Nyheter (ATOM) uuid:dcc07d76-2dad-4650-9398-72b3f5f5dd1c;id=509 Revisorforeningen © 2024 2024-03-19T10:48:08Z 3ea89c0a-38de-4c89-92c1-7356b78b86db Regjeringen øker størrelsesgrensene for små foretak Finansdepartementet foreslår å øke grensene for små foretak i regnskapsloven fra 35 millioner kroner til 84 millioner kroner i balansesum og fra 70 millioner kroner til 168 millioner kroner i salgsinntekter. 2024-03-17T02:07:00+01:00 2023-09-13T16:44:45+02:00 50961614 <p>Som utgangspunkt skal tersklene for balansesum og salgsinntekter etter regnskapsdirektivets nye grenser settes til henholdsvis 56 og 112 mill. kroner p&aring; grunn av inflasjonsjustering og endret kronekurs. Regnskapsdirektivet &aring;pner imidlertid for at nasjonale myndigheter kan &oslash;ke tersklene med inntil 50 prosent, og det er dette regjeringen n&aring; velger &aring; foresl&aring;, i motsetning til i h&oslash;ringsforslaget.</p> <p>Regjeringen tilkjennegir at hensynet til interessentenes behov for informasjon fra foretak som er relativt store i en norsk kontekst, trekker i motsatt retning, men legger mer vekt p&aring; hensynet til antatte besparelser og forenklinger for regnskapsavleggerene.&nbsp;</p> <p>Forslaget er n&aelig;rmere omtalt i <a title="punkt 5.1.7 i Prop. 57 L (2023&ndash;2024)" href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20232024/id3029393/?ch=5#kap5-1-7">punkt 5.1.7 i Prop. 57 L (2023&ndash;2024)</a>. Endringer i regnskapsloven mv. (b&aelig;rekraftsrapportering).</p> <p>Samtidig innf&oslash;res nye st&oslash;rrelseskategorier i regnskapsloven som f&oslash;lge av de nye reglene om b&aelig;rekraftsrapportering. Vi f&aring;r fire st&oslash;rrelseskategorier, mikro, sm&aring;, mellomstore og store foretak og konsern:</p> <div class="epi-contentfragment">1 Nye st&#248;rrelsesgrenser.png</div> <h4>Foretak av allmenn interesse</h4> <p>Det innf&oslash;res en ny definisjon i regnskapsloven &sect; 1-6, foretak av allmenn interesse. Som foretak av allmenn interesse regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Det vil si, i hovedsak foretakene som etter tidligere terminologi var omtalt som "store foretak", uansett hvor sm&aring; de var i st&oslash;rrelse.</p> <p>Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer (aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) som er tatt opp til handel p&aring; et regulert marked i E&Oslash;S, jf. &sect; 1-6 annet ledd. I Norge er verdipapirer omsatt p&aring; Oslo B&oslash;rs og Euronext Expand omfattet, men ikke verdipapirer som bare er omsatt p&aring; Euronext Growth.</p> <p>Det f&oslash;lger av &sect; 1-6 tredje ledd at med mindre noe annet er fastsatt, skal foretak av allmenn interesse f&oslash;lge reglene for store foretak uavhengig av balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskaps&aring;ret. Med mindre noe annet er fastsatt, skal morselskap i konsern hvor minst ett av selskapene i konsernet er et foretak av allmenn interesse, f&oslash;lge reglene for store konsern uavhengig av konsernets balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskaps&aring;ret.&nbsp;</p> <h4>Allmennaksjeselskaper</h4> <p>Allmennaksjeselskaper (ASA) vil heretter [med noen f&aring; unntak?] ikke ha s&aelig;rregler i regnskapslovgivningen, men behandles likt med aksjeselskaper regnskapsmessig.</p> <h4>Mikroforetak</h4> <p>Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak f&oslash;lge reglene for sm&aring; foretak, jf. &sect; 1-5 f&oslash;rste ledd siste setning. Forel&oslash;pig er dette bare gjort i et tilfelle. Noterte mikroforetak omfattes ikke av plikten til &aring; utarbeide b&aelig;rekraftsrapportering etter CSRD.