Forfeilet kritikk mot avvikling av krav til årsberetning i små foretak
I Norge bør vi bruke ressursene til å utvikle rapporteringen av samfunnsansvar for selskaper hvor informasjonen etterspørres. For små foretak er kostnadene vesentlig større enn nytten. Så enkelt er det, mener Revisorforeningen.
Det pågår en interessant debatt i DNs spalter om rapportering av samfunnsansvar. I DN 19. desember uttrykker Professor Ola Mestad og advokat Frode Elgesem bekymring for at norske små foretak har fått fritak for plikten til å utarbeide årsberetning, og med det rapportering av samfunnsansvar. Den 16. desember skriver førsteamanuensis Even Fallan kritisk om dem som etterlyser bedre samfunnsansvarsrapportering fra store foretak.
Kritikken fra Mestad og Elgesem mot fjerning av krav til årsberetning for små foretak, med henvisning til anbefalingene fra OECD og FN, er forfeilet. Retningslinjene det vises til gjelder multinasjonale selskaper. Små foretak, som vi i Norge har flest av, skal ha helt andre krav til rapportering. Det forstår de fleste. Også i EU er de fleste små foretak fritatt for å utarbeide årsberetning. Regjeringen og stortingsflertallet fortjener ros for grepene som er gjort, ikke kritikk.
Når det gjelder Fallans kritikk, er det grunn til å minne om at disse endringene er kommet på plass etter ønsker fra brukerne om mer komplett selskapsrapportering, samt krav fra EU. Det er i denne sammenheng interessant at de største norske selskapene har utviklet rapporteringen om samfunnsansvar til tross for at EU-direktivet ennå ikke er gjennomført i norsk lovgivning. Det er en utvikling som vil fortsette.
I Norge bør vi bruke ressursene til å utvikle rapporteringen av samfunnsansvar for selskaper hvor informasjonen etterspørres. For små foretak er kostnadene vesentlig større enn nytten. Så enkelt er det.
Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 23. desember 2017.