Foreslår økt skatt på aksjeinntekter og formue

I tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet foreslår den nye regjeringen Støre en rekke skatteendringer i Statsbudsjettet for 2022.

Publisert:

Forslaget innebærer økt skatt på aksjeinntekter (utbytte og gevinst) og formue samtidig som noen fradrag økes.

Den nye regjeringen har ikke flertall i Stortinget og er avhengig av støtte fra minst ett parti utenfor Regjeringen. Det er foreløpig usikkert hvilke andre endringer det vil medføre i det foreslåtte skatteopplegget.

De fleste av forslagene fra regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 videreføres av den nye regjeringen. Regjeringen Støre foreslår imidlertid følgende endringer:

Skattesatser:

  • Aksjeinntekter: Oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten øker fra 1,44 til 1,6. Det betyr at skattesatsen for aksjonær øker fra 31,68 til 35,2 pst. For selskap og aksjonær samlet vil marginalskatten på utbytte øke fra 46,7 til 49,46 pst.
  • Trygdeavgift: Det foreslås å redusere satsene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 8,1 og 11,3 prosent. Satsen for pensjon holdes uendret på 5,1 pst.
  • Trinnskatten: Det foreslås å øke satsen i trinnskattens trinn 3 og 4 med 0,1 prosentenhet. Trinnskattesatsene for lavere inntekter foreslås holdt uendret fra 2021. Solbergregjeringens forslag om å redusere satsene i trinn 1 og 2 med hhv. 0,3 og 0,4 pst. blir altså reversert.
  • Personfradraget økes med 4 250 kroner utover Solbergregjeringens forslag.
  • Skattesatsen på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 pst.
  • Formuesskatt: Regjeringen foreslår å øke satsen med 0,1 prosentenheter til 0,95 pst. fra 2022 og øke bunnfradraget med ytterligere 50 000 kroner i forhold til Solberg-regjeringens forslag, til 1,65 mill. kroner (3,3 mill. kroner for ektepar).

Alminnelig inntekt

  • Reisefradraget: Regjeringen vil videreføre forslaget om å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på 1,65 kroner, men i stedet for å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget geografisk, foreslår den nye regjeringen å redusere bunnbeløpet til 14 000 kroner for alle. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.
  • El-bil som firmabil: Det foreslås å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.
  • Foreldrefradraget: Solbergregjeringens forslag om en felles sats for foreldrefradraget trekkes. I stedet videreføres de to beløpsgrensene på henholdsvis 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert barn utover det første.
  • Det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 til 5 800 kroner. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.
  • Maksimalt årlig fradrag for individuell sparing til pensjon foreslås redusert fra 40 000 til 15 000 kroner.
  • Regjeringen Støre foreslår å trekke Solberg-regjeringens forslag om et jobbfradrag for unge. Regjeringen mener jobbfradraget er et dyrt tiltak, og at den samlede virkningen på arbeidstilbudet er usikker.
  • Den nye regjeringen vil imidlertid opprettholde Solberg-regjeringens forslag om å innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen.
  • Ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet foreslås opphevet.
  • Det foreslås å redusere maksimalbeløpet for fradragsberettigede pengegaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 til 25 000 kroner.
  • Inntektsfradrag for visse næringer: Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensene i sjømannsfradraget, fradraget for fiskere og fangstfolk, jordbruksfradraget og reindriftsfradraget i 2022. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.
  • Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen): Det foreslås å øke fradraget fra 15 500 til 18 100 kroner

Formue

Regjeringen foreslår økt skatt på formue ved å øke formuesskattesatsen og verdsettelsen av aksjer mv., sekundærboliger, dyre primærboliger og fritidsboliger. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.

  • Regjeringen foreslår derfor i denne omgang en økning i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv., fra 55 pst. i 2021 til 65 pst. i 2022. Av Hurdalsplattformen fremgår det at aksjer mv. på sikt skal verdsettes til 80 pst.
  • Regjeringen foreslår å la den økte verdsettelsen for dyre primærboliger gjelde for omsetningsverdi over 10 mill. kroner, mot foreslått 15. mill fra Solberg-regjeringen.
  • Regjeringen foreslår å oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 25 pst. for å ta igjen noe mer av etterslepet enn det som følger av forslaget fra Solberg-regjeringen.
  • Regjeringen foreslår å innføre en ny regel for verdsettelse av erstatningsbeløp ved tap av egen primærbolig. Erstatningen skal verdsettes til samme prosentandel av omsetningsverdien som primærboliger det inntektsåret erstatningen utbetales. Dvs. 25 pst. av beløpet inntil 10 mill. kroner, mens eventuelt overskytende beløp vil verdsettes til 50 pst. Regelen begrenses til å gjelde det inntektsåret erstatningen utbetales. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.

Særavgifter

  • Regjeringen viderefører forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. i 2022. Samtidig foreslår vi å redusere veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften for å begrense konsekvensene for bilister. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.
  • Regjeringen foreslår å redusere elavgiften. Det innføres en egen, lavere avgiftssats i vintermånedene som er 8 øre per kWh lavere enn i 2021 (prisjustert). For april–desember reduseres avgiften med 1,5 øre per kWh. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.
  • Regjeringen foreslår at reisende ikke lenger kan bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter avgiftsfri vin eller øl. Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.
  • Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.