Bærekraftsrapportering

Rapportering er i kjernen av revisors oppdrag og du som revisor er godt kjent med krav og standarder for tradisjonell finansiell rapportering. Med økt vekt på bærekraftshensyn har det de siste årene blitt stadig mer diskusjon rundt såkalt «ikke-finansiell» rapportering. Ikke-finansiell rapportering er ikke et nytt fenomen, men ettersom bærekraft har blitt stadig viktigere for næringslivet, interessenter og brukere av rapporteringen, har ikke-finansiell rapportering gått fra å være en ren kommunikasjonsøvelse til å bli en del av vesentlig foretaksinformasjon.

Bærekraft har tradisjonelt vært definert som «ikke-finansiell» rapportering og bedriftene som har rapportert bærekraftsinformasjon har gjort dette i egne rapporter eller vedlegg som ikke nødvendigvis har hatt noen forbindelse til den tradisjonelle finansielle rapporteringen.

Begrepet «ikke-finansiell» er kanskje ikke helt presist, og opplysninger som normalt inkluderes her har også av og til et finansielt innslag. Noen bruker begrepet «ekstra-finansiell» som et alternativ. Vi har beholdt «ikke-finansiell» da det er dette som brukes internasjonalt.

Her kan du lese mer om klimarisiko og rapportering.

Ettersom bærekraft blir viktigere for kunder, markeder, leverandører, myndigheter og andre interessenter minsker skillet mellom finansiell og ikke-finansiell. Stadig flere bedrifter ser nå at bærekraft får direkte betydning for deres finansielle situasjon. Da kan det være relevant å inkludere bærekraft også i den finansielle rapporteringen.

En utfordring for bærekraftsrapporteringen er mangel på standardisering. Det har vært opp til den enkelte bedrift å velge et av de mange frivillige rammeverkene som eksisterer i markedet. I løpet av 2020 annonserte både IFRS Foundation og EU at de skal jobbe med en rapporteringsstandard for ikke-finansiell rapportering. En standardisering vil gjøre det enklere for bedrifter å gjøre god rapportering og enklere for revisor å gjennomføre revisjon av rapporteringen.

Norsk regulering

I Norge er kravene til ikke-finansiell rapportering beskrevet i regnskapsloven § 3-3 og spesielt regnskapsloven §3-3a (Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak) og §3-3c (Redegjørelse om samfunnsansvar). Regnskapsloven § 3-3a stiller krav til at omfattede virksomheter gir opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. Derutover skal det gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. Regnskapslovens særskilte avsnitt om samfunnsansvar § 3-3c ble tilføyd i 2013 og senere oppdatert, men kan ikke sies å møte dagens behov for ikke-finansiell rapportering. Regnskapsloven stiller ingen særskilte krav til bruk av rammeverk for rapporteringen. Redegjørelsen knyttet til samfunnsansvar kan gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og foretaket har plikt til å levere årsberetning, skal det opplyses i årsberetningen hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig.. 

Storbritannia, Sveits og New Zealand har annonsert at de vil innføre et krav om klimarisikorapportering i tråd med anbefalingene fra TCFD, men det har foreløpig ikke vært konkretisert i Norge. Det regjeringsoppnevnte Klimarisikoutvalget publiserte i desember 2018 sin rapport om klimarisiko og norsk økonomi (NOU 2018: 17).

Norsk Regnskapsstandard (NRS) har også inkludert anbefalinger om bærekraft/samfunnsansvar i årsberetningen (NRS16 - Årsberetningen). De mest aktuelle punktene i denne kontekst er 2.10.1 - 2.10.3. Standarden gjelder for alle foretak som etter regnskapsloven skal avgi årsberetning, herunder norske selskap som utarbeider konsernregnskap og eventuelt selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS).

Standarden gjelder også for små foretak som frivillig velger å avgi årsberetning i samsvar med kravene i regnskapsloven § 3-3a.

Europeisk regulering

Regnskapsdirektivet (2013/34/EU) danner grunnlaget for reguleringen av rapportering i EU, og endringsdirektivet for ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU) definerer hvordan den ikke-finansielle rapporteringen skal se ut. 

EU har lansert et forslag om nytt rapporteringsdirektiv for ikke-finansiell rapportering. Forslaget har fått navnet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Les mer om CSRD på fanen under.

