Innstilling om endringer i aksjelovene

Næringskomiteen har avgitt Innst. 70 L (2018-2019) om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.).

Publisert:

De fleste endringene i proposisjonen får tilslutning av en samlet komite, men på to punkter er det et mindretall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som ikke støtter forslaget.

Revisjon av mellombalanse

I proposisjonen er det foreslått å gjøre unntak fra kravet om å revidere mellombalanser for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon. Komiteens flertall slutter seg til forslaget. Mindretallet foreslår derimot at generalforsamlingens beslutning om ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse bare kan treffes dersom selskapet har revisor registrert i Foretaksregisteret.

Det er ikke et krav i dag om at foretak som har fravalgt revisor må gjenvelge revisor for å kunne dele ut ekstraordinært utbytte, bare et krav om at mellombalansen må være revidert. Mindretallets forslag medfører således en innstramming sammenlignet med dagens regler for foretak som har fravalgt revisor.

Mindretallet har ikke foreslått tilsvarende endring for andre disposisjoner som kan foretas på grunnlag av mellombalanse. Mindretallets forslag til endring av § 8-2 a tredje ledd andre punktum ville føre til at nåværende bestemmelse om at § 8-2 første ledd gjelder tilsvarende oppheves. Vi antar at dette ikke er tilsiktet.

Krav om angivelse av forretningskommune i vedtektene

Komiteens flertall slutter seg til forslaget om at aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 skal oppheves, slik at aksjeselskaper ikke lenger behøver å angi kommunen der selskapet skal ha sitt forretningskontor i vedtektene. Flertallet mener imidlertid at denne endringen ikke skal omfatte allmennaksjeselskaper.

Komiteens mindretall mener at også i aksjeselskaper skal angivelse av forretningskommune fortsatt avgjøres av selskapets generalforsamling. Mindretallet er således heller ikke enig i at kravet oppheves for aksjeselskaper.

De viktigste øvrige endringene:

Sittende styre skal forestå avviklingen

Det er i dag vanlig praksis å velge det sittende styret som avviklingsstyre. Etter endringene skal ansvaret for å avvikle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper høre under styret, og avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernes.

Unntak fra plikten til å revidere avviklingsbalanser mv.

Aksjeselskaper som har valgt bort revisjon får unntak fra kravene til at avviklingsbalansen, fortegnelsen, sluttoppgjøret og avviklingsregnskapet skal revideres.

Innsending av mellombalanser til Regnskapsregisteret

Etter endringene skal mellombalanser som skal brukes som grunnlag for utdelinger etc. sendes til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap. Utdelinger etc. vil først kunne foretas først når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Styrets oppgaver i aksjeselskaper uten daglig leder

Det presiseres i aksjeloven § 6-14 at styret står for den daglige ledelsen når det ikke er ansatt daglig leder. Aksjeloven § 6-15 endres slik at det fremgår at daglig leders underretning til styret om selskapets virksomhet mv. kan gis på andre måter enn i møte eller skriftlig. Formålet er å tydeliggjøre at bestemmelsen er teknologinøytral og å gi selskapene større fleksibilitet når det gjelder hvordan rapporteringen foretas.

Ikrafttredelse

Det er ikke besluttet når loven skal tre i kraft. Forslaget om at utdeling til aksjeeierne først kan foretas når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret krever endringer i Regnskapsregisterets systemer. Endringene knyttet til mellombalanse forventes derfor først å tre i kraft når dette er på plass.

Slik det ser ut nå, antar vi at øvrige endringer vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2019.