Kontroll og finansiell rapportering i kommunene må styrkes

Kommunelovutvalget har gjort et omfattende arbeid og gjennomgått store deler av den kommunale forvaltning og organisering. Likevel er det viktige deler som har fått lite fokus. Dette gjelder temaer innenfor økonomistyring, regnskap og kontroll.

- Departementet bør nå starte et arbeid her, sier fagdirektør Harald Brandsås i Revisorforeningen.

Kommuneregnskapet har mange interessenter

- Vi mener at det er nødvendig med en utredning av regnskapsavleggelsen etter kommuneloven. I utredningen drøftes bruken av regnskap i forhold til kommunestyrets behov. Dette er en gammeldags tankegang. Det er kommunestyret som vedtar regnskapet, og det er en stor gruppe andre interessenter som skal bruke det. Og det er behovene til disse brukerne, som ikke selv kan stille krav til og be om informasjon fra regnskapet, som må være utgangspunkt for reguleringen, sier Brandsås. 

Det finnes mange interessenter til kommuneregnskapet. Revisorforeningen mener disse gruppene må identifiseres, deres behov klargjøres og at man deretter utformer regnskapsregler. 

-Interessentene forventer regnskapsrapportering som gir brukerne god innsikt i virksomheten og den finansielle situasjon. Regnskapet er ikke bare et middel for budsjettkontroll, sier Brandsås. 

Kravene til kompetanse og tilsyn må styrkes

- Det er også litt underlig at det er etablert lovbestemt, statlig godkjenning, tilsyn og kvalitetskontroll av revisorer som reviderer private foretak, mens det for offentlig revisjon kun er foreningsbaserte ordninger. Hensynet til brukerne av revisors tjenester i offentlig og privat sektor er ikke ulike og skulle tilsi at kravene til kompetanse og tilsyn er de samme, sier Brandsås. 

- For at det skal skje en reell kvalitetsvurdering av revisors arbeid og med konsekvenser om kvaliteten ikke er tilfredsstillende, bør det stilles krav om statsautorisert revisor og at Finanstilsynet fører kontroll også med denne del av de statsautoriserte revisorers yrkesutøvelse, avslutter Brandsås.