</p> <h4>Konsern og morselskap i konsern</h4> <p>Morselskaper i konsern skal som tidligere beregne grensene p&aring; konsernniv&aring;. Det f&oslash;lger av &sect; 1-5 ellevte ledd at morselskap i mellomstore konsern, regnes som mellomstore foretak. Morselskap i store konsern, regnes som store foretak. Morselskap i sm&aring; konsern, regnes bare som mikroforetak hvis vilk&aring;rene er oppfylt for konsernet. Slik er det ogs&aring; etter n&aring;v&aelig;rende regnskapslov. Eksempelvis er ikke et morselskap som har null ansatte og null salgsinntekter sm&aring; foretak eller mikroforetak dersom det er morselskap i et mellomstort eller stort konsern. Et slikt morselskap m&aring; utarbeide &aring;rsberetning, kontantstr&oslash;moppstilling og noteopplysninger for foretak som ikke er sm&aring;. Det m&aring; ogs&aring; utarbeide konsernregnskap om ikke det er omfattet av konsernregnskapsunntaket for morselskap i underkonsern i regnskapsloven &sect; 3-7.</p> <p>I konsern skal balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes enten for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag) eller samlet for konsernet uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomv&aelig;rende. Hvis beregningen gj&oslash;res samlet for konsernet uten elimineringer, &oslash;kes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent. Det siste alternativet er nytt, og fremg&aring;r av &sect; 1-5 tolvte ledd.</p> <h4>Salgsinntekter</h4> <p>Regnskapsdirektivet &aring;pner for at nasjonale myndigheter kan bestemme at der salgsinntekter ikke er relevant, skal inntekter fra andre kilder ansees som salgsinntekt n&aring;r det vurderer om terskelverdiene for salgsinntekt er overskredet. I Norge innf&oslash;res dette ved en bestemmelse om at inntektene fra den regnskapspliktiges hovedaktiviteter skal anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet, jf. foresl&aring;tt &sect; 1-5 niende ledd.&nbsp;</p> <h4>To&aring;rsregelen for veksling mellom st&oslash;rrelseskategorier og nye grenser</h4> <p>Ny kategori gjelder n&aring;r vilk&aring;rene er oppfylt eller ikke lenger er oppfylt to regnskaps&aring;r etter hverandre (fra og med &aring;r to).</p> <p>Regnskapsloven &sect; 1-5 &aring;ttende ledd som videref&oslash;rer gjeldende regler om forsinket overgang fra og til st&oslash;rrelseskategorien sm&aring; foretak, gj&oslash;r reglene gjeldende ogs&aring; ved overgang mellom &oslash;vrige st&oslash;rrelseskategorier. Ved vurderinger av hvilken st&oslash;rrelseskategori et foretak tilh&oslash;rer etter &sect; 1-5 &aring;ttende ledd for regnskaps&aring;r som starter etter 1. januar 2024 eller senere, skal terskelverdiene for regnskaps&aring;r som starter 1. januar 2024 eller senere legges til grunn. I vurderingene skal de nye terskelverdiene legges til grunn ogs&aring; for regnskaps&aring;r som startet f&oslash;r 1. januar 2024.</p> <p><a title="Tabell 8.1 i NOU 2023 :15" href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-15/id2977731/?ch=9#kap8-1" target="_blank" rel="noopener">Tabell 8.1 i NOU 2023 :15</a> B&aelig;rekraftsrapportering illustrerer veksling mellom kategorier.</p> <h4>&Aring;penhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven</h4> <p>St&oslash;rrelsesgrensene i &aring;penhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven samordnes ikke med grensen for sm&aring; foretak.