Formuesskatt: - Skjær gjennom - unnta aksjer!

Ved å innføre et fribeløp for aksjer unntar man i praksis arbeidende kapital i underskogen av norske bedrifter fra formuesbeskatning.

Publisert: DnR mener
LYS329871_RF_PO_005-scr.jpg
Vårt forslag er å unnta formue i aksjer opp til 10 millioner kroner fra beskatning. Ved en slik løsning vil trolig mer enn 90 % av norske aksjonærer slippe å betale formuesskatt, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

Flertallet på Stortinget har ønsket å unnta såkalt arbeidende kapital fra formuesbeskatning. Så langt har imidlertid ingen klart å komme opp med en god løsning for hvordan dette skal kunne gjennomføres i praksis. Arbeidende kapital er vanskelig å avgrense eksakt og man vil med stor sannsynlighet ende opp med et alt for komplisert og lite praktiserbart regelverk. 

- Formuesskatt forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere og medfører at det i mange små og mellomstore familiebedrifter må betales ut høyere utbytter for at aksjonærene skal kunne betale formuesskatt. Kapital som i stedet kunne vært benyttet til å investere i en videreutvikling av virksomheten og nye arbeidsplasser. Det er kjernen i dette spørsmålet. Påstått «omsorg» for superkapitaliser er en total avsporing av debatten, de lever godt med formuesskatten, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. 

Vårt forslag er å unnta formue i aksjer opp til 10 millioner kroner fra beskatning. Ved en slik løsning vil trolig mer enn 90 prosent av norske aksjonærer slippe å betale formuesskatt. Det vil være enkelt å avgrense hva som skal omfattes av unntaket og de såkalt superrike vil fortsatt måtte betale formuesskatt på mesteparten av sin aksjeformue. I tillegg holdes privat formue som hytter, hus og andre finansaktiva utenfor fritaket. 

- Politikerne må tenke utenfor boksen, finne praktiske løsninger og ikke søke millimeterrettferdighet, sier Hanstad. Dette dreier seg ikke om omsorg for de rike og superrike, men hvordan vi på en best mulig måte kan sikre utvikling, vekst i arbeidsplasser og norsk eierskap i norske bedrifter. 

- Det viktigste er å sikre at underskogen i norsk næringsliv, som er preget av familieeide bedrifter med lav gjeldsgrad, ikke rammes på en urimelig måte. Det er en kjensgjerning at verdiene til disse eierne stort sett er bundet opp i virksomheten og driftsmidlene, og at de ofte ikke har likviditet privat til å betale formuesskatt, avslutter Hanstad.