Forslaget til ny regnskapsførerlov

Regnskapsførerbransjen har gjennomgått store endringer siden vi fikk regnskapsførerloven i 1993. Særlig har ny teknologi påvirket bransjen sterkt. Revisor- og regnskapsførerlovutvalget forventer at automatiseringen av regnskapsproduksjonen vil fortsette i økende tempo og at markedet for regnskapsførertjenester endres i tråd med dette.

Lovens virkeområde er uendret

Regnskapsførerloven skal fortsatt være basert på minstekrav til yrkesutøvernes kvalifikasjoner og skikkethet. Lovens virkeområde foreslås i hovedsak videreført. Gjeldende lov er i stor grad rettet mot den enkelte autoriserte regnskapsfører. Nå skal reguleringen i større grad rettes inn mot regnskapsforetakene. Loven blir dermed bedre tilpasset hvordan regnskapsførervirksomhet drives i praksis.

 – Jeg mener dette er en god tilnærming og regulering på et fornuftig nivå, sier adm. direktør Per Hanstad, som har vært Revisorforeningens representant i utvalget. Nettopp fordi utviklingen går så fort, er det gode grunner til å holde fast ved en overordnet regulering som utfylles blant annet gjennom bransjestandarden for god regnskapsføringsskikk.

To års praksis er tilstrekkelig

Utvalget foreslår at en relevant bachelorutdanning fortsatt skal være minstekrav for å få autorisasjon som regnskapsfører. Et flertall i utvalget går inn for å øke praksiskravet fra to til tre år for bachelorutdannede. Søkere med relevant mastergrad, skal fortsatt kun måtte ha to års praksis.

– Revisorforeningen mener at to års praksis fortsatt er et tilstrekkelig minstekrav for alle. Jeg har derfor, sammen med tre av de andre utvalgsmedlemmene fremmet et mindretallsforslag om dette, sier Hanstad.

Revisorer burde kunne drive regnskapsføring uten separat autorisasjon

Revisorer skal fortsatt få autorisasjon som regnskapsfører på grunnlag av sin revisorutdanning og praksis fra revisjon. Vi mener imidlertid at godkjente revisorer og revisjonsselskaper bør få adgang til å drive regnskapsføring og være oppdragsansvarlig regnskapsfører uten å måtte søke om separat autorisasjon etter regnskapsførerloven.

– Denne dobbeltautorisasjonen er en unødvendig byråkratisering som etter vår oppfatning ikke er saklig begrunnet. Vi ønsker forenkling, og jeg har derfor fremmet et mindretallsforslag om dette sammen med tre av utvalgets øvrige medlemmer, sier Hanstad.

Vi støtter forslaget om å gjøre etterutdanningskravene for regnskapsførere mer fleksible. På samme måte som i forslaget til ny revisorlov, vil utvalget fjerne krav til et spesifikt antall timer etterutdanning innenfor enkelte fagemner. For revisorer fører det til at etterutdanningen i enda større grad kan samordnes med kravene i revisorloven.

Ikke lenger krav til at daglig leder i regnskapsførerforetak må være autorisert

Krav om at daglig leder i et regnskapsselskap må være autorisert regnskapsfører har vært en ulempe både for revisjonsselskaper og en del andre selskaper som både driver regnskapsføring og annen virksomhet.

– Dette er positivt for revisorer som også driver med regnskapsføring. Krav om autorisasjon knyttes nå først og fremst til den som har oppdragsansvar og den som utpekes til å ha et særlig ansvar for kvalitetsstyringen i regnskapsforetaket, sier Hanstad.

Tittelen bør fortsatt være autorisert regnskapsfører

Flertallet i utvalget går inn for å endre regnskapsførertittelen fra «autorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsfører».

– Revisorforeningen har markert tydelig motstand mot dette forslaget. Autorisert regnskapsfører er en vel innarbeidet tittel som er godt kjent blant brukerne av regnskapsførernes tjenester. Det er også svært viktig å opprettholde klart adskilte titler for ikke å svekke forståelsen av at det er to helt fundamentalt ulike roller vi her snakker om.  Jeg har derfor, sammen med tre av utvalgets øvrige medlemmer, fremmet et mindretallsforslag om å beholde tittelen «autorisert regnskapsfører», avslutter Hanstad.