Statsbudsjettet for 2025

Av rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen

Artikkelen bygger på forslagene i statsbudsjettet. Etter en budsjettavtale inngått med SV 1. desember, kan vi imidlertid legge til grunn at skatteopplegget blir vedtatt i tråd med forslaget. Les mer om budsjettavtalen her.

Er skattereformen lagt i skuffen?

Det er nok ganske vanlig at det ikke foreslås store skjerpelser i skatte­reglene rett før et valgår, men denne gangen kunne dette ha blitt anner­ledes siden vi ved årsskiftet 2022/23 fikk det regjeringsoppnevnte Skatteutvalgets forslag til endringer i skattesystemet. Det ble bl.a. forslått vesent­lige skjerpelser i boligbeskatningen og innføring av arveavgift, men vesentlige lettelser i formuesskatten og skatten på arbeidsinntekt.

Det var vel ventet at Regjeringen og Stortinget ville følge opp mange av Skatteutvalgets forslag. Mange av forslagene var imidlertid kontrover­sielle, og regjeringen uttalte allerede i Revidert budsjett i mai 2024 at den ikke ville følge opp Skatteutvalgets utredning med en skattereform med store systemmessige endringer og skattevekslinger, herunder å innføre en ny arveskatt eller øke inntektsbeskatningen for vanlige boliger.

Skattereformen er altså lagt langt inn i skuffen. Det kan imidlertid likevel komme enkelte mindre endringer. F.eks. har regjeringen i et budsjettfor­lik forpliktet seg til å vurdere nivået på skjermingsrenten i aksjonærmodellen og om satsen for inntektsføring av utbytte i fritaksmetoden bør økes fra tre til fem prosent. Det kom ingen slike forslag i statsbudsjettet.

Utflyttingsskatten

Den såkalte utflyttingsskatten er en skatt som beregnes på urealiserte aksjegevinster og visse andre verdi­ papirer ved utflytting fra Norge. Gevinsten beregnes dagen før utflytting, men har inntil nå ikke forfalt til betaling før aksjene eventuelt realiseres.

Regler om utflyttingsskatt ble før­ ste gang innført fra 2007, men den gang bortfalt utflyttingsskatten hvis aksjene ikke var realisert innen fem år etter utflytting. Siden den gang har utflyttingsskatten blitt skjerpet flere ganger, bl.a. ved at femårsregelen ble opphevet fra 22. november 2022. Fra 3. desem­ ber 2023 omfattes alle gaveoverføringer til personer og selskaper i utlandet av utflyttingsskatten, ikke bare gaveoverføringer til nær­stående, slik reglene var tidligere.

Skjerpelsene i utflyttingsskatten i statsbudsjettet for 2025 ble fore­ slått i et høringsnotat som kom 20. mars 2024. Derfor er virkningstidspunktet for de fleste av skjerpelsene satt til 20. mars 2024, selv om forslagene først vedtas sammen med statsbudsjettet en gang i desember 2024.

De viktigste skjerpelsene

Den største endringen fra tidligere regler er at utflyttingsskatten nå faktisk må betales, selv om aksjene ikke realiseres. Betalingen må skje innen 12 år, enten umiddelbart etter utflytting, i rentefrie rater over 12 år eller ved utløpet av 12­års­ perioden med tillegg for renter.

Virkeområdet utvides ved at også aksjesparekonto og fondskonto skal omfattes. Det betyr at også en del småsparere kan bli rammet.

Videre utvides virkeområdet ved at også overføring av aksje mv. fra dødsbo til arving bosatt/hjemmehørende i utlandet skal omfattes av utflyttingsskatten. Dette var ikke en del av høringen. Derfor får denne regelen først virkning fra 1. januar 2025.