</p> <h4>Overgangsregel for regnskaps&aring;ret 2023?</h4> <p>Utgangspunktet i direktivet er at endringene i terskelverdiene skal gj&oslash;res gjeldende for regnskaps&aring;r som starter 1. januar 2024 eller senere. For en del av selskapene som &oslash;kningen av st&oslash;rrelsesgrensene for sm&aring; foretak f&aring;r betydning for, kan 2023 v&aelig;re f&oslash;rste &aring;r reglene for sm&aring; foretak ikke lenger kan benyttes.</p> <p>For &aring; unng&aring; at foretakene det gjelder m&aring; tilpasse seg regler de kun vil v&aelig;re p&aring;lagt &aring; f&oslash;lge i ett regnskaps&aring;r, kan det etter departementets vurdering v&aelig;re hensiktsmessig &aring; fastsette overgangsregler om at de &oslash;kte terskelverdiene for balansesum og salgsinntekter for sm&aring; foretak skal gjelde for regnskaps&aring;r som starter 1. januar 2023. Gitt at de foresl&aring;tte lovendringene vedtas, vil departementet vurdere behovet for overgangsregler i forbindelse med ikraftsetting av lovendringene.&nbsp;&nbsp;</p> <p>Vi er usikre p&aring; om det er realistisk at departementet rekker &aring; fastsette overgangsregler i tide til at de nye terskelverdiene kan gjelde for regnskaps&aring;ret 2023, gitt at regnskapene for 2023 skal avlegges, og generalforsamling avholdes, innen 30 juni 2024.</p> <div class="epi-contentfragment">Signe Haakanes m/kontaktinfo</div> Revisorforeningen © 2024 80a05608-d7d1-46d5-ae15-fad16a5fd52e Styrking av retten til å betale med kontanter Regjeringen legger frem et lovforslag som styrker forbrukeres rett til å betale med kontanter. 2024-03-09T08:21:53+01:00 2024-03-09T08:43:47+01:00 51208783 <p>I dag er det ikke alle tjenesteytere som lar kunden f&aring; betale med annet enn kort eller annen digital l&oslash;sning. Regelverket gir ikke en klar anvisning p&aring; at det ogs&aring; skal v&aelig;re anledning til &aring; betale med kontanter.</p> <p>Etter bokf&oslash;ringsforskriften er alt salg der kj&oslash;pers betalingsforpliktelse gj&oslash;res opp ved levering kontantsalg. Kontantsalg skal dokumenteres ved godkjent kassasystem. Kassasystemer som har l&oslash;sning for &aring; ta imot kontanter skal ha kassaskuff.</p> <p>Kontanter er viktig av hensyn til beredskapen, samtidig som det gir en trygghet for mange som synes det er krevende &aring; benytte digitale betalingsl&oslash;sninger. Regjeringen foresl&aring;r derfor &aring; styrke forbrukeres rett til &aring; betale med kontanter.</p> <p>Konkret foresl&aring;s det at:</p> <ul> <li>I salgslokale der en n&aelig;ringsdrivende p&aring; fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys &aring; betale med kontanter(tvungne betalingsmidler) hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsl&oslash;sninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet.</li> <li>Har den n&aelig;ringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene ogs&aring; tilbys &aring; veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og bel&oslash;pet som skal betales.</li> <li>Det gis unntak fra plikten ved salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til.</li> <li>Selger kan ogs&aring; nekte at kj&oslash;pesummen gj&oslash;res opp kontant dersom bel&oslash;pet som skal betales, er h&oslash;yere enn 20 000 kroner.</li> </ul> <p>​P&aring; den annen side er det erfart at store kontantinnbetalinger kan ha sammenheng med &oslash;konomisk kriminalitet. Forhandlere av gjenstander (varer) kan ikke motta vederlag i kontanter p&aring; 40 000 kroner eller mer eller et tilsvarende bel&oslash;p i utenlandsk valuta, jf. hvitvaskingsloven &sect; 5 f&oslash;rste ledd.