Bærekraftsrapportering: Mange småbedrifter er ikke godt nok forberedt

Av Karen Kvalevåg, adm. direktør i Revisorforeningen

Fra og med 2024 må de største børsnoterte foretakene rapportere inn alt fra klimautslipp, energiforbruk og sosialt ansvar sammen med årsrapporten. Kravene kommer fra EUs CSRD-direktiv, og er et viktig grep på veien til å bli klodens første utslippsfrie kontinent.

– Vil slite med å overleve

Små og mellomstore bedrifter som ikke selv får rapporteringsplikt etter direktivet, blir likevel påvirket. Samarbeidspartnere og andre interessenter vil, uavhengig av formelle krav, etterspørre informasjon om hvordan selskapene bidrar i det grønne skiftet, og om de møter bærekraftsmålene. Det blir viktig å kunne gi god informasjon om hva bedriften har gjort, hvilke mål og planer bedriften har fremover og hvilke tiltak som settes inn for å nå disse målene.

Banker og finansinstitusjoner ber allerede om informasjon fra selskaper de tilbyr lån. Det samme gjelder for forsikring. Kunder og leverandører stiller også krav. Fra og med i år stilles det krav til bærekraft i offentlige anbudsprosesser, og dette må dokumenteres. 

Vi skal heller ikke undervurdere kraften i krav fra sluttbruker. Allmenheten vil også stille krav til, og velge bort, selskaper som ikke tar bærekraft på alvor. Bærekraft er blitt konkurransekraft. Selskaper som ikke klarer å levere god informasjon om bærekraftige grep tar en høy risiko, og vil på sikt slite med å overleve.

Mange vet ikke om de blir berørt

I en undersøkelse gjennomført av Revisorforeningen, svarer ni av ti revisorer at de ikke har kunder som direkte berøres av CSRD-direktivet. Seks av ti svarer imidlertid at de har kunder som de antar vil bli indirekte berørt gjennom forventninger og krav fra kunder, finansinstitusjoner og andre interessenter. Åtte av ti svarer at de har kunder som skal redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.

Så mange som en av tre revisorer får hverken spørsmål eller informasjon fra sine kunder om hvordan de bør håndtere bærekraftsforhold i sin virksomhet. Mange revisorer er derfor usikre på hvordan kundene deres blir berørt. Dette er urovekkende, og det forteller at mange selskaper ikke har tatt alvoret innover seg.

Det er bedriftens ansvar å sette seg inn i kravene de nå blir møtt med, og sørge for at de kan møte forventningene fra kunder og samarbeidspartnere. Her er revisoren deres viktigste rådgiver. Vi som revisorer har i tillegg et ansvar for å bevisstgjøre og støtte selskapene i en bærekraftig omstilling. Derfor jobber vi nå aktivt med å etterutdanne revisorer både i det nye direktivet og i å få den oversikten over bærekraftsfeltet som trengs for å kunne hjelpe kundene i gang.

Ingen uoverkommelig oppgave for småbedrifter

Når vi vet at over 90% av norske bedrifter er SMB-er, er vi avhengige av at også denne delen av næringslivet lykkes med den bærekraftige omstillingen. Oppgaven er ikke uoverkommelig. Tiltak kan skaleres. Det er viktig at alle virksomheter tar dette på alvor. Det starter med bevisstgjøring.

Vi må sørge for at bærekraftsrapportering ikke blir en komplisert og kostnadskrevende oppgave, men som tvert imot skaper verdi for selskapet. Det har jeg tillit til at vi får til. En europeisk rapporteringsstandard tilpasset små virksomheter er under arbeid.

Det handler om tillit

Bærekraftsrapporteringen skal inngå i årsrapportene til alle selskapene med rapporteringsplikt. Ekstern bekreftelse skal sikre tillit til informasjonen. Statsautoriserte revisorer har attesteringsmyndighet.

Tillit er det mest verdifulle vi har. For at vi skal lykkes med det grønne skiftet, må vi lykkes med en rapporteringsmodell som samfunnet har tillit til. Vi må stole på at selskaper rapporterer helhetlig og sant om hva de bidrar med for et mer bærekraftig samfunn, slik at vi kan ta beslutninger på riktig grunnlag.

I det perspektivet er revisors attestasjon og signatur helt avgjørende, både i møte med finansinstitusjoner, investorer og kunder.

Denne kommentaren et trykket i Kapital Regnskap og rådgivning 19. januar 2023.