Plikter arbeidsgiver å tilby annet passende arbeid når oppsigelse skyldes arbeidstakers forhold?

Synspunktet har vært anført, men ikke avklart. I en ny dom presiserer og understreker Høyeste rett at arbeidsgiver som hovedregel ikke er, men under visse omstendigheter kan være forpliktet til å tilby annet passende arbeid selv ved oppsigelse som skyldes arbeidstakers forhold. I denne artikkelen skal vi, i lys av den nye høyesterettsdommen, se nærmere på vilkårene for en slik betinget omplasseringsplikt.

Nærmere om regelverket

Som nevnt over plikter en bedrift som skal si opp ansatte på grunn av virksomhetens forhold, for eksempel ved nedbemanning, å lete etter en passende ledig stilling eller et udekket arbeidsbehov. Hvis det er tilfellet, plikter arbeidsgiver å spørre arbeidstakeren om vedkommende vil ha denne stillingen fremfor å bli sagt opp. I motsatt fall vil en oppsigelse kunne kjennes usaklig.

Når det gjelder oppsigelse som skyldes arbeidstakers forhold, sier ikke arbeidsmiljøloven eksplisitt at arbeidsgiver plikter å forsøke å omplassere arbeidstakeren. Det er uansett klart at det, ved vurderingen av om en oppsigelse er saklig begrunnet, må sees hen til om det foreligger en legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. Videre skal arbeidstakers og arbeidsgivers interesser i utfallet av saken veies mot hverandre. Oppsigelse skal heller ikke utgjøre en uforholdsmessig sterk reaksjon.

Dommen fra Høyesterett

I juni 2024 avsa Høyesterett en dom som til en viss grad bidrar til å avklare hvorvidt arbeidsgiver er forpliktet til å tilby annet passende arbeid selv ved oppsigelse som skyldes arbeidstakers forhold.

Saken dreide seg om en helsearbeider i Oslo kommune som ble sagt opp etter at Statens helsetilsyn tilbakekalte autorisasjonen hans som følge av manglende faglig innsikt. Helsearbeideren hevdet at oppsigelsen var ugyldig fordi Oslo kommune ikke hadde tilbudt ham en annen passende stilling. Kommunen påsto imidlertid at det ikke foreligger noen plikt til å tilby en annen passende stilling ved oppsigelse som skyldes arbeidstakers forhold.

Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om oppsigelsen var ugyldig som følge av at arbeidsgiver ikke hadde tilbudt arbeidstaker annet passende arbeid i kommunen.

Høyesterett viste til at det ved oppsigelse som skyldes arbeidstakers forhold, gjelder et saklighetskrav, og at det skal foretas en avveining av arbeidstaker og arbeidsgivers interesser. Ut fra dette kan det utledes en begrenset og situasjonsbestemt plikt til å tilby annet passende arbeid også ved oppsigelse som skyldes arbeidstakers forhold. Dersom det finnes et alternativ til oppsigelse, bør arbeidsgiver vurdere om dette vil ivareta virksomhetens behov. Høyesterett presiserte at det ikke er tale om en ubetinget plikt, men at det kan være et moment som inngår i vurderingen av partenes interesser.

Rekkevidden av en slik «plikt» til å vurdere annet passende arbeid

Når det gjelder rekkevidden av arbeidsgivers plikt til å vurdere/tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som skyldes arbeids-takers forhold, presiserer Høyeste-rett følgende:

• Arbeidsgiverens interesse kan være til hinder for å tilby en annen stilling, for eksempel i tilfeller der alvorlige pliktbrudd har ført til at arbeidsgiveren ikke lenger har tillit til arbeidstakeren. Kjernen i plikten til å tilby annet passende arbeid er følgelig knyttet til saker der arbeidstakeren ikke kan bebreides for oppsigelsen. Etter vår oppfatning vil det i de fleste saker derimot foreligge slik bebreidelse, ulikt den foreliggende saken.
• En forutsetning for at arbeidsgiver plikter å tilby annet passende arbeid, vil være at arbeidstakers interesser i å fortsette i et annet arbeidsforhold i virksomheten er av særlig styrke. Dette kan for eksempel være tilfellet når det foreligger betydelige sosiale hensyn som gjør det vanskelig for arbeidstakeren å finne ny jobb. Høyesterett påpeker at sosiale hensyn ved arbeidstakeren vil få større betydning dersom arbeidstaker ikke kan bebreides. Videre kan andre forhold også tilsi en plikt til å tilby annen stilling, for eksempel lang ansiennitet eller om arbeidsgiver kan klandres for at arbeidstaker ikke oppfyller arbeidsgivers krav.
• En plikt til å tilby annet passende arbeid forutsetter at det finnes en annen passende stilling tilgjengelig i virksomheten. Det må være tale om en ledig stilling som allerede eksisterer. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å se hen til et eksisterende arbeidsbehov.

Høyesterett uttalte imidlertid at det skal «en del til» før en oppsigelse blir usaklig som følge av at det ikke er gitt tilbud om annet passende arbeid.

Utfallet i den konkrete saken

Høyesterett vurderte at arbeidsgiveren i denne konkrete saken ikke var forpliktet til å tilby helsearbeideren en annen passende stilling, og at oppsigelsen var saklig begrunnet. Det ble lagt vekt på at arbeidsprestasjonen lå markert under hva som kunne forventes, og at kartlegging tydet på at arbeidstakeren ikke var egnet innenfor andre helsetjenester i kommunen.

Til tross for at arbeidstakers interesser i å fortsette i et arbeidsforhold i kommunen var av særlig styrke, vurderte retten at manglende tilbud om alternativt arbeid ikke innebar at oppsigelsen var en uforholdsmessig streng reaksjon. Det ble lagt vekt på at kommunen hadde gjort en rekke tiltak for å få arbeidsforholdet til å fungere og for å kartlegge helsefagarbeiderens arbeidsevne. Kommunen foretok også, ut fra omstendighetene, rimelige undersøkelser av om det fantes annen passende stilling i kommunen. Oppsigelsen var derfor saklig begrunnet.

Hvilken betydning har dommen for arbeidsgivere som vurderer oppsigelse?

Dommen illustrerer at plikten til å tilby annet passende arbeid ikke uten videre er begrenset til oppsigelser som skyldes virksomhetens forhold. Selv i andre tilfeller bør det vurderes, som ledd i sakligheten og rimelighet – slik Høyesterett har listet opp – men denne «plikten» er uansett langt mer begrenset og kommer langt sjeldnere til anvendelse enn ved oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold.