Alarmerende om kvaliteten i høyere utdanning

Det er NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – som har gjennomført prosjektet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Eksamen ble gjennomført i mai i år.

Forsøksprosjektet omfattet faget «Årsregnskap og god regnskapsskikk». 12 av 13 studiesteder deltok. Samlede tall viser at andelen med C eller bedre falt fra 50 til 37 prosent sammenlignet med perioden 2012-2014, og at andelen som strøk dobles, fra 12 til 24 prosent.

Store forskjeller mellom skolene

Andelen som fikk karakteren C eller bedre på den enkelt skole varierer fra 70 til 19 prosent. Andelen som stryker varierer fra 0 til 37 prosent.

Sammenlignet med lokal sensur fra årene 2012-2014, er det fem skoler hvor andelen med karakteren C eller bedre øker. Syv skoler kommer dårligere ut, enkelte dramatisk mye dårligere.

- Vi har en kvalitetsutfordring i høyere utdanning, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. Det er helt avgjørende for tilliten til utdanningssystemet at en gitt karakter reflekterer samme kunnskapsnivå, uavhengig av hvilken skole eksamenen er avlagt ved. Vi kan ikke leve med at det er så tilfeldig som funnene i denne undersøkelsen indikerer, sier Hanstad.

Kvalitet fremfor kvantitet

Revisorforeningen mener det er på høy tid å diskutere strammere målstyring i høyere utdanning for å få opp kvaliteten.

- Vi er et land med liten befolkning og begrensede akademiske ressurser. Det er veldig uheldig at høyere utdanning i så stor grad er blitt distriktspolitikk og at vi i tillegg har et finansieringssystem som stimulerer til overetablering av billige generelle bachelorstudier.  For høyskolene er dette business, for studentene blir prisen at de kanskje må slite både med å komme inn på ønsket masterstudium og senere få «drømmejobben», sier Hanstad.

- Dagens system med overkapasitet og fravær av opptakskrav på mange av studiestedene bidrar til fallende kvalitet. Skal vi ha kvalitetsstudier må vi erkjenne at faglige og økonomiske ressurser i fremtiden vil måtte konsentreres til færre institusjoner, sier Hanstad.           

Nøytral sensur og åpenhet er viktig

Revisorforeningen støtter fullt ut det NOKUT nå gjør, og håper uavhengig sensur og større åpenhet blir regelen for alle studieretninger og fag.  

- Det er viktig for tilliten til utdanningssystemet at slike ulikheter i kvalitet avdekkes, og det er bra at departementet og NOKUT nå har tatt tak i dette. Det vil gjøre flere i stand til å gjøre opplyste valg om studiested og studieretning og med det bidra til naturlig seleksjon, avslutter Hanstad.