Tilleggsskatt ved tidfestingsfeil

Høyesterett har presisert hva som regnes som tidfestingsfeil som gir grunnlag for at tilleggsskatt bare skal beregnes av nåverdien av en skattefordel

Publisert:

I utgangspunktet skal tilleggsskatt beregnes av skatten av den unndratte inntekten. Etter ligningsloven § 10-4 nr. 4 skal imidlertid tilleggsskatten beregnes av nettofordelen av den utsatte beskatningen når det dreier seg om en tidfestingsfeil. Ved tidfestingsfeil ses de aktuelle årene under ett, slik at tilleggsskatten bare beregnes av skattyterens fordel ved at beskatningen er utsatt.

Høyesterett presiserer i en fersk dom at det ikke regnes som tidfestingsfeil dersom en skattyter kan sannsynliggjøre at en inntekt som ikke er oppgitt i selvangivelsen vil bli oppgitt til beskatning et senere inntektsår.

Saksforholdet

Et aksjeselskap var deltaker i et indre selskap. I 2009 var selskapets andel av overskuddet ca. 9,1 millioner kroner, men ved en feil var overskuddet satt til 0 i deltakeroppgaven som selskapet sendte inn, noe som forplantet seg til næringsoppgaven og selvangivelsen. I de innleverte ligningsoppgavene fra det indre selskapet framkom imidlertid korrekte tall.

Skattekontoret beregnet tilleggsskatt med 30 % av skatten på 9,1 millioner kroner. Selskapet brakte vedtaket inn for Oslo tingrett som kom til at unnlatelsen var unnskyldelig og frafalt tilleggsskatten etter ligningsloven § 10-3 nr. 1.

Lagmannsretten kom til at forholdet ikke var unnskyldelig, men skyldes dårlig kvalitetssikring fra selskapets side. Lagmannsretten mente imidlertid at det var overveiende sannsynlig at selskapet ville ha oppdaget feilen og inntektsført inntekten og at feilen derfor måtte anses som en tidfestingsfeil etter ligningsloven § 10-4 nr. 4 bokstav c. Tilleggsskatt skal i slike tilfelle beregnes av nettofordelen av den utsatte beskatningen, dvs. nåverdien av ett års skattekreditt.

Høyesterett kom imidlertid til at Skatteklagenemndas vedtak var gyldig, og staten ble frifunnet.

Nærmere om Høyesteretts begrunnelse

Spørsmålet i saken var om unntaket i ligningsloven § 10-4 nr. 4 bare gjelder for de egentlige tidfestingsfeilene, eller om det også gjelder der unnlatt inntektsopplysning skyldes andre feil hos skattyter, men der skattyter sannsynliggjør at inntekten uansett ville ha blitt oppgitt senere.

Høyesterett mente at betegnelsen «tidfestingsfeil» skal ha det samme innhold her som ellers i skattelovgivningen. Når ligningsloven § 10-4 nr. 4 benytter uttrykket tidfestingsfeil, er det derfor naturlig å forstå uttrykket slik at feilen består i at en skattepliktig fordel er tatt til inntekt i en annen inntektsperiode enn den som følger av loven, skriver Høyesterett. Bestemmelsen omfatter ikke tilfeller der en inntektspost ikke har kommet med på selvangivelsen ved en forglemmelse eller ved en teknisk eller menneskelig feil, slik lagmannsretten la til grunn.

Det er altså misforståelser om tidfestingsreglene det siktes til. Dette underbygges både av bestemmelsens forhistorie og forarbeidene til unntaksbestemmelsen som ble innført i 2009.

Kommentar

Med virkning fra inntektsåret 2014 ble ligningsloven § 10-4 nr. 1 endret slik at tilleggsskatt nå bare skal beregnes med 10 % når det dreier seg om inntekt og formue fra deltakelse i deltakerlignede selskaper og inntekten og formuen er korrekt oppgitt av det deltakerlignede selskapet i selskapsoppgaven og deltakeroppgavene.