Lovforslag: Nye lovregler om bærekraftsrapportering

Hva som skal rapporteres og hvordan 

Overordnet om rapporteringsplikter

Gjennomføring av CSRD innebærer at bærekraftsrapporteringen får en sentral funksjon i selskapsrapporteringen. Kravene til innholdet i bærekraftsrapporteringen blir mer detaljerte, og vil slik sørge for presis, sammenlignbar, relevant og verifiserbar informasjon.

I utredningen foreslår Verdipapirlovutvalget at de nye lovreglene om bærekraftsrapportering tas inn i et eget kapittel i regnskapsloven. Bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og plasseres i en egen del av årsberetningen.

Innholdet i rapporteringen

Verdipapirlovutvalget foreslår en ny definisjon av bærekraftsforhold, og at de rapporteringspliktige skal gi informasjon i årsberetningen som er nødvendig for å forstå:

• foretakets innvirkning på bærekraftsforhold (påvirkningsvesentlighet)
• hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat (finansiell vesentlighet)

Overordnet skal det videre gis beskrivelser av blant annet:

• foretakets forretningsmodell og strategi, inkludert foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi, med begrensning av global oppvarming til 1,5°C i tråd med Parisavtalen og målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050
• foretakets egne tidsbestemte mål knyttet til bærekraftsforhold
• rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold og kompetanse for å ivareta denne rollen
• foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold
• insentivordninger for medlemmer av styrende organer knyttet til bærekraftsforhold
• aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraftsforhold

Bærekreftsrapporteringen skal inkludere informasjon som beskriver de enkelte forholdene på kort, mellomlang og lang sikt.

Bærekraftsrapporteringen skal inneholde informasjon om foretakets egen virksomhet og verdikjeden (både oppstrøms og nedstrøms), inkludert foretakets produkter og tjenester, forretningsforbindelser og forsyningskjede. Foretakene får en overgangsperiode på tre regnskapsår fra de får rapporteringsplikt, for å gi fullstendige opplysninger om verdikjeden. Hvis ikke all nødvendig informasjon om verdikjeden er tilgjengelig, skal foretakene forklare hva som er gjort for å innhente nødvendig informasjon , hvorfor ikke all nødvendig informasjon har blitt innhentet og planene for å innhente nødvendig informasjon i fremtiden. 

Europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS)

De overordnede kravene til rapportering vil komme frem av nasjonalt regelverk som gjennomfører direktivet. I tillegg skal de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards, ESRS) fastsettes i delegerte rettsakter i form av kommisjonsforordninger. Utvalget foreslår at standardene skal fastsettes som forskrifter til regnskapsloven, tilsvarende systemet i regnskapsloven for internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).

Små og mellomstore noterte foretak skal etter forslaget ha adgang til å utarbeide bærekraftsrapportering etter forenklede rapporteringskrav og får forenklede standarder for bærekraftsrapportering. Utvalget foreslår videre regler om rapportering på konsernnivå. Endelig foreslår utvalget regler om bærekraftsrapportering for foretak fra land utenfor EØS (tredjelandsforetak). De foreslåtte reglene svarer til bestemmelser gitt i CSRD.

Elektronisk rapporteringsformat - ESEF

I tråd med direktivet, fremmer utvalget forslag om at informasjonen skal utarbeides på et felles europeisk elektronisk rapporteringsformat, som bygger videre på det rapporteringsformatet som er innført for den finansielle rapporteringen (European Single Electronic Format, ESEF).

Hvem som skal rapportere - virkeområdet

Med endringene i CSRD utvides virkeområdet for kravene til bærekraftsrapportering etter regnskapsdirektivet betydelig sammenlignet med kravene til redegjørelse om samfunnsansvar etter gjeldende regler regnskapsloven § 3-3 c. 

Størrelsesgrenser

Etter forslaget gjelder følgende grenser for plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter de nye reglene:

• Store foretak (ny definisjon) - både noterte og unoterte. Morselskap i store konsern skal utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet.
• Noterte foretak som er små eller mellomstore foretak. Mikroforetak er unntatt. Morselskap i små eller mellomstore konsern kan velge om de vil utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet eller individuell bærekraftsrapportering. Noterte foretak er foretak som har verdipapirer (askjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) notert på et regulert marked i EØS. Oslo Børs hovedliste og Euronext Expand, er regulerte markeder. Euronext Growth er ikke regulert marked.  

Datterselskap i konsern hvor morselskapet utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering, er unntatt. Dette gjelder likevel ikke hvis datterselskapet er et stort foretak som er notert på et regulert marked. Morselskap som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering, er fritatt fra å utarbeide individuell bærekraftsrapportering.

