Enkelte endringer i regnskapsloven

Finansdepartementet har fremlagt en proposisjon på finansmarkedsområdet som blant annet inneholder enkelte mindre rettelser i regnskapsloven.

Publisert:

Endringer i regnskapsloven § 3-1 og § 3-2 (pkt. 5.2.3 i proposisjonen)

Ved en inkurie var ikke verdipapirutvalgets forslag om endringer i regnskapsloven § 3-2 en del av departementets forslag til lovendringer i Prop. 57 L (2023–2024).

Departementet foreslår endringer i regnskapsloven § 3-2 i tråd med utvalgets forslag for å rette opp dette. Endringene er tilpasninger til nye størrelseskategorier i regnskapsloven § 1-5 og en definisjon av foretak av allmenn interesse i regnskapsloven § 1-6. Departementet foreslår videre endringer i § 3-1 for å hensynta endringene i § 3-2.

Endringene innebærer at det fortsatt følger av § 3-1 tredje ledd, at foretak som avlegger regnskapet etter IFRS eller forenklet IFRS ikke kan benytte unntakene for små foretak fra å utarbeide kontantstrømoppstilling og konsernregnskap.

Endringer i lov om universiteter og høyskoler § 6-6 (pkt. 5.4.3 i proposisjonen)

Lov om universiteter og høyskoler § 6-6 første ledd endres for å ta hensyn til vedtatte endringer i regnskapsloven § 3-1 til: "Private universiteter og høyskoler som er små foretak etter regnskapsloven, skal følge reglene i regnskapsloven for mellomstore foretak. Unntaket fra revisjonsplikten i revisorloven § 2-1, jf. aksjeloven § 7-6, gjelder ikke for private universiteter og høyskoler." 

Endringer i regnskapsloven § 2-5 (pkt. 5.3.3 i proposisjonen) - bærekraftsrapportering for små og mellomstore noterte foretak

Regnskapsloven § 2-5 første ledd annet punktum om at "Morselskap i små og mellomstore konsern som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering, jf. § 2-3 tredje ledd, kan utarbeide den konsoliderte bærekraftsrapporteringen i samsvar med § 2-4 sjette og åttende ledd." oppheves.

Hensikten med bestemmelsen var å åpne for at noterte morselskap i små og mellomstore konsern, som i samsvar med § 2-3 tredje ledd utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i stedet for individuell bærekraftsrapportering, kunne utarbeide den konsoliderte bærekraftsrapporteringen i samsvar med de forenklede reglene for små foretak i § 2-4 sjette og åttende ledd. Blant annet i lys av EU-kommisjonens tolkningsuttalelser publisert i november 2024 er det tvilsomt om dette er i samsvar med EØS-reglene om konsolidert bærekraftsrapportering i direktivet artikkel 29a. 

Små og mellomstore foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS (noterte foretak), skal utarbeide bærekraftsrapportering(*) (regnskapsloven § 2-3 første ledd). Etter endringen har slike foretak følgende alternativer:

  • Individuell bærekraftsrapportering i samsvar med de forenklede reglene for små foretak i § 2-4 sjette og åttende ledd 
  • Konsoldert bærekraftsrapportering etter samme regler som store foretak

 (*) Kravet til bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak som er noterte foretak gjelder i utgangspunktet fra regnskapsår som starter 1. januar 2026 eller senere. For regnskapsår som begynner før 1. januar 2028 kan små og mellomstore foretak som er noterte foretak beslutte ikke å ta inn bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3 i årsberetningen. Foretaket skal i så fall gi en kort erklæring i årsberetningen om hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt.

Enkelte presiseringer i pkt. 5.3.3 i proposisjonen

Departementet legger til grunn at forenklingene i regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 6, jf. regnskapsloven § 2-4 sjette til åttende ledd, kun gjelder for rapportering på selskapsnivå, jf. at det ikke er gitt tilsvarende forenklinger i regnskapsdirektivet artikkel 29a om konsolidert bærekraftsrapportering.

  • Etter departementets vurdering kan derfor ikke mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak og egenforsikringsforetak for gjenforsikringsforetak som er morselskap i store konsern, og som derfor skal utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering, jf. regnskapsloven § 2-3 annet ledd, etter direktivreglene benytte forenklingene i regnskapsloven § 2-4 sjette til åttende ledd.
  • Departementet legger til grunn at dette allerede følger av regnskapsloven, jf. at det følger av lovens § 2-5 første ledd første punktum at den konsoliderte bærekraftsrapporteringen skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i § 2-4 første til femte ledd.

Departementet la i Prop. 57 L (2023–2024) til grunn at kravet om at morselskap i store konsern skal utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering etter direktivet artikkel 29a gjelder uavhengig av om et morselskap i stort konsern er unntatt fra krav om å utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven.

  • I lys av tolkningsuttalelser fra EU-kommisjonen legger departementet nå til grunn at grunn at morselskap i store konsern som i medhold av regnskapsloven § 3-2 femte ledd ikke utarbeider konsernregnskap fordi samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, eller samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3-8, ikke må utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering.