Ny seier for Soler

Høyesterett mente at Erik Soler drev personlig virksomhet ved sin aktivitet i Start Toppfotball AS. Han fikk derfor fradrag for tap ved innfrielse av en garanti på kr. 4,3 millioner som han hadde stilt.

Publisert:

Det ble lagt vekt på at han hadde ytt betydelig arbeidsinnsats i den kommersielle delen av fotballklubben Start uten å motta lønn eller honorar for arbeidsinnsatsen.

Saksforholdet

Erik Soler og en annen investor eide hver 50 prosent av aksjene i selskapet Nye Start AS, som var et rent holdingselskap med 99,9 prosent eierandel i Start Toppfotball AS. Start Toppfotball skulle drive den kommersielle virksomheten knyttet til toppfotballen i fotballklubben Start. Via Nye Start investerte Soler og den andre investoren om lag 25 millioner kroner i Start Toppfotball i form av egenkapitalinnskudd, lån og garantier for lån som ble opptatt i Nye Start. Blant annet i forbindelse med byggingen av ny fotballstadion i selskapet Start Stadion AS, et heleid datterselskap av Start Toppfotball.

Soler la ned en betydelig arbeidsinnsats i Start Toppfotball, Start Stadion og fotballklubben Start. 50-60 % av arbeidstiden ble brukt her, i hovedsak uten formelle posisjoner og uten å motta lønn eller honorarer. Omsetningen økte fra ca 10 til ca. 100 millioner kroner i perioden.

I 2007 rykket Start ned fra eliteserien og inntektene sank betydelig. Samtidig var det store kostnadsoverskridelser ved byggingen av den nye arenaen. Nye Start pådro seg nye låneforpliktelser i et forsøk på å redde driften i Start Toppfotball som Soler og den andre investoren måtte kausjonere for. Soler pådro seg et tap på ca kr. 4,3 millioner da garantiansvaret ble gjort gjeldende. Han trakk seg ut av Start Toppfotball i 2008.

Skattebehandlingen

Skatteklagenemnda ved Skatt Øst la til grunn at tapet ikke var lidt i virksomhet og derfor ikke var fradragsberettiget som tap i virksomhet, jf. skatteloven § 6-2. Skattemyndighetene mente at Solers aktivitet i Nye Start må regnes som en del av selskapets virksomhet og kan ikke ses som virksomhet for aksjonæren personlig. Solers aktivitet kan ikke likestilles med såkalt "venture-virksomhet" hvor investering skjer i en helt annen skala. 

Soler bragte vedtaket inn for retten. Oslo tingrett ga Soler medhold. Det samme gjorde lagmannsretten og nå også Høyesterett.

Høyesteretts begrunnelse

Det klare utgangspunktet er at en aksjonærposisjon ikke i seg selv kan anses som virksomhet i skattelovens forstand. Dette gjelder selv om det utøves aktivitet i form av kjøp og salg av aksjer, oppfølging av investeringen, deltakelse på generalforsamlingen.

Venture-virksomhet drevet av enkeltaksjonær

Det aksepteres imidlertid at venture-selskaper driver virksomhet. Slik virksomhet kjennetegnes av at investorene skaffer seg kontrollerende innflytelse i investeringsobjektet, og jobber aktivt med å øke verdien gjennom restrukturering, operative og/eller strategiske justeringer. Dette er en aktivitet som etter sin art ikke skiller seg fra den en enkeltaksjonær kan utøve som aktiv eier, mente Høyesterett. Etter en konkret vurdering må også enkeltaksjonærer kunne drive dette som virksomhet, hvis omfanget og varigheten tilfredsstiller de krav som må oppstilles. 

Når en ansatt mottar lønn for å utføre arbeidsoppgaver for sin arbeidsgiver, er det naturlig å si at dette skjer som en del av selskapets virksomhet. Dette er ikke like nærliggende når aksjonæren uten vederlag og uavhengig av posisjon bruker sin kompetanse, arbeidskraft og kapital til å utvikle selskapet.

Den konkrete vurderingen

Det er ikke bestridt at Soler brukte 50‒60 prosent av sin arbeidskapasitet til dette i perioden 2003‒2008. Han var en periode styreleder i Start Toppfotball, men har ellers utøvd sin aktivitet uten formelle posisjoner og uten å ha mottatt lønn eller honorar. Hvis det først legges til grunn at aktiviteten må knyttes til Soler personlig og ikke selskapet, er kravet til omfang og varighet  oppfylt. Videre ble aktiviteten utøvd for Solers regning og risiko og var objektivt egnet til å gå med overskudd.