Verdipapirlovutvalget foreslår nye definisjoner av foretak og konsern etter størrelse:

• Store foretak er foretak som overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: balansesum 160 millioner kroner, salgsinntekter 320 millioner kroner og 250 ansatte (årsverk).
• Små foretak er foretak som ikke overskrider to av tre av: balansesum 35 millioner kroner, salgsinntekter 70 millioner kroner og 50 ansatte (årsverk).
• Mellomstore foretak er foretak som verken er store eller små foretak.
• Mikroforetak er små foretak som ikke overskrider to av tre av: balansesum 2,8 millioner kroner, salgsinntekter 5,6 millioner kroner og 10 ansatte (årsverk).
• Det foreslås definisjoner av små, mellomstore og store konsern med de samme grenseverdiene.

Foretakstyper som omfattes

Verdipapirlovutvalget foreslår at kravene til bærekraftsrapportering kun skal gjelde for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Dette er de som må omfattes for å oppfylle minstekravet i CSRD. Et mindretall i utvalget, inkludert Revisorforeningens representant, Harald Brandsås, går inn for at også andre foretakstyper som er regnskapspliktige etter regnskapsloven skal omfattes, så lenge de er store eller noterte foretak. Dette vil f.eks. være store samvirkeforetak, statsforetak, stiftelser og foreninger. Det skal kunne faststettes unntak i forskrift. 

De nye reglene innføres trinnvis – overgangsregler

Gruppe 1 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2024: Store foretak som er foretak av allmenn interesse (se nedenfor) og har et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 500 årsverk. 

Gruppe 2 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2025: Store foretak som ikke skal rapportere allerede fra 2024. Unntak - se gruppe 3. 

Gruppe 3 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2026: 

3a: Små og mellomstore foretak som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS. Disse får mulighet til å utsette rapporteringen inntil regnskapsår som avsluttes 31. desember 2007 eller tidligere, hvis de gir opplysninger om dette årsberetningen. 

3b: Store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak (i hovedsak banker med samlede eiendeler under 5 mrd. euro) eller egenforsikringsforetak (captives).

Ikke rapporteringsplikt: Unoterte små og mellomstore foretak omfattes ikke av de nye reglene.

Hvor mange som omfattes

Beregninger SSB gjorde for utvalget indikerer at plikten til å redegjøre om samfunnsansvar i dag omfatter om lag 300-350 norske foretak. Verdipapirlovutvalget foreslår at virkeområdet for de nye reglene fastsettes i tråd med minimumskravene i CSRD. Beregningene indikerer at dette vil omfatte om lag 2 100 norske foretak etter utløpet av overgangsperioden (se nedenfor). 

De om lag 1 800 foretakene som ikke er omfattet av plikten til å redegjøre om samfunnsansvar i dag, men som vil bli underlagt de nye rapporteringskravene, er store unoterte foretak. I overkant av 100 foretak som i dag må redegjøre om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c, vil ikke bli omfattet av de nye reglene. Dette gjelder i hovedsak små og mellomstore foretak som er omfattet av årsregnskapsforskriften for banker mv.

Foretak av allmenn interesse

Verdipapirlovutvalget foreslår å innføre en definisjon av foretak av allmenn interesse i regnskapsloven i tråd med regnskapsdirektivet, til erstatning for den gjeldende definisjonen av "store foretak" i regnskapsloven. Foretak av allmenn interesse er noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Definisjonen legger til rette for en opprydding i bestemmelser i regnskapsloven med forskrifter som gjelder for noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. 

Ekstern bekreftelse av bærekraftsrapporeteringen - attestasjon

Krav om attestasjon

Verdipapirlovutvalget foreslår at pliktig bærekraftsrapportering skal være attestert. De nye reglene i CSRD krever at et revisjonsforetak eller en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester (Independent Assurance Service Provider, IASP), skal avgi en attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporteringen.

Formålet med kravet om attestasjon, er å sikre tillit til at bærekraftsrapporteringen oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisor eller en IASP skal utføre en uhildet og faglig kompetent kontroll av om bærekraftsrapporteringen gir et riktig bilde i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering, og skal offentlig uttale seg om resultatet av attestasjonen i attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapporteringen.

I tråd med utgangspunktet i CSRD, fremmer utvalget forslag om at bærekraftsrapporteringen skal attesteres med moderat sikkerhet inntil EU-kommisjonen har vedtatt standarder for attestasjon av bærekraftsrapportering med betryggende sikkerhet, senest i 2028. Moderat sikkerhet er et minstekrav. Det er adgang til å be om en attestasjonsuttelalse med betryggende sikkerhet. 

Attestasjon av andre enn foretakets valgte revisor

Utgangspunktet er at bærekraftsrapporteringen skal attesteres av det revisjonsforetaket som er valgt til å revidere årsregnskapet. Etter CSRD har medlemsstatene mulighet til å åpne for at foretakene i stedet kan velge at bærekraftsrapporteringen blir attesetert av

• et annet revisjonsforetak 
• en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester (IASP)

Verdipapirlovutvalget foreslår at det åpnes for begge deler i Norge. 