</p> Revisorforeningen © 2024 5cad51ce-20b3-490e-89a4-ad14b0127b55 Likestilling og mangfold på dagsorden Gjort riktig er likestilling og mangfold bra for bunnlinja, men lønnsomhet kommer ikke automatisk i mangfoldige virksomheter. Det handler om å gjøre det på ekte og utnytte mulighetene som følger med. 2024-03-07T23:06:23+01:00 2024-03-07T23:41:03+01:00 50929249 <p>H&oslash;r administrerende direkt&oslash;r Karen Kvalev&aring;g i Revisorforeningen snakke med Hans Ragnar Berg, partner og leder av Deloitte CFO Services, om hvorfor CFO-en b&oslash;r v&aelig;re opptatt av mangfold, i Deloittes podkast Topplinjen, episoden: <a href="https://open.spotify.com/episode/3YQqDLW8hocN4N4aaxM4Lw?si=9pWUNwOMTMCRJ6HRye48Qw&amp;nd=1&amp;dlsi=dc6029d3214444d1" target="_blank" rel="noopener">Mangfold er bra for bunnlinja</a>.</p> <p>Karen deler refleksjoner og r&aring;d om hvordan mangfold kan brukes til &aring; skape konkurransefortrinn og en sterkere bunnlinje, og hva som kan v&aelig;re barrierene.</p> <div class="epi-contentfragment">Podkast Berg og Kvalev&#229;g 1100x520-web.jpg</div> Revisorforeningen © 2024 28de35e3-d84b-40dc-9fca-dcf0059bb171 Vil ha bedre overgangsregel for fusjonsfordringer oppstått i 2023 Revisorforeningen ber Finansdepartementet om å endre overgangsregelen for fusjonsfordringer oppstått i 2023. 2024-03-05T10:25:57+01:00 2024-03-05T11:04:50+01:00 50990944 <p>Skatteloven &sect; 11-7 annet ledd er endret slik at skattemessig verdi p&aring; fordring og gjeld etter konsernfusjon eller fisjon skal settes lik fordringens p&aring;lydende. Det vil derfor ikke lenger oppst&aring; gevinst eller tap ved realisasjon av slike fordringer. Loven ble endret den 20. desember 2023 i forbindelse med vedtakelsen av statsbudsjettet for 2024, men er gitt virkning fra inntekts&aring;ret 2023.</p> <p>At lovendringen er vedtatt med virkning for hele 2023 har skapt problemer i praksis i de tilfeller det ble foretatt en fusjon eller fisjon i 2023 f&oslash;r de nye reglene ble foresl&aring;tt og vedtatt, men der datterselskapet er solgt i 2023. Ved salget er det tatt hensyn til den latente skatten eller skattefordelen p&aring; fusjonsgjelden ved fastsetting av vederlaget p&aring; aksjene.</p> <p><a href="/link/62e221263287420294836a35c0002114.aspx" target="_blank" rel="noopener">Skattedirektoratet har ment</a> at det ikke er rom for &aring; tolke overgangsregelen slik at det er mulig for partene &aring; beholde den midlertidige forskjellen p&aring; fisjonsfordringer oppst&aring;tt i 2023, slik tilfellet er for fusjonsfordringer oppst&aring;tt i 2022 eller tidligere.</p> <p>Revisorforeningen har derfor sendt brev til Finansdepartementet der vi ber om en fornyet vurdering, eventuelt &aring; endre overgangsregelen slik at partene gis adgang til &aring; beholde den midlertidige forskjellen p&aring; fusjonsfordringer oppst&aring;tt i 2023.</p> Revisorforeningen © 2024 c38ac234-d71d-4c93-a858-16eb738d7e9a Revisjon i usikre tider Ordene «krevende tider, geopolitisk usikkerhet, økte renter, svak norsk krone, økt antall konkurser, økt antall utleggsforretninger, dyrtid med mer» møter oss daglig i media. Usikre tider stiller økte krav til revisorene som allmennhetens tillitsperson. 