Tidligere var det en forutsetning for utflyttingsskatt at netto gevinst (gevinst minus tap) utgjorde minst 500 000 kroner. Denne beløpsgrensen erstattes av et bunnbeløp på tre millioner kroner i netto gevinst/tap (tap er bare aktuelt ved flytting til et EØS-­land). At det innføres et bunnbeløp betyr at de før­ste tre millionene er skattefrie og at kun det overskytende skattlegges. De fleste av småsparerne vil nok bli reddet av bunnbeløpet.

Det innføres en egen beløpsgrense for gave­/gavesalgoverføringer til personer og selskaper i utlandet på 100 000 kroner pr. inntektsår. Hvis beløpsgrensen overskrides, blir det skatt på hele gevinsten, også de før­ste 100 000 kronene.

Når forfaller utflyttingsskatten?

Som nevnt ovenfor kan man utsette betalingen av utflyttingsskatten inntil 12 år. Utflyttingsskatten for­faller likevel til betaling helt eller delvis hvis aksjene mv. realiseres, det skjer uttak fra aksjesparekonto eller aksjene overføres som gave til mottaker som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge.

En regel som ikke var en del av høringen, er forslaget om at utbytte fra selskapet til den utflyttede aksjonæren innebærer at utflyttingsskatten må betales for et beløp som tilsvarer 70 % av utbyttebeløpet. Det er altså 30 % igjen for å betale kildeskatt og eventuell skatt i til­ flyttingslandet. Regelen omfatter også lån til personlig aksjonær som skattlegges som utbytte. I og med at dette ikke var en del av høringen, trer denne regelen i kraft 7. oktober 2024, dagen da statsbudsjettet ble fremlagt.

Skattyters død medfører også at betalingsutsettelsen bortfaller. Dette kan jo få ganske dramatiske følger og ble sterkt kritisert under høringen. Det foreslås derfor at arving kan tre inn i avdødes utflyttingsskatteposisjoner. Står det f.eks. igjen fem år av betalings­utsettelsen, kan altså arvingen av aksjene overta aksjene og betale avdødes utflyttingsskatt etter fem år. Merk at utflyttingsskatten bortfaller hvis arvingen er bosatt i Norge.

Dersom skattyteren flytter tilbake innen 12 år etter utflytting, bort­ faller utflyttingsskatten. Eventuell betalt utflyttingsskatt skal betales tilbake til skattyteren med renter. Når det gjelder utflyttingsskatt som blir betalt pga. mottatt utbytte, blir ikke denne delen tilbakebetalt til aksjonæren, men inngangsverdien på aksjene blir oppjustert.

Ingen korreksjon ved verdi­nedgang

Etter de tidligere reglene kunne man nedjustere den beregnede utflyttingsskatten hvis aksjene blir realisert til en lavere verdi enn det som ble lagt til grunn ved beregningen av utflyttingsskatten. Denne regelen er foreslått opphevet. Den utflyttingsskatten som ble bereg­net på utflyttingstidspunktet må altså betales, selv om selskapet har sunket i verdi eller har gått konkurs.

Forslaget er sterkt kritisert som urimelig, og mange har ment at den er i strid med EØS-­retten.

Det er altså ikke sikkert at siste ord er sagt når det gjelder utformingen av utflyttingsskatten. Det er heller ikke gitt at alle innstrammingene i utflyttingsskatten vil overleve et eventuelt regjeringsskifte.

Endringer i generelle beløpsgrenser

Skattereglene har en rekke beløps­ grenser eller terskler som innebærer at inntekter inntil et visst beløp er skattefrie. Fra 2025 heves flere av disse beløpsgrensene:

• Frikortgrensen økes fra 70 000 til 100 000 kroner.
• Grensen for skattefrie ansatte­ rabatter økes fra 8 000 til 10 000 kroner. Får man rabatter utover beløpsgrensen, er det oversky­tende skattepliktig lønnsinntekt.
• Den generelle beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes fra 1 000 til 2 000 kroner. Lønn som er under beløpsgrensen for inn­ rapportering, er skattefri for mottakeren. Overskrides beløps­grensen, er hele utbetalingen skattepliktig.
• Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes fra 4 000 til 10 000 kroner.
• Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes fra 10 000 til 15 000 kroner. Av leieinntekter over grensen, skattlegges 85 prosent.

