Avvikende regnskapsår gir bedre regnskapskvalitet

- For de fleste bransjer er det sykluser i virksomheten og det naturlige vil da være at man har regnskapsavslutning på et tidspunkt hvor aktiviteten i virksomheten er lav. Dette tidspunktet er for svært mange virksomheter ikke 31. desember, sier han.

Problemer i handel

Han trekker frem handelsnæringen som et spesielt bra eksempel.

- For mange i handelsnæringen er julemåneden høysesong hvor man naturlig benytter januar og februar til å selge ut sesongens varer før vår- og sommersesongen starter. For mange av disse ville et mer naturlig regnskapsavslutningstidspunkt vært 28. februar eller eventuelt 31. mars.

Det samme vil ifølge Hanstad gjelde for veldig mange andre bransjer hvor det er store sesongvariasjoner.

- Uansett kan det ikke være samfunnsøkonomisk fornuftig å tvinge alle aksjeselskaper inn i "den samme trakten", det vil si selvansgivelsesfrist 31. mai og årsregnskapsfrist 31. juli.

Bedre arbeidsbelastning

Hanstad mener også at det er hevet over enhver tvil at en utvidet adgang til å benytte avvikende regnskapsår vil føre til en bedre fordeling av arbeidsbelastningen over året for revisorer og regnskapsførere.

- Det vil igjen gi økt effektivitet, enda bedre kvalitet og i tillegg kunne bidra til lavere priser. Det kan etter min oppfatning uansett ikke bli verre enn det er i dag.

Årsaken til at Finansdepartementet nå har vendt tommelen ned for avvikende regnskapsår skyldes ifølge Hanstad at de i regnskapslovhøringen utelukkende lyttet til sine underliggende etater og dere påståtte praktiske utfordringer.

- Med dagens teknologi, kan dette umulig være et problem. Det er også interessant å legge merke til at de tilsvarende etatene i Sverige, hvor foretakene kan velge alle måneder i året for regnskapsavslutningstidspunkt, overhode ikke ser de samme praktiske problemene med avvikende regnskapsår, sier han.

Denne saken sto på trykk i Finansavisens bilag "Regnskap - Rådgivning - Revisjon" utgitt 1. september 2017.