EU har siden 2017 jobbet med et stort teknisk arbeid knyttet til et klassifiseringssystem – en taksonomi – for bærekraftige aktiviteter. Målet har vært å ha et teknisk kriteriesett som definerer hva som er bærekraftig. Denne taksonomien vil få store konsekvenser for rapporteringen, ettersom den vil pålegge de berørte foretakene å rapportere hvor mye av deres aktiviteter og investeringer som kan klassifiseres som bærekraftig.

Som en del av EUs arbeid med bærekraftig finans, ser EU-kommisjonen på hvordan ikke-finansiell rapportering kan styrkes og standardiseres. I EU er det direktivet for ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU) - ofte forkortet NFRD - som gjelder idag og fortsatt regulerer rapporteringskravene. EU lanserte i April 2021 et direktivforslag, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Ler mer om CSRD nedenfor.

EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group), et organ som gir råd til EU-kommisjonen om selskapsrapportering, fikk i juni 2020 i oppdrag å utrede mulighetene for en europeisk standard for ikke-finansiell rapportering. I mars 2021 leverte EFRAG sine anbefalinger og forslag til det videre arbeidet. EFRAG anbefalte samtidig at deres mandat utvides til å inkludere utviklingen av en slik standard og oppfølgingen av denne. EFRAG arbeider nå med høringsutkast av alle aktuelle standarder.

Utvalgte hovedpunkter fra EFRAGs rapport

• Bærekraftsrapportering må styrkes for å bidra til EUs grønne giv og arbeidet med bærekraftig finans
• To overordnede prinsipper for standardiseringsarbeidet
  • Utvidet interessentbegrep som vurderer både finansiell og miljømessig og sosial vesentlighet
  • Prinsippbasert regulatorisk tilnærming

• Byggeklosser i arbeidet med ikke-finansiell rapportering
  • Støtte omstillingen av Europa og sikre standardisering i bærekraftsrapporteringen.
  • Bygge på og bidra til internasjonal standardisering og harmonisering av bærekraftsrapporteringen.
  • Adressere spesifikke utfordringer i finansnæringen knyttet til informasjonsinnhenting og indirekte rapporteringskrav.
  • Inkludere små og mellomstore bedrifter i rapporteringsarbeidet.
  • Støtte sektorspesifikk rapportering.
  • Anerkjenne immaterielle faktorer i rapporteringen.

Her kan du lese Revisorforeningens oppsummering av EFRAGs anbefalinger og forslag (Word-dokument).

CSRD

EU-kommisjonen lanserte i april 2021 et forslag til nytt rapporteringsdirektiv for bærekraft kalt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).

Bakgrunn

Bakgrunnen for forslaget om nytt direktiv bygger på en konsekvensutredning fra EU-kommisjonen. Utvalgte hovedpunkter:

• Informasjonen rapportert under NFRD har ikke oppfylt kravene brukerne av disse rapportene stiller. Brukerne er her definert til å være investorer, sivilsamfunn eller andre interessenter.

• Informasjonen har ikke i tilstrekkelig grad vært relevant, sammenlignbar eller troverdig nok. Kravene fremtidige brukere stiller til ikke-finansiell rapportering er forventet å øke i omfang, og med tiden vil dermed disse problemene intensiveres.

• Mangelen på ikke-finansiell rapportering av høy kvalitet bidrar til investeringsrisiko og innskrenker kapitalstrømmen for gode bærekraftige prosjekter. Det oppstår også økt avstand i ansvarlighetsforholdet mellom selskap og samfunn.

• Rapporterende selskaper pådrar seg unødvendige kostnader grunnet usikkerheten om hva de skal rapportere, samt uvissheten om hva interessenter lurer på angående selskapet. Stor grad av fleksibilitet og fraværet av klare retningslinjer i NFRD er noen av grunnene til dette.

• Utvalget av rapporteringsstandarder og veiledninger selskaper kan benytte seg av når det kommer til ikke-finansiell rapportering oppleves som overveldende. Dette hindrer sammenlignbarhet over tid og fører til mangel på felles tilslutning om hvilket rammeverk selskaper bør benytte.

Oversikt over hovedpunkter i forslaget

EU går mange av kravene brukerne har i møte når de lanserer nytt bærekraftig rapporteringsdirektiv. Støtten kommer også fra skaperne av de mest kjente rammeverkene for bærekraftsrapportering som GRI, CDSB og CDP.

CSRD vil til forskjell fra direktivet om ikke-finansiell-rapportering (2014/95/EU) ha et krav om attestasjon. Det legges i første omgang opp til attestasjon med moderat sikkerhet.  På sikt er målet at kravet til sikkerhet sidestilles for både finansiell og ikke-finansiell informasjon. 

