Konkursbølge blant selskaper uten revisor

I fjor hadde hele 58,5 prosent av aksjejselskapene som gikk konkurs aksjekapital på lovens minimum - 30 000 kroner. 92,6 prosent var uten revisor.

Publisert:

Det viser tall fra Bisnode som ble presentert i dagens Finansavisen.

I 2012 ble minimumskravet til aksjekapital satt ned fra 100 000 til 30 000 kroner. Etter det har andelen selskaper med 30 000 i aksjekapital som går konkurs økt dramatisk. I fjor gikk hele 2 996 av disse selskapene konkurs. 

Konkursbøge blant AS uten revisor.PNG
Faksimile fra oppslag i Finansavisen 26. mars 2020.

Blant selskaper med aksjekapital over det gamle kravet på 100 000 kroner, er andelen konkurser halvert i samme periode, fra 41,1 til 21,2 prosent.

Av 335 000 aksjeselskaper i Norge er det nå registrert i overkant av 116 000 selskaper med den laveste aksjekapitalen.

Nyetablerte selskaper velger minimumskapital og velger bort revisjon

Av selskapene som ble etablert med minimumskapital i fjor, totalt 20 768 selskaper, valgte kun 10,6 prosent å ha revisor. Blant selskapene som ble stiftet med  aksjekapital over 100 000, valgte om lag halvparten å ha revisor.

Kapitalkravet i aksjeselskaper bør vurderes hevet

- Tiden er åpenbart inne for å vurdere om senkningen av kapitalkravet i aksjeselskaper har fått for store negative konsekvenser, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

- De siste årenes utvikling har vist at det lave kapitalkravet gjør at det etableres mange selskaper som åpenbart ikke har den kapitalbasen de burde hatt og som således har liten mulighet for å lykkes. I tillegg erfarer vi at stadig flere useriøse aktører utnytter den velrennomerte aksjeselskapsformen.

- Ingen revisjon, et lavt krav til kapitalinnskudd og en stadig redusert offentlig kontroll og tilsynsvirksomhet, gjør at omfanget av arbeidslivskrimininalitet og annen økonomisk kriminalitet vil øke i tiden fremover. I tillegg må det fortsatt forventes et økt antall konkurse i små selskaper, sier Hanstad.

Han etterlyser nå en mer helhetlig tenkning og en bedre avveining mellom forenklings- og kontrollhensyn blant våre politikere.

- Dette er ikke først og fremst et problem for oss som bransje, men for samfunnet, som må leve med en svekket kontroll og oppdagelsesrisko, avslutter Hanstad.