Ny rapport samler det beste av klimarelatert rapportering hos europeiske selskaper

Rapportering av klimarelatert informasjon blir stadig viktigere for investorer og interessenter. En ny rapport oppsummerer beste praksis blant europeiske selskaper, for å hjelpe andre virksomheter med deres rapportering. Rapporten viser at denne formen for rapportering fortsatt er umoden og at det er behov for ytterligere standardisering og samkjøring.

Publisert:

Beste praksis av klimarelatert rapportering i europeiske selskaper

European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) jobber for å fremme europeiske perspektiver innen finansiell og ikke-finansiell rapportering. I forbindelse med EUs arbeid innen bærekraftig finans har EFRAG hatt et eget prosjekt for klimarelatert rapportering for å støtte EUs arbeid med å styrke bærekraftsrapporteringen.

Prosjektets første rapport oppsummerer beste praksis av klimarelatert rapportering blant europeiske selskaper. Rapporten ønsker å vise gode eksempler innen klimarelatert rapportering for å inspirere og motivere andre virksomheter til å gjøre god og relevant rapportering.


Klimarelatert rapportering er fortsatt umoden og krever større grad av standardisering

EU vedtok i 2014 direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD) og etter publiseringen av TCFDs anbefalinger for rapportering av klimarisiko, la EU-kommisjonen ut et sett med frivillige retningslinjer for klimarelatert rapportering i 2019. Dette utgjør grunnlaget for klimarelatert rapportering i Europa i dag. EU-kommisjonen har sagt at den vil revidere NFRD i løpet av 2020, og klimarelatert informasjon vil sannsynligvis få en større plass i et revidert direktiv. Direktivet gjelder også norske børsnoterte selskaper.

Rapporten fra EFRAG viser at klimarelatert rapportering fortsatt er umoden og at det er stor variasjon mellom rapporteringen hos ulike selskaper. Selv markedsledere vil måtte forbedre sin rapportering med eventuelle skjerpede europeiske rapporteringskrav.

Et av problemene rapporten viser til er at selskapene kun bruker rapporteringen etter NFRD og TCFD som en compliance-øvelse, og mangler gode analyser av klimarisiko og forretningsmodell. Videre er selskapene gode på å rapportere strategier, men mindre gode på å rapportere på gjennomføring og prestasjon.

Utfordringen for selskapene er et stort antall mulige rammeverk og standarder for rapportering. Ulik metodikk, indikatorer og manglende samkjøring av disse gjør rapporteringen vanskelig å gjennomføre for selskapene, og vanskelig å bruke for interessentene.


Norske selskaper kan lære av beste praksis, men må være forberedt på skjerpede rapporteringskrav

Investorer og andre interessenter krever bedre klimarelatert og annen bærekraftsrapportering av selskaper. I tillegg vil EUs revidering av NFRD i 2020 sannsynligvis bety skjerpede myndighetskrav fra 2021/2022. Alle virksomheter må være forberedt og tilpasse sin rapportering for å svare til kravene fra markeder og myndigheter.

Norske selskaper kan bruke rapporten fra EFRAG til å lære mer om beste praksis og bedre sitt arbeid med klimarelatert rapportering. Det er viktig klimarisiko i forretningsmodellen vurderes tilstrekkelig, og at virksomhetene analyserer hvordan deres forretningsmodell vil påvirkes av endringer blant annet i politikk, kundepreferanser og teknologisk utvikling.

Revisorforeningen vil prioritere arbeidet med klimarisiko i 2020, og sørge for at våre medlemmer er i stand til å gjøre gode klimarisikovurderinger med sine kunder.