Forslaget legger opp til at medlemslandene selv kan bestemme om andre enn revisor kan stå for attestasjonen.

Ifølge EU rapporterer i dag rundt 11 600 selskaper under direktivet om ikke-finansiell rapportering. Med CSRD vil omfanget øke til rundt 49 000.

Kravene om rapportering vil ikke gjelde for små og mellomstore foretak med mindre de er notert på en europeisk børs. Vekstbørser som Euronext Growth Oslo er unntatt fra forslaget. Små og mellomstore selskaper som ønsker det vil få mulighet til å rapportere basert på en forenklet versjon av CSRD. Argumentasjonen bak dette er at små og mellomstore selskaper ofte møter krav om bærekraftsinformasjon fra banker eller i forbindelse med anbud.

Europaparlamentet og medlemslandene skal fremover forhandle lovgivende tekst basert på forslaget. Parallelt med dette vil EFRAG utarbeide utkast til standarder som forventes å være klart medio 2022.

Samarbeid med Global Reporting Iniative

EFRAGs arbeidsgruppe PTS-ESRS jobber med utviklingen av en felles europeisk standard for bærekraftsrapportering. De signerte i starten av juli en samarbeidsavtale med den kjente kommersielle standardsetteren Global Reporting Initiative (GRI). GRI-standardene er det mest brukte rammeverket for bærekraftsrapportering i Europa i dag. Tanken er at de to organisasjonene sammen skal skyte fart på utviklingen av en felles europeisk standard, samt at samarbeidet skal bidra til samkjøring av bærekraftsrapportering internasjonalt på sikt.

EFRAG er veldig positive til flere samarbeider med aktuelle internasjonale aktører i fremtiden, herunder også IFRS Foundation. IFRS Foundation er i startfasen med å utvikle en internasjonal standard for bærekraftsrapportering. Les EFRAGs pressemelding fra 8. juli.

Bærekraftsrapportering er, som tradisjonell finansiell rapportering, viktig for å øke åpenhet, troverdighet og tillit i næringslivet. Bærekraftsrapportering, spesielt innenfor miljø og klima, har vært med på å drive utviklingen av bærekraft i næringslivet. Nå etterlyses det at revisor bekrefter opplysningene eller uttaler seg dersom bedriften ikke har rapportert. Revisors involvering vil gi bedre rapportering.

Samtidig bidrar bærekraftsrapportering til positive utslag i den enkelte bedrift. Bærekraftsrapporteringen bidrar til å iverksette prosesser som er nødvendige for å skape en mer bærekraftig forretningsmodell.

Bærekraftsrapportering bidrar til:

• Bedre risikostyring – det er enklere for bedriften å identifisere risiko og iverksette risikohåndtering etter god bærekraftsrapportering.
• Kostnadskutt og besparelser – ved identifisering av risikoer og effektiviseringspotensial kan bedriften kutte i utgifter.
• Bedre beslutningsprosesser – bærekraftsrapporteringen synliggjør relevante mål og KPIer. Når man rapporterer mål og om man har nådd etablerte mål, forsterker det innsatsen på bærekraft. Dette kan igjen gjøre det enklere å kutte i klimagassutslipp eller redusere bedriftens fotavtrykk.
• Tillit blant interessenter – Bærekraftsrapporteringen gjør at interessenter og kunder kan følge aktiviteten til bedriften og få et bedre bilde av bærekraft i forretningsmodellen. Dette styrker kunderelasjonen. Samtidig bidrar dette til å tiltrekke seg dyktige medarbeidere og holde på ansatte.

For at bærekraftsrapporteringen skal bli nyttig for bedriften både internt og eksternt er det viktig at prosessen gjennomføres på en god måte. Her kan revisor bidra for å sikre god rapportering.

Hvordan skal bedriften gjennomføre bærekraftsrapporteringen?