Krav til revisor som skal attestere bærekraftsrapporteringen

Verdipapirlovutvalget foreslår at kravene til revisor som gjelder ved revisjon av årsregnskap, i hovedsak  skal gjelde likt ved attestasjon av bærekraftsrapportering. Det meste av dette følger av krav i CSRD. Dette inklurer lovkrav om:

• God revisjonsskikk
• Profesjonell skepsis
• Aksept- og fortsettelse av oppdrag
• Taushetsplikt
• Uavhengighet
• Kvalitetsstyring

Etter CSRD må det fastsettes egne kompetansekrav til revisorer som skal attestere pliktig bærekraftsrapportering. Utdanningen må inkludere bærekraftsrapportering og attestasjon av bærekraftsrapportering. Kravet til tre års praktisk opplæring må inkludere minst åtte måneder innefor attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre bærekraftsrelaterte tjenester. Dette kan inkluderes i alminnelige krav som skal gjelde for alle  godkjente revisorer, eller fastsettes som egne tilleggskrav med en egen tilleggsgodkjenning.

Verdipapirlovutvalget foreslår en egen tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor for statsautoriserte revisorer som skal ha adgang til å attestere pliktig bærekraftsrapportering:

• Utdanningskravet skal være det samme for alle statsautoriserte revisorer. Den alminnelige revisorutdanningen - mastergraden i regnskap og revisjon - skal inkludere nye kunnskapkrav som er nødvendige for å kunne attestere bærekraftsrapportering.
• Det skal fortsatt være mulig å få godkjenning som statsautorisert revisor uten å ha praktisk opplæring innenfor attestasjon av bærekraftsrapportering. En statsautorisert revisor som skal ha ansvar for oppdrag om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering, må oppfylle tilleggskrav om minst åtte måneders praktisk opplæring innenfor attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre bærekraftsrelaterte tjenester.
• Praksiskravet kan inngå i kravet til tre års praktisk opplæring, eller en godkjent statsautorisert revisor kan oppfylle praksiskravet og søke om tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor i ettertid. 

Alternative tilbydere av attestasjonstjenester - IASP

For å oppfylle krav i CSRD, foreslår Verdipapirlovutvalget lovregler for at en alternativ tilbydere av attestasjonstjenester (IASP) skal få adgang til å attestere pliktig bærekraftsrapportering. En IASP må være akkreditert av . 

Akkreditering

Etter CSRD må en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester være akkreditert i henhold til EUs akkrediteringsforordning for den spesifikke samsvarsvurderingsvirksomheten  å avgi attestasjonsuttalelser om bærekraftsrapportering. I Norge er det kun forvaltningsorganet Norsk akkreditering, som kan gi slike akkrediteringer. Akkreditering vil fungere som en godkjenning for å kunne attestere pliktig bærekraftsrapportering.

Tilsyn av Finanstilsynet

Verdipapirlovutvalget foreslår at IASP-er skal være underlagt tilsyn av Finanstilsynet. IASP-er må derfor også være registrert hos Finanstilsynet. Finanstilsynet skal kunne avregstrere IASP-en ved grove eller gjentatte brudd på pliktene etter loven. Finanstilsynet kan også ilegge overtredelsesgebyr. 

Likeverdig regulering

Utvalget legger i sitt forslag vekt på at et grunnleggende vilkår for å slippe til alternative tilbydere, må være at bærekraftsrapporteringen skal nyte samme grad av tillit uavhengig av hvem som har attestert rapporteringen. Utvalget foreslår regler som innebærer at kravene til attestasjonsprosessen og til IASP-ene vil være de samme som for revisorer som attesterer bærekraftsrapportering. Dette inkluderer regler om uavhengighet, kvalitetskontroll og oppdragsutførelsen.

Autorisert bærekraftsattestant

Verdipapirlovutvalget foreslår enkelte tilpasninger, særlig knyttet til kvalifikasjonskrav. I tråd med forutsetninger i CSRD, skal en IASP kunne utpeke personer uten revisorgodkjenning som opppdragsansvarlig for attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering. Forutsetningen er at personen oppfyller likeverdige kvalifikasjonskrav så lang det er relvant for attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering.

Det foreslås derfor at Finanstilsynet kan gi godkjenning som autorisert bærekraftsattestant til personer som oppfyller nærmere krav til utdanning og praktisk opplæring. En mastergrad i regnskap og revisjon vil oppfylle utdanningskravet, men Finansdepartementet skal kunne gi forskrifter om utdanning tilpasset attestanter som kun skal attestere bærekraftsrapportering og ikke revidere årsregnskap. En autorisert bærekraftsattestant kan få godkjenning på grunnlag av to års praktisk opplæring innenfor attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre bærekraftsrelaterte tjenester og bestått praktisk eksamen.