2024-02-29T14:30:09+01:00 2024-02-29T14:53:25+01:00 50929249 <p>Brukerne av regnskapene skal kunne ha tillit til og f&oslash;le seg trygge p&aring; informasjonen i de reviderte &aring;rsregnskapene og den tilh&oslash;rende revisjonsberetningen. I krevende tider kan det v&aelig;re en &oslash;kende risiko for &oslash;konomisk kriminalitet, og revisorene spiller en vesentlig rolle for &aring; bidra til &aring; avdekke og forebygge &oslash;konomisk kriminalitet.</p> <p>Revisor er allmennhetens tillitsperson, og en grunnleggende forutsetning i dette er &aring; utvise en profesjonell skeptisk holdning - &laquo;en holdning som inneb&aelig;rer at revisor stiller sp&oslash;rsm&aring;l og er oppmerksom p&aring; forhold som kan indikere mulig feilinformasjon som f&oslash;lge av feil eller misligheter, og foretar en kritisk vurdering av revisjonsbevis&raquo;. Dette tilsier blant annet at:</p> <ul class="list"> <li>Vi sp&oslash;r oss selv om vi har vurdert det vi b&oslash;r vurdere, og om vi har utvist profesjonell skepsis i disse vurderingen? Dette inneb&aelig;rer blant annet &aring; utfordre vurderingene til ledelsen, og ikke bare tro det beste og sl&aring; oss til ro med uttalelser fra ledelsen.</li> <li>Vi fullf&oslash;rer egne vurderinger og innhenter eksperthjelp n&aring;r n&oslash;dvendig. Vi konsulterer med andre ved behov.</li> <li>Vi tenker gjennom hvem som er brukerne av regnskapene og hva som er viktig for dem. Vi sier ifra n&aring;r informasjon som kan v&aelig;re viktig for en eller flere brukere ikke kommer frem eller er utydelig i regnskapet. Vi f&oslash;lger opp fanebestemmelsen i regnskapsloven &sect; 7-1 om at &laquo;I tillegg til opplysninger som nevnt i f&oslash;rste ledd skal det gis opplysninger som er n&oslash;dvendige for &aring; bed&oslash;mme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremg&aring;r av &aring;rsregnskapet for &oslash;vrig.&raquo;</li> <li>Vi vurderer om det foreligger omstendigheter som medf&oslash;rer at det m&aring; gis omtale i revisjonsberetningen.</li> </ul> <h3>Forhold som det kan v&aelig;re behov for &oslash;kt oppmerksomhet p&aring; i revisjonen</h3> <p>Nedenfor omtales enkelte forhold som vil kunne v&aelig;re aktuelle ved revisjonen avhengig av bransje og selskapets situasjon. Det vil ogs&aring; kunne v&aelig;re andre forhold som m&aring; vurderes. Et forhold som alltid vil v&aelig;re aktuelt &aring; vurdere er fortsatt drift, dette omtales s&aelig;rskilt under.</p> <ul class="list"> <li><em>Uvanlige transaksjoner</em> er transaksjoner som selskapet normalt ikke gjennomf&oslash;rer. Dette vil ofte v&aelig;re transaksjoner hvor vilk&aring;rene avviker fra selskapets tidligere praksis og som krever s&aelig;rskilt fokus fra revisor. Uvanlige transaksjoner kan spenne vidt. Det kan for eksempel v&aelig;re at det er inng&aring;tt avtaler som det er vanskelig &aring; se den forretningsmessige begrunnelsen for, transaksjoner/avtaler som synes &aring; v&aelig;re antedatert, inng&aring;else av l&aring;n med vilk&aring;r som det fremst&aring;r som krevende &aring; m&oslash;te fremover i tid, &oslash;kt kredittid til enkelte kunder, transaksjoner som gjennomf&oslash;res n&aelig;r &aring;rsskiftet og transaksjoner med n&aelig;rst&aring;ende.