Grep du kan gjøre før årsskiftet for å spare skatt

Av rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen

Skattesatsene er de samme i 2025 som de var i 2024 og det er bare små endringer i skattereglene. Vi har likevel noen tips du kan vurdere.

Utsett bonusutbetalinger

Den omstridte ekstra 5 % arbeids­giveravgiften på lønn over 850 000 kroner fjernes fra 2025. Det kan derfor være en god idé for arbeidsgiver å utsette bonusutbetalinger til etter årsskiftet i de tilfeller den ansatte har fått utbetalt lønn over dette grensebeløpet i 2024.

Den ansatte skattlegges etter kontantprinsippet. Det betyr at den ansatte skattlegges når lønnen utbetales, eventuelt på det tidligere tidspunktet den ansatte har adgang til å få lønnen utbetalt. Arbeidsgiveravgiften beregnes når lønnen utbetales.

For arbeidsgiver gjelder realisasjonsprinsippet for fradragsretten. Det betyr at arbeidsgiver kan kreve fradrag for kostnaden når det foreligger en ubetinget forpliktelse til å betale ut bonusen. Hvis det fattes et styrevedtak i desember om bonus, vedtaket er bindende for selskap, beløpet er fastsatt og bonusutbetaling bygger på arbeid som de ansatte har utført i 2024, oppfyller selskapet vilkårene for å kunne kreve fradrag for bonusen i 2024, herunder arbeidsgiveravgiften på bonusen. Dette gjelder selv om de ansatte altså først skattlegges i 2025.

Utbetaling av lønn kan også utsettes

I de fleste tilfeller er det kanskje ikke så aktuelt å utsette utbetaling av ordinær lønn til etter årsskiftet, men i enkelte tilfeller kan det være at både arbeidsgiver og arbeidstaker har felles interesse i utsatt utbetaling.

Det kan f.eks. være at den ansatte er like ved å komme over et nytt trinn i trinnskatten. Trinnskatt beregnes på brutto lønnsinntekt. Trinnskattesatsen øker fra 4 % til 13,6 % ved lønnsinntekt fra 670 000 kroner og fra 13,6 til 16,6 % ved lønnsinntekt fra 937 900 kroner. Merk at den høye skattesatsen bare gjelder for lønn over disse innslagspunktene. For inntil innslagspunktet gjelder den lave skattesatsen.

Skattemyndighetene godkjenner som regel at arbeidsgiver og arbeids­taker avtaler å utsette utbetaling av opptjent lønn til etter årsskiftet for å utsette beskatningen. For eksempel er det fast praksis for at arbeidstaker og arbeidsgiver i forbindelse med at arbeidstakeren slutter, kan avtale at feriepenger skal utbetales året etter at arbeidsforholdet opphørte, selv om utgangspunktet etter ferieloven er at feriepengene skal utbetales med én gang.

Høyere frikortgrense fra 2025

Frikortgrensen heves fra 70 000 til 100 000 kroner fra 2025. For ungdom som så vidt har sprengt frikortgrensen, kan det derfor være skatt å spare hvis utbetalingen av lønn utsettes til etter årsskiftet.

Hvis frikortgrensen ikke er nådd, vil det være gunstig å få forsert lønnsutbetaling til desember, selv om lønnen vanligvis utbetales i januar. Det er selvfølgelig et vilkår at det gjelder lønn for arbeid som er utført og ikke bare et forskudd på lønn for arbeid som skal utføres i 2025.

Skattefri lønn

Hvis det utbetales lønn som ligger under beløpsgrensen for innrappor­tering på a­-melding, er lønnen skattefri. Overstiges beløpsgrensen, er hele lønnen skattepliktig. Beløpsgrensen er satt såpass lavt at regelen sjelden er aktuell, men kan likevel være aktuell bl.a. for svært kort­ varige arbeidsforhold eller visse styrehonorar, samt utbetalinger fra skattefrie institusjoner.

Den generelle beløpsgrensen er kr 1000. Denne beløpsgrensen blir hevet til 2000 kroner fra 2025. For utbetalinger fra skattefrie selskaper og institusjoner er beløpsgrensen 10 000 kroner. For arbeid i til­ knytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, er beløpsgrensen 6 000 kroner.

