Over 500 på Revisortreffet
Ingen av Revisorforeningens arrangementer samler flere unge enn Revisortreffet, som nå har etablert seg som en av de viktigste møteplassene i bransjen.
Årets store happening, Revisortreffet, gikk av stabelen på «The hub» i Oslo 5. juni, med et spennende faglig program, sosial mingling, god mat og mye gøy. Alt stødig ledet av Øyvind Rafto fra trioen raske menn. Kvelden ble avrundet med en fantastisk intimkonsert med Ramon.
På revisortreffet løftes de store spørsmålene, bransjetrender, teknologi/KI og bærekraft – alt satt inn i en ramme som gir deltakerne langt mer enn faglig oppdatering. Det er en arena hvor hele bransjen samles og hvor alle bidrar – korts sagt en dugnad.
Temaene i år var disse:
Megatrender
Cecilie Hellestveit fra Folkerettsinstituttet satte tonen med en høyaktuell analyse av dagens krevende og uforutsigbare geopolitiske bakteppe, med kriger, handelskonflikt, stormaktrivalisering og globale organisasjoner som ikke lenger fungerer slik vi er vant til.
- Vi er på vei inn i en tidsalder hvor prediksjon ikke lenger er mulig. I alle fall ikke de nærmeste 4-5 årene, slo hun fast.
Torbjørn Røe Isaksen, politisk redaktør i E24 og tidligere stortingsrepresentant og statsråd for Høyre, fulgte opp med temaet tillit og medienes rolle, om åpenhet og pardoksene.
- Tillitssamfunnet og demokrati er mer enn å kunne stemme. Det er samspillet, og tillit til institusjonene som er viktig. Og alle vil tjene på åpenhet selv om det isolert kan bidra til svekket tillit på kort sikt, sa han blant annet.
Fra bransjen bidro tidligere EY-sjef Erik Mamelund og PwC-sjef Leif Arne Jensen.
Mamelund inngang var revisjon i det 21. århundre – verdien av scanariotenkning, historisk kontekst, KI og revisors rolle i en urolig verden. Lineær tenkning fører til tunnelsyn, slo han fast.
- Revisor bidrar til å redusere assymetrisk informasjon. Det er enormt mye kunnskap i revisjonsselskapene, og denne kunnskapen må komme næringslivet til gode, sa Mamelund, før han henvendte seg til publikum. – Dere representerer fremtiden, og har mye å bidra med for å gjøre verden bedre.
Leif Arne Jensen fulgte opp. – De lineære verdikjedene utfordres. Vi må tenke nytt om hvordan vi skal adressere de grunnleggende menneskelige behovene og økosystemene.
- Det må jobbes på tvers. Vi får et helt annet interessentbilde, og flere interessenter blir viktige for å løse viktige oppgaver. Og den magiske ingrediensen er tillit. Tar vi den vekk, klarer vi ikke å ta ut potensialet i KI, advarte han.
Bærekraftsbølgen
Tama var bærekraftsrapportering, CSRD og EU-kommisjonens Omnibus. Blir bærekraft nå ofret for konkurransekraft og vekst? Og hvordan bruke bærkraftsrapportering som konkurransefortrinn og ikke bare en complianceøvelse?
Denne delen ble innledet med en diskusjon om bærekraftsrapporteringen i Equinor, hvor EYs Reidun Mjølsnes og selskapets bærekraftsansvarlige deltok. Deretter tok Revisorforeningens Sissel Riise oss gjennom hovedtrekkene i EUs Omnibus og den frivillige bærekraftsstandarden VSME. Finansdepartementet har nå oversatt standarden til norsk, og alle rapporteringspunkter er komprimert ned på syv sider.
Neste ut var tech-selskapet ReMarkable, som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av bærekraft. Selskapet bruker sin revisor aktivt, og fremhever viktigheten og verdien av den tverrfaglige kompetansen hos revisjonsselskapene .
- Med alt dette på plass, er dere bare en sykt verdifull rådgiver og bidragsyter, sa Magnus Gravem, som leder bærekraftsarbeidet i ReMarkable.
Seansen ble avrundet med en samtale mellom adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen og NHO-sjefen Ole-Erik Almlid.
- Vi må gjøre det til business å rapportere. Det er helt enkelt business i å forstå og tenke bærekraft, sa Almlid, som også kunne opplyse at han elsker revisorer. – Dere har overblikk, kunnskap om verdikjedene, og er veldig viktige for omstillingen.
KI-skjelvet
I denne sekvensen fikk vi nærmere innblikk i hvordan KPMG, BDO, EY og Deloitte jobber med KI i dag og hvilke tanker de gjør seg om utviklingen fremover.
Eivind Berge og Synnøve Mjølhus i Deloitte utdypet i «Revisjon anno 2035».
Vi blir ikke mindre viktige. Tvert imot. Måten vi jobber på vil endres. Kontinuerlig revisjon gjennom året blir selskapenes pulsklokke. Vi vil se økt omfang av automatisk datainnhenting og mer IT-revisjon.
I 2035 vil vi se:
- Økt effektivitet og lavere kostnader med samme eller bedre kvalitet
- Skifte til mer rådgivning
- Mer kundekontakt
Det blir mer teknologi og AI-kompetanse blant revisorer. Men viktigst av alt: Kjernen i revisjon er profesjonell skepsis. Det kommer det fortsatt til å være.