</li> <li><em>Verdsettelse av balanseposter</em> med stor grad av skj&oslash;nnsmessige vurderinger er et sentralt omr&aring;de. Dette er blant annet fordi underliggende forutsetninger som tidligere har blitt benyttet og v&aelig;rt riktige, n&aring; kan v&aelig;re vesentlig endret. Eksempler p&aring; slike balanseposter er verdsettelsen av immaterielle eiendeler, driftsmidler, varelager, investeringer og fordringer. <ul class="list"> <li>Vurderingen av utsatt skattefordel m&aring; oppfylle de relativt strenge kravene til forventet utnyttelse i fremtiden og er dermed mer omfattende enn kun en teknisk beregning. I denne vurderingen er det viktig &aring; se p&aring; forventningene til fremtidige resultater med &laquo;nye &oslash;yne&raquo; tatt i betrakting endringer i de underliggende forutsetningene p&aring; fremtidige resultater. For sm&aring; foretak kan det noen ganger v&aelig;re hensiktsmessig &aring; benytte adgangen til &aring; ikke balansef&oslash;re utsatt skattefordel.</li> <li>For selskap med balansert FOU er det viktig at revisor utfordrer foretakets vurdering av sannsynligheten for &aring; oppn&aring; fremtidige &oslash;konomiske fordeler, og at &laquo;&oslash;nsket om &aring; lykkes&raquo; ikke blir det sterkeste elementet i vurderingen.</li> <li>Vurderingen av grunnlaget for verdsettelser av varelager, fordringer, investeringer og andre eiendelsposter, skal v&aelig;re forsvarlig og basert p&aring; grunnlag som er etterpr&oslash;vbart. <ul class="list"> <li>For varelager inneb&aelig;rer dette &aring; vurdere realismen i om selskapet kan f&aring; solgt produktene og til estimert pris. Det kan v&aelig;re relevant &aring; vurdere om det har kommet til nye produkter som utkonkurrer selskapets produkter, om forventning om pris&oslash;kninger er reell, med mer.</li> <li>For kundefordringer, andre fordringer og andre skj&oslash;nnsmessige poster, forutsettes det at utviklingen ogs&aring; etter balansedato og frem til godkjennelse av regnskapet er del av revisors vurderinger.</li> </ul> </li> <li>For eiendomsinvesteringer vil det v&aelig;re n&oslash;dvendig &aring; vurdere lengden p&aring; leiekontrakter, eiendommens alder og stand, estimatene for fremtidige leieinntekter, n&oslash;dvendige utbedringer, med mer. Dersom foretaket benytter ekstern r&aring;dgiver til &aring; utarbeide takster/verdsettelser, vil revisjonen uansett m&aring;tte dekke grunnlaget for takstene/verdsettelsene.</li> <li>Ved utviklingsprosjekter er det n&oslash;dvendig &aring; vurdere n&oslash;dvendige prosjektinvesteringer for &aring; ferdigstille prosjektet, herunder tilgang til tilstrekkelig finansiering.</li> </ul> </li> <li><em>Endring av regnskapsprinsipp/-praksis og/eller estimatvurdering.</em> Endring av regnskapsprinsipp/-praksis og/eller estimatvurderinger krever alltid ekstra aktsomhet fra revisor, blant annet for &aring; forst&aring; grunnlaget og argumentene for endringen. Dette innbefatter ogs&aring; &aring; vurdere om det egentlig er andre poster i regnskapet som trigger endringen, f.eks. overholdelse av l&aring;nevilk&aring;r.</li> <li>N&aring;r foretakets omsetning, resultat og/eller andre n&oslash;kkeltall er vesentlig forskjellig fra andre akt&oslash;rer, m&aring; revisor opparbeide seg en forst&aring;else for &aring;rsakene til dette og revidere grunnlaget.</li> <li>N&aring;r det utarbeides konsernregnskap, og morselskapets egenkapital er h&oslash;yere enn konsernets egenkapital, er det viktig &aring; forst&aring; &aring;rsaken til dette, herunder om forskjellen kan skyldes manglende nedskrivning av investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap i morselskapet.</li> </ul> <h3>Vurdering av fortsatt drift</h3> <p>Fortsatt drift er et av de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven. I mange bransjer, blant annet detaljhandel, restaurant og bygg, vil foretakenes evne til fortsatt drift v&aelig;re en sentral vurdering i &aring;rsregnskapet for 2023.