Viktige prinsipper i god bærekraftsrapportering:

• Vesentlighet: Informasjonen som rapporteres må være vesentlig for interessentene. Engasjer interessenter i prosessen og gjennomfør vesentlighetsanalyse
• Nøyaktighet: Rapporten skal være nøyaktig og være detaljert nok til at interessentene kan gjøre en realistisk vurdering av resultatene. Definer måle- og datapunkter som er forståelige og relevante.
• Balanse: Rapporten skal reflektere både positive og negative bærekraftsbelastninger for bedriften og gi et totalt bilde av bedriftens fotavtrykk
• Tydelighet: Informasjonen i rapporten skal være forståelig og tilgjengelig for interessentene som skal bruke rapporten
• Sammenlignbarhet: Vær konsekvent i rapporteringsmåte og –form. Det skal være mulig for interessentene å analysere og vurdere endringer av resultater over tid
• Pålitelighet: Informasjonen som presenteres i rapporten skal være etterprøvbar. Dataen skal samles og settes sammen på en måte som gjør det mulig å vurdere kvaliteten og vesentligheten av informasjon.
• Punktlighet: Bærekraftsrapporten publiseres til samme tid hvert år, sammen med årsrapport eller årsregnskap
• Konsistens: Innholdet i rapporteringen av bærekraft må være konsistent med hva bedriften rapporterer i den finansielle rapporteringen
• Reviderbar: Dersom rapportering kan gis en attestasjon av den uavhengige revisor, vil brukerverdien stige. Da må rapporteringen baseres på standarder som gjør den reviderbar

Hvilke spørsmål skal revisor stille? Her finner du en liste over aktuelle kontrollspørsmål.

All vesentlig informasjon skal rapporteres i et tradisjonelt finansielt regnskap, og dersom det er bærekraftsinformasjon som er vesentlig for økonomien i bedriften må dette reflekteres i regnskapet. Her kan du lese mer om IFRS-standardene og klimarelatert informasjon.

Vesentlighet er et sentralt prinsipp i både finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Det er viktig at informasjonen som rapporteres er vesentlig og relevant for interessenter og brukere av rapporten. Informasjon er å anse som vesentlig dersom den rimelig kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som treffes av brukerne på grunnlag av regnskapet. Dette gjelder også for ikke-finansiell informasjon og bærekraft.

I bærekraftsrapportering er vesentlighet definert som:

Forhold som omhandler bedriftens sentrale økonomiske, miljømessige og sosiale påvirkning, og som grunnleggende påvirker interessentenes vurderinger og valg

For å kartlegge vesentlig informasjon er vesentlighetsanalyser et nyttig verktøy. En vesentlighetsanalyse hjelper bedriften med å tilpasse forretningsmodell og -strategi til de temaene som er mest relevante å jobbe med.

Hva som er vesentlig vil variere mellom ulike bransjer og bedrifter, og vesentlighetsanalysen skal brukes til å prioritere bærekraftsarbeidet der risikoene er størst. Alle bedrifter må vurdere hva som er vesentlig for verdiskapingen og hvordan bedriftens interessenter påvirkes av virksomheten.

Bærekraft skaper unike problemstillinger i vurdering av vesentlighet. Fordi bærekraft som tematikk er langsiktig og usikker, vil hva som er vesentlig være i kontinuerlig endring. Derfor snakker man innenfor bærekraft om både dobbel og dynamisk vesentlighet.

Bedriftens sektor og bransje, forretningsmodell, aktivitet og vesentlighetsanalyse vil definere hvilke nøkkeltall og KPIer som eventuelt skal inkluderes i rapporteringen. Samtidig finnes det noen nøkkeltall som kan være relevante å vurdere for alle bedrifter. Under følger forslag til noen nøkkeltall:

Miljø:

• CO2-utslipp (scope 1, 2 og 3)
• Energiforbruk
• Avfall

Sosiale faktorer:

• Andel av ansatte på fulltid
• Forholdstall kvinnelige og mannlige ansatte (også i ledelsen)
• Lønnsforhold mellom kvinner og menn
• Turnover blant ansatte
• Sykefravær

Selskapsstyring:

• Kjønnssammensetning i styret
• Oppmøte ved styremøter
• Forholdstall medianlønn og administrerende direktør

 Les mer om aktuelle nøkkeltall.

Det finnes per i dag ingen krav til gjennomføringen av bærekraftsrapporteringen. Økt standardisering er et aktuelt tema og både EU og IFRS Foundation jobber med standarder innen bærekraftsrapportering. Samtidig finnes det en rekke frivillige rapporteringsrammeverk som har etablert seg som de ledende i markedet. De fleste av disse er internasjonale og passer best for store selskaper, men kan være et nyttig hjelpemiddel for revisorer og bedrifter som er interesserte i bærekraftsrapportering.

Her finner du oversikt over og lenker til aktuelle rapporteringsrammeverk.