Utsatt ferie ved sykdom

Generelt om retten til ferie
De fleste av oss har, verken mer eller mindre, den lovbestemte retten til 25 virkedager ferie hvert ferieår (kalen­derår). Ettersom ferieloven opererer med seks virkedager i uken, betyr dette ferie i fire uker og en dag i løpet av ett slikt år. En del tariffavtaler gir i tillegg krav på fem ekstra feriedager. Hvis arbeidstaker er over 60 år eller fyller 60 i løpet av ferieåret, gir loven vedkommende et krav på seks ytter­ligere feriedager.

De lovpålagte feriedagene har arbeidstaker både en rett og en plikt til å avvikle. Det er arbeidsgiver som står ansvarlig for at ferien avvikles, og arbeidsgiver kan etter nærmere angitt fremgangsmåte i loven (og med enkelte unntak) også bestemme tids­punktet for ferieavvikling.

Uavhengig av når ferien er planlagt avviklet, kan uforutsette hendelser som sykdom innebære at ferien ikke kan avvikles som planlagt og at arbeids­taker ønsker at det gjøres endringer.

Sykdom før ferien
Dersom arbeidstaker blir helt arbeids­ufør før ferien har startet, kan ved­kommende kreve den planlagte ferien utsatt til senere i ferieåret. Kravet må som vanlig dokumenteres med lege­attest og fremsettes senest på det som i henhold til arbeidstakers arbeidsplan er den siste arbeidsdag før ferien.

En arbeidstaker som før påbegynt ferie vil utsette ferien sin pga. sykdom (ferieloven § 9 (1) første ledd), er nødt til å utsette hele den planlagte ferien. I disse tilfellene gis arbeidstaker således valget mellom å utsette hele den plan­lagte ferien, eller å gjennomføre ferien som planlagt til tross for sykdommen. Med andre ord «fanger bordet» der­som man krever ferien utsatt før den har startet; det er alt eller ingenting (med mindre partene blir enige om en annen ordning i arbeidstakers favør). Dersom hele ferien kreves utsatt, er den ansatte naturlig nok forpliktet til å komme tilbake på jobb etter syke­meldingens utløp. Dette gjelder selv om den opprinnelig avtalte ferieperio­den ikke er avsluttet.

Ettersom det meste av ferien for de fleste er påbegynt og avviklet for i år, antas denne regelen å ha begrenset relevans for mange arbeidsgivere for resten av året. I den grad slik ferie allerede er krevd utsatt i henhold til disse reglene, er det likevel grunn til å peke på at det er arbeidsgivers ansvar (og ofte arbeidstakers ønske) at ferien avvikles innen utgangen av ferieåret. Den omtales likevel ikke ytterligere her. Derimot videreføres mange av tilfellene av sykdom før ferie, inn i ferien. Dette innebærer at arbeidstaker alternativt kan ha rett til å få ferien utsatt etter regelen i ferieloven § 9 (1) annet ledd (se nedenfor) – en regel som er mer anvendt i praksis.

Sykdom i ferien
Dersom arbeidstaker blir arbeidsufør i løpet av ferien (eller sykdommen strekker seg inn i ferien) kan arbeids­taker kreve at et tilsvarende antall feriedager utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.

Inntil 2014 stilte imidlertid loven et krav om at man måtte være syk i minst seks dager av ferien for å kunne kreve ferie utsatt. Denne seksdagers­begrensningen ble da fjernet, slik at arbeidstaker kan kreve ferie utsatt fra og med første sykedag. Det er derfor blitt betydelig enklere for arbeidstaker å kreve ferien utsatt på grunnlag av sykdom, og erfaringsmessig reises slike krav også oftere. Hvis en ar­beidstaker er syk fra og med tirsdag til og med søndag, altså fem virke­dager, kan vedkommende kreve fem feriedager senere på året.

Kun ved egen arbeidsuførhet
Retten til utsatt ferie på grunn av syk­dom gjelder kun ved full egen arbeidsuførhet. Det er altså ikke tilstrekkelig med delvis sykemelding; arbeidstaker må være 100 prosent sykemeldt. Vi­dere gjelder retten bare for egen syk­dom – en arbeidstaker kan ikke kreve ferien utsatt for eksempel på grunnlag av syke barn eller en pleietrengende nærstående.

Det er viktig å understreke at utset­telse av ferie på grunn av sykdom ikke skjer automatisk. Arbeidsgiver har ingen selvstendig plikt til å påse at rettigheten blir utøvd. Retten til ut­satt ferie må kreves aktivt av arbeids­takeren selv.

Nødvendig med legeattest
Kravet om å utsette et antall feriedager grunnet sykdom må fremsettes med legeattest, og leveres til arbeidsgiver etter at ferien er over «uten ugrunnet opphold». Hvor lenge det er akseptabelt å vente, kan variere fra sak til sak, men hvis det går mer enn 14 dager etter tilbakekomst på jobb, bør det kreves en veldig god grunn. Kravet til doku­mentasjon gjennom legeattest gjelder også for arbeidstaker som var bortreist eller i utlandet i ferien, all den tid det er mulig å kontakte en lege der ar­beidstaker befinner seg mens vedkom­mende fortsatt er syk.

Ferie kan i utgangspunktet bare kre­ves erstattet innenfor samme ferieår. Dersom det ikke er mulig å avvikle den utsatte ferien i inneværende år, vil ferien kunne overføres til neste ferieår innenfor de rammene som ellers gjel­der for dette.

Sykepenger og feriepenger
Til slutt minner vi om at arbeids­takers rett til sykepenger ikke påvir­kes av at arbeidsuførhet inntrer i fe­rien. Dersom feriepenger allerede er utbetalt for å dekke ferie i disse da­gene, vil feriepengene dekke lønns­bortfallet dersom ferien avvikles se­nere i tråd med krav om utsettelse. I så fall tilsier god praksis at arbeids­giver eksplisitt understreker overfor arbeidstaker at feriepengene er utbe­talt som planlagt, og at det ikke kom­mer nye feriepenger til utbetaling ved senere ferieavvikling.