Underlig at ikke DNB fulgte bedre med i Luxembourg
– Banken opplyser selv at de har gode rutiner og de høyeste standarder for oppfølging internt i eget selskap. Da er det å forvente at de følger bedre med, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.
Det er Aftenposten som i dag omtaler redegjørelsen fra styret i DNB om bankens Luxembourgkontors rolle i den såkalte Panama papers-saken. En ansatt i Luxembourg skal ha fungert som både intern revisor og tilrettelegger for etablering av selskaper i skatteparadiser. Det fremkommer at den interne konsernrevisjonen i Norge ved flere anledninger ble orientert om praksisen, tilsynelatende uten at den foretok seg noe.
Vi gjengir nedenfor Per Hanstads uttalelser i dagens Aftenposten.
Burde fulgt bedre med
– Det er rart at internrevisjonen i DNB ikke har fulgt bedre med på det som skjedde i Luxembourg. Finansvirksomhet i Luxembourg har jo alltid vært et område som det har vært et stort fokus på, med mange diskusjoner om hva som foregår der, sier Per Hanstad til Aftenposten.
– Det ville det nok være naturlig med et større fokus på denne delen av virksomheten, sier han.
Styret og konsernledelsens ansvar
– Ut fra redegjørelsen er det litt vanskelig å forstå om ledelsen i DNB mener at det er internrevisjonen som har ansvaret for at de ikke har fått nødvendig informasjon, sier Hanstad, men fastslår:
– Det er uansett ingen tvil om at det er styret og konsernledelsen i DNB som har ansvaret. Og når du leser DNBs egen rapport om eierstyring og selskapsledelse kan det se ut som om de har det aller beste system for oppfølging av eget selskap, de aller beste intensjoner.
– Er praksisen så åpenbart i strid med bankens og norske myndigheters retningslinjer, at det burde vært fanget opp?
– Jeg vet ikke. Fordi jeg ikke vet hva som var retningslinjene. Det kommer helt an på hva banken selv har sagt, instruksjonene som er gitt til internrevisjonen. Men i den grad man mener at man ikke skulle drevet med dette er det uansett ledelsens ansvar at det ikke ble gjort noe.
– Det er derfor svært interessant at banken i 2014 fikk spørsmål om praksisen, og at de svarte nei, sier Hanstad.
Det finnes klare, overordnede regler for internrevisjon, men det er opp til selskapenes styrer å formulere oppgavene i detalj.
- Gjennom børsreglementet har børsnoterte selskaper plikt til å følge anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
- I kapittel 10 her står det at styret skal påse at selskapet har god nok internkontroll, og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet.
- Det heter også at internkontroll og systemer bør omfatte selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Og at styret årlig bør foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og internkontroll.
- I kommentaren til reglementet heter det at internkontroll omfatter retningslinjer, prosesser, oppgaver, adferd og andre forhold, som bidrar til å sikre at selskapet opererer i samsvar med relevante lover, forskrifter og interne retningslinjer for virksomheten, herunder selskapets verdier og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
- Styret skal også årlig foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontroll. I tillegg, i selskaper med internrevisjon, må det være etablert et system for at styret kan motta rapporter regelmessig og ved behov.
Ikke i tråd med beste praksis
– At en person har vært både revisor og tilrettelegger, burde det i seg selv fått klokkene til å ringe?
– Det er i alle fall en veldig uvanlig måte å organisere en intern revisjon på. Det er neppe en god måte å organisere det på. Beste praksis i dag er at intern revisjonen rapporterer direkte til styret og er uavhengig av ledelsen, sier Hanstad.