Gaver og naturalytelser fra arbeidsgiver

Naturalytelser kan være et skattegunstig alternativ eller tillegg til kontant lønn. Gaver og naturalytelser til ansatte er fradragsberettiget for arbeidsgiver, men skattefrie for den ansatte inntil relativt romslige grenser.

Den generelle grensen er satt til 5000 kroner pr. år. Dette gjelder samlet for gaver (naturalytelser) fra arbeidsgiver og fra arbeidsgivers leverandører og kunder (tredje­parter). Overstiges beløpsgrensen, er kun det overskytende skattepliktig. Det er ikke et vilkår at gaven gis etter en generell ordning i bedriften. Gaven er altså skattefri for den ansatte selv om det bare er én ansatt som får en slik gave.

Merk at skatteetaten godtar at det skattefrie beløpet også kan brukes til å redusere eller oppheve en ellers skattepliktig naturalytelse, f.eks. fri bil eller fri telefon. Skattedirektoratet skriver i Skatte­ABC at i slike tilfeller kan den beregnede skattepliktige for­ delen reduseres med det skattefrie gavebeløpet.

I tillegg kan det gis gaver i form av naturalytelser til ansatte ved spesielle anledninger. Dette gjelder bl.a. burs­dager, inngåelse av ekteskap, lang tjenestetid, pensjonering og bedrifts­jubileum. Slike gaver er skattefrie inntil følgende beløpsgrenser:

• Ansettelsestid 20 år og deretter hvert tiende år: kr 8 000
• Bedriften har bestått i 25 år eller år delelig med 25: kr 4 000
• Arbeidstaker gifter seg, pensjone­res eller slutter etter minst 10 år eller fyller 50 år og deretter hvert tiende år: kr 4 000

Også her er det slik at dersom beløpsgrensene overstiges, er det kun det overstigende beløpet som er skattepliktig.

Personalrabatter

En særlig gunstig naturalytelse/gave er såkalte personalrabatter. Dette gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et annet selskap i samme konsern. Den ansatte kan få skattefri personalrabatt på inntil 8 000 kro­ner pr. år. Fra 2025 heves beløpsgrensen til 10 000 kroner. Rabatten kan være opptil 100 %, altså at den ansatte ikke betaler noe.

Regelen omfatter også rabatter som ytes via arbeidsgivers leverandører eller kunder.

Skattefritaket for personalrabatter kan kombineres med den alminnelige regelen om skattefritak for gaver fra arbeidsgiver på 5 000 kroner. Det betyr at den ansatte kan motta personalrabatt på inntil 13 000 kroner (15 000 kroner fra 2025) hvis den ansatte ikke mottar andre gaver fra arbeidsgiver.

Gaver med fradragsrett

I utgangspunktet gis det ikke fra­drag for gaver, men vi har en ordning med inntektsfradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner innen­ for bl.a. humanitær hjelp, kultur, religiøs virksomhet, miljøvern mv. Maksimalbeløpet er 25 000 kroner pr. år, men gaver helt ned til 500 kroner til en organisasjon gir rett til fradrag. Det er et vilkår for fradrag at mottatte gaver innrapporteres elektronisk til Skattedirektoratet fra organisasjonen. Fødselsnummer må oppgis til organisasjonen slik at fradraget blir gitt automatisk i skatte­meldingen.

Liste over godkjente organisasjoner for gavefradrag finnes på skatteetaten.no.

Boligsparing for ungdom (BSU)

I en artikkel om «lure» skattegrep kommer man ikke utenom ordningen med boligsparing for ungdom (BSU). Ordningen kan benyttes til og med det året man fyller 33 år og gir et skattefradrag på 10 prosent av sparebeløpet. Det kan spares inntil 27 500 kroner pr. år, inntil 300 000 kroner totalt. Det kan spares til og med året før skattyteren blir eier av en primær­ eller sekundærbolig. Sparebeløp og påløpte renter skal brukes til erverv av, eller nedbetaling av gjeld på, egen bolig. Brukes sparebeløpet til noe annet enn egen bolig, må du betale tilbake skattefradraget.

