Fikk fradrag for tilskudd til offentlig skole og kulturhus

Høyesterett kom til at et holdingselskap hadde rett til fradrag for et tilskudd på 50 millioner kroner til oppføring av kombinert offentlig skole og kulturhus i Frøya kommune.

Publisert:

Høyesterett fant en klar saklig sammenheng mellom tilskuddet og næringsvirksomheten. Bidraget ville sikre inntektsgrunnlaget for holdingselskapet, og flertallet av dommerne mente at lovens krav til nær og umiddelbar tilknytning dermed var oppfylt.

Saksforholdet

Kverva AS er et holdingselskap uten egne ansatte med omfattende investeringsvirksomhet innenfor marin sektor. Kvervas inntekter er hovedsakelig utbytte fra datterselskaper. Investeringsporteføljen besto av aksjer i 9 selskaper, hvorav Kverva hadde aksjemajoriteten i tre av selskapene.

Kverva eide bl.a. 53,4 prosent i SalMar ASA som sysselsetter ca. 550 personer i Frøya kommune. Gjennom selskapet Nordskag Næringspark AS (eid av Kverva med 42,5 prosent) ble det i 2010 investert ca. 700 millioner kroner i et nytt foredlingsanlegg på Frøya.

Kverva hadde lenge arbeidet for realiseringen av et kunnskaps- og kultursenter i form av et kombinert kulturhus og videregående skole på Frøya og styret besluttet å gi et tilskudd på 50 millioner kroner til byggingen. Totalprisen på bygget var 105 millioner kroner.

Den videregående skolen har et omfattende fagtilbud bl.a. en naturbrukslinje spesielt rettet mot akvakultur og en linje innenfor teknikk/industriell produksjon med en klar vinkling mot maritime fag og yrkesvalg.

Kverva krevde fradrag for tilskuddet og argumenterte for at tilskuddet ble gitt for å sikre rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft og bosettingen på Frøya. Skattemyndighetene mente tilskuddet ikke var fradragsberettiget. Både tingretten og lagmannsretten mente tilskuddet var fradragsberettiget.

Høyesterett

Kverva er et holdingselskap som i det vesentlige har inntekter i form av utbytte fra datterselskaper. Fradragsretten måtte derfor vurderes etter skatteloven § 6-24 som gir fradrag for kostnader knyttet til aksjeinntekter i fritaksmetoden. Tilknytningskravet skal imidlertid vurderes på samme måte etter § 6-24 som etter hovedregelen for fradrag i skatteloven § 6-1.

Tilknytningskravet

Om tilknytningskravet skriver Høyesterett følgende:

(64) «Fradragsrett forutsetter at det foreligger en tilstrekkelig nær og umiddelbar sammenheng mellom kostnadene og de fremtidige inntektene. Ved bedømmelsen vil skattyters formål med kostnaden være et sentralt moment. Formålet må vurderes med utgangspunkt i skattyters utsagn om hva som er hovedsiktemålet med investeringen. Hva skattyter har gitt uttrykk for, er likevel ikke avgjørende dersom de ytre omstendighetene rundt investeringen etter en alminnelig bevisvurdering tilsier at det angitte formålet ikke kan være riktig eller har formodningen mot seg. Domstolene skal imidlertid ikke sensurere forretningsskjønnet til den som gjennomfører en investering eller påtar seg en kostnad. Selv om tilskuddet ikke anses formålstjenlig, kan det bare unntaksvis komme på tale å se bort fra skattyters formål. En slik uegnethetsvurdering må i tilfellet ta utgangspunkt i situasjonen da utgiften ble pådratt. Generelle og løse utsagn om fremtidige inntektsmuligheter vil vanskelig kunne oppfylle tilknytningskravet. Men det kreves ikke påvisning av at tilskuddet gir inntekter som selskapet ellers ikke ville fått, dersom momentene sett i sammenheng gjør at det foreligger nær og umiddelbar sammenheng mellom næringsvirksomheten og tilskuddene.»

Den konkrete bedømmelsen

Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens vurdering om at tilskuddets mulige virkning for inntektene til datterselskapene er relevant ved vurderingen av om tilknytningskravet er oppfylt for morselskapet Kverva.

Kverva kunne underbygge sin vurdering av formålet med tilskuddet i underlagsmaterialet for styrebeslutningen, Kvervas tildelingsbrev til kommunen og i vedlegget til selvangivelsen. Det var her lagt vekt på at hovedformålet med tilskuddet var å kunne tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet. At tilskuddet også kan ha sidevirkninger i form av ivaretakelse av samfunnsmessige interesser endrer ikke selskapets hovedformål. Det kan heller ikke legges vekt på at tilskuddet også kommer andre til gode.

Kravet til nær og umiddelbar sammenheng anses oppfylt selv om virkningene først vil inntre langsomt og etter noe tid. Virksomheten er avhengig av en stabil og kompetent arbeidsstokk. At det tilbys studier også innenfor andre fagkretser og et kulturhus i tilknytning til skolen er viktig for at familier og ungdom blir boende eller flytter til Frøya. Høyesterett la stor vekt på at en utkantkommune som Frøya neppe hadde kunnet gjennomføre disse tiltakene uten bidragene fra Kverva.

Tilskudd til yrkesopplæring

Statens anførsel om at fradragsretten skulle vært vurdert etter reglene i skatteloven § 6-42 om fradrag for inntil 10 prosent av skattyters inntekt for tilskudd til yrkesopplæring ble avvist av Høyesterett. Dette er en regel som utvider – og ikke begrenser – den fradragsretten som § 6-1 og § 6-24 gir grunnlag for.

Dissens

En dommer mente det ikke forelå fradragsrett da tilskuddet ikke tilfredsstilte skattelovens krav til «nær og umiddelbar sammenheng» mellom kostnad og virksomhet. Til det er virkningen for indirekte og diffus. Videre gikk tilskuddets størrelse – 50 millioner kroner – langt ut over det som med rimelighet kan allokeres til slike formål.