Skattemelding og opplysningsplikt
Når du leverer skattemeldingen, må du tenke gjennom din eller selskapets opplysningsplikt. Det gjelder særlig der det er kompliserte skatteforhold eller det skjer enkeltstående hendelser hvor det kan være tvil om skattemessig behandling.
Oppnår du en skattefordel som følge av brudd på opplysningsplikten, risikerer du tilleggsskatt.
Skatteforvaltningsloven stiller krav om at den som leverer skattemeldingen, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Skattyter skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og har plikt til å varsle skattemyndighetene om feil.
Av samme lov følger at tilleggsskatt ilegges den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktig opplysning når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.
Uriktige opplysninger er gitt når opplysningen ikke stemmer med de faktiske forholdene. Ufullstendige opplysninger er gitt når skattyter etter en objektiv vurdering ikke har gitt de opplysningene han burde ha gitt.
Det er opplysningsplikten som er det sentrale. Skattyter får ikke tilleggsskatt om en skattebestemmelse er vurdert feil, forutsatt at relevante opplysninger om de faktiske forhold er gitt.
Det er skattemyndigheten som må bevise at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Skattekontoret må videre bevise at opplysningssvikten har ført til eller kan føre til en skattefordel. Beviskravet er at det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt. Det vi si et vesentlig skjerpet krav i forhold til alminnelig sannsynlighetsovervekt. I enkelte saker der inntekten er fastsatt ved skjønn, har det resultert i at fastsettingen er opprettholdt, men ilagt tilleggsskatt er opphevet.
Innholdet i opplysningene
Opplysningene du gir, må ha et innhold som gjør at skattekontoret blir klar over problemstillingen slik at de kan ta stilling til spørsmålet, eventuelt be om ytterligere opplysninger. Opplysninger gitt på en fordekt, tilpasset eller uklar måte vil kunne anses som en opplysningssvikt. Det samme vil det være om du holder tilbake opplysninger.
Det er viktig å være klar over at det ikke er tilstrekkelig å ha gitt opplysningene i tidligere års skattemelding. Opplysningsplikten skal være oppfylt i skattemeldingen for det år beskatningen gjelder.
Opplysningen kan gis i vedlegg til skattemeldingen. Etter innlevering kan du også ettersende opplysninger, men om du gjør det etter å ha blitt kjent med skattekontorets varslede kontroll, vil det kunne være å anse som en opplysningssvikt.
Unnskyldelige forhold
Tilleggsskatt skal ikke ilegges om det foreligger unnskyldelige forhold. Det må da være en sammenheng med skattyters forhold og opplysningssvikten. Det kan skyldesalder, sykdom, uerfarenhet med økonomiske forhold mv.
Tar du feil av skattereglene eller annen rettsvillfarelse, er det normalt ikke unnskyldelig.
Har du påberopt deg et unnskyldelig forhold, må skattekontoret for å ilegge tilleggsskatt bevise med klar sannsynlighetsovervekt at det unnskyldelige forholdet ikke har vært årsaken til opplysningssvikten.
Tilleggsskatt skal heller ikke ilegges når riktige og fullstendige opplysninger er forhåndsutfylt i skattemeldingen, når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil eller ved frivillig retting.
Satser for tilleggsskatt
Ordinær tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skatten som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være 10 % når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver mv.
Ved grove skatteunndragelser kan det ilegges såkalt skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 %. Satsene kommer i tillegg til ordinær tilleggsskatt.
Særlige forhold
Der et selskap får ny eier, vil et skattemessig underskudd på visse vilkår kunne falle bort. Velger et slikt selskap likevel å fremføre underskuddet i skattemeldingen uten å gi nærmere opplysninger, vil det kunne anses som en opplysningssvikt og tilleggsskatt vil kunne ilegges. Det er viktig å være klar over at tilleggsskatt da kan ilegges uavhengig av om det fremførbare underskuddet er benyttet til fradrag av selskapet selv eller av annet konsernselskap.
Det har vært praksis at skattyter får kompensasjon for lang saksbehandlingstid i skatteklagenemnda ved at satsen for tilleggsskatt reduseres eller settes til null. Det vedtatt å endre måten kompensasjonen utmåles på ved at denne settes til et fast beløp, uavhengig av tilleggsskattens størrelse. Det foreslås at kompensasjonen skal gis med halvannet rettsgebyr (1 864 kroner) pr. måned fra varsel om tilleggsskatt er sendt, og frem til saken er avgjort. Dette vil utgjøre 22 368 kroner pr. år. Endringen får virkning fra 1. januar 2024.