Innskudd må være gjort innen 31. desember for å gi rett til skatte­fradrag.

Kjøp av driftsmidler

Har du planlagt å kjøpe bil eller andre driftsmidler, kan det anbefales å sørge for å få disse levert før årsskiftet, selv om driftsmiddelet først tas i bruk på nyåret. Det gis fradrag for skattemessige avskriv­ninger allerede ved levering og med full sats for hele anskaffelsesåret. Det er dessuten slik at det er rabatt ved formuesfastsettelsen på driftsmidler. I enkeltpersonforetak er rabatten 30 prosent.

Spare til pensjon

Du kan spare inntil 15 000 kroner pr. år for premie til avtale om individuell sparing til pensjon (IPS). For å få fradrag i inntektsåret må inn­ betalingen være foretatt innen ut­løpet av inntektsåret. Utbetalinger fra en slik pensjonssparingsavtale skattlegges som alminnelig inntekt, for tiden med 22 prosent.

I tillegg til at slik sparing gir inn­ tektsfradrag, er dette også gunstig formuesmessig da slike midler ikke regnes som skattemessig formue.

Pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende

Personlig næringsdrivende, delta­kere i ANS/DA og aksjonærer i eget AS som ikke har andre ansatte og derfor ikke kan inngå pensjons­ avtale etter innskudds-­ eller fore­takspensjonsloven, kan opprette en pensjonsordning for eieren gjennom bedriften. Med denne ordningen kan du kan spare inntil sju prosent av personinntekten fra foretaket inntil 12 G (folketrygdens grunn­ beløp). 1 G er for tiden 124 028 kroner.

Innestående midler i ordningen er unntatt fra formuesskatt. Fristen for innbetaling for 2024 er ikke nyttår, men 31. mars 2025.

Fradrag for investeringer i oppstartselskaper

Personlige skattytere kan få fradrag i alminnelig inntekt med inntil én million kroner årlig for aksje­ innskudd i små oppstartsselskaper. Ordningen er svært gunstig da aksjeinnskuddet regnes som en del av inngangsverdien på aksjene det investeres i, selv om du har fått fra­ drag for beløpet. Ordningen innebærer derfor faktisk et dobbelt fradrag.

Det er en del vilkår knyttet til ordningen. Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, driftsinntekter og balansesum kan ikke overstige 40 millioner kroner og ikke ha mer enn 24 ansatte (årsverk). Selskapet må også ha lønnsutbetalinger på minst 400 000 kroner, senest året etter.

Vær klar over at det er krav om uavhengighet mellom investoren og sel­skapet. Det innebærer bl.a. at investoren eller investorens nærstående verken kan være eller ha vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern.

Du kan få fradrag selv om du investerer gjennom et mellom­liggende selskap.

Endre verdsettelses­ tidspunktet på aksjer

Dersom verdien av selskapet, og dermed aksjene, har sunket i løpet av inntektsåret, kan det være mer lønnsomt å få aksjene verdsatt pr. 1. januar 2025 i stedet for pr. 1. januar 2024, som er hovedregelen. En slik flytting av verdsettelsestidspunktet forut­ setter at det har skjedd endringer i kapitalen i selskapet i form av kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonær, kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonær, eller at selskapet har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen.

Dessverre skal det nok en del til at man kan rekke å få gjennomført slike endringer så sent i inntektsåret som i desember. For kapitalforhøy­else er det et vilkår at forhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret innen årsskiftet. For erverv av egne aksjer, er det en forutsetning at den full­makten som generalforsamlingen skal gi styret for slike erverv er registrert i Foretaksregisteret før aksjene kan erverves. Foretaks­registeret får inn svært mange meldinger i slutten av året og har derfor lengre saksbehandlingstid enn man kunne ønske eller forvente.

Sannsynligvis rekker ikke Foretaksregisteret å behandle meldingen og få den registrert innen årsskiftet hvis meldingen kommer inn i desember. Dette er derfor et råd man trolig bør huske på til senere inntektsår hvis det er en aktuell problemstilling.