Andre endringer

I hovedsak holdes skattesatsene uendret, herunder justerings­faktoren på utbytte (1,72). Men personfradraget økes fra 88 250 kroner til 108 550 kroner. Samtidig reduseres maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon. Minstefradraget i lønn reduseres fra 104 450 kroner til 92 000 kroner. Endringen gagner personer med lave inntekter mest, og sikrer at det ikke betales skatt på lønnsinntekter under 200 000 kroner. Da betales bare trygdeavgift.

Salg av overskuddsstrøm fra solcelleanlegg mv. i egen bolig er skattepliktig kapitalinntekt. Regjeringen foreslår en enkel modell for beskatning av salg av overskuddsstrøm i privat bolig, ved å innføre en skattefri beløpsgrense på 15 000 kroner (økt fra 10 000 kroner i hørings­notatet) for slike inntekter. Av det overskytende skattlegges 85 prosent. Av praktiske grunner skattlegges ikke slike inntekter for 2023 og tidligere inntektsår.

Allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai 2024 ble det varslet at den midlertidige ekstra 5 % arbeidsgiveravgiften for lønn over 850 000 avvikles fra og med 1. januar 2025.

Ordningen for ansatteopsjoner i selskaper i oppstart­ og vekstfasen utvides ved at grensen for maksi­malt antall årsverk i selskapet heves fra 50 til 150 årsverk, maksimal balansesum heves fra 80 til 200 MNOK og selskapets alder heves fra maksimalt 10 til 12 år. Endringene forutsetter at EFTAs overvåkningsorgan ESA godkjen­ner utvidelsen.

Adgangen til å kreve fradrag for kost og losji for pendlere bortfaller etter 24 måneder. Det foreslås at denne toårsregelen ikke skal ikke gjelde for pendlere som bor på brakke.

Hva kom ikke i statsbudsjettet?

Ofte er det minst like interessant å merke seg hva som ikke kom i stats­budsjettet, men der mange hadde forventet endringer.

Det fremmes ikke forslag til nye og strengere regler for skattlegging av privat konsum i selskap slik det var foreslått i et høringsnotat fra mai 2022, den såkalte «monsterskatten». Dette gjelder typisk bolig, fritidsbolig, båt, fly eller helikopter som er anskaffet av selskapet, men som brukes av aksjonæren. Vi leser uttalelsene i statsbudsjettet slik at forslaget er lagt i skuffen. Det betyr at dagens regler med uttaksbeskatning av selskapet og utbytte­beskatning av aksjonæren etter det såkalte Storhaugen Invest­ prinsippet, videreføres.

Finansdepartementet har foreslått å avvikle ordningen med skattetrekkskonto, og at skattetrekket i stedet skal betales til Skatteetaten samtidig med lønnsutbetalingen. Det var meningen at den nye ord­ningen skulle tre i kraft fra 2025, men det har vist seg at arbeidsgivere og systemleverandører trenger mer tid til å forberede seg på den nye ordningen. Nye regler vil derfor ikke tre i kraft før fra 2026.

Det ble ikke foreslått noen endringer i fritaksmetoden og aksjonærmodellen. Det foreslås heller ingen endringer i formuesskatten ut over en prisjustert heving av innslagspunktene.

Forslaget i høringsnotatet fra mai 2024 om å innføre en særregel som avskjærer fradrag for tap på kundefordringer mellom nærstående selskaper der fordringen blir stående uoppgjort mer enn 12 måneder, er ikke omtalt i statsbudsjettet. Det er usikkert om departementet vil gå videre med
forslaget, eller om for­slaget er frafalt.