</p> <p>Kravet til omtale av forutsetning om fortsatt drift i regnskapslovens &sect; 3-3a, m&aring; ses i sammenheng med aksjelovgivningens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet. NRS 16 &Aring;rsberetning, pkt 2.8 angir at levetiden for foretakets anleggsmidler kan v&aelig;re relevant i tillegg til tidshorisonten frem til neste balansedato. Tilsvarende tidshorisont m&aring; anses &aring; v&aelig;re relevant ogs&aring; for sm&aring; foretak. Det gj&oslash;res oppmerksom p&aring; at utkast til revidert ISA 570 (Exposure draft April 2023) inneholder forslag om at perioden som vurderes skal v&aelig;re minst 12 mnd fra datoen &aring;rsregnskapet godkjennes av styret.</p> <p>I IFRS og IFRS for SME er usikkerhet om fortsatt drift formulert som &laquo;vesentlige usikkerheter knyttet til hendelser eller forhold som kan s&aring; betydelig tvil om foretakets evne til fortsatt drift&raquo; (v&aring;r utheving). Tilsvarende kan legges til grunn etter god regnskapsskikk, selv om regnskapsloven ikke spesifikt gir uttrykk for noen kvalifisering av usikkerheten.&nbsp;P&aring; engelsk: &laquo;<em>material uncertainties related to events or conditions that may cast significant doubt upon the entity&rsquo;s ability to continue as a going concern</em>&raquo;, jf. IAS 1.25. Tilsvarende formulering i ISA 570 punkt 9 &laquo;a material uncertainty exists related to events or conditions that may cast significant doubt on the entity&rsquo;s ability to continue as a going concern&raquo; er oversatt med &laquo;en vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift&raquo;. &laquo;Betydelig tvil&raquo; i oversettelsen av ISA 1.25 og &laquo;tvil av betydning&raquo; i oversettelsen av ISA 570 er ikke uttrykk for noen innholdsmessig forskjell. Usikkerhet om fortsatt drift inntreffer p&aring; samme niv&aring; for revisors vurderinger som for den regnskapspliktiges vurderinger.</p> <p>Foretaket m&aring; ta stilling til om det er i en situasjon hvor</p> <ol style="list-style-type: lower-alpha;"> <li>det er ikke vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift,</li> <li>det er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift</li> <li>avvikling/konkurs er besluttet/m&aring; besluttes.</li> </ol> <p>Hvilket av de tre alternativene ledelsen har konkludert med m&aring; komme tydelig frem for leserne av regnskapet. Vurderingen skal gj&oslash;res ut fra hva som er status n&aring;r styret vedtar &aring;rsregnskapet og eventuell &aring;rsberetning.</p> <p>Plikten til &aring; redegj&oslash;re for usikkerhet knyttet til fortsatt drift-forutsetningen i regnskapet, utl&oslash;ses n&aring;r det foreligger konkrete forhold som kan antas &aring; sette foretakets videre drift i fare.</p> <p>I regnskapsloven er det krav om at det i &aring;rsberetningen skal opplyses s&aelig;rskilt om styrets handleplikt etter aksjelovgivningen er inntr&aring;dt. Dersom handleplikten etter aksjeloven er inntr&aring;dt uten at det besluttes &aring; oppl&oslash;se foretaket eller uten at tilstrekkelige tiltak blir iverksatt innen regnskapsavleggelsen, m&aring; det normalt ansees &aring; v&aelig;re vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift regnskapsmessig.</p> <h4>N&aring;r skal forutsetningen om fortsatt drift fravikes?</h4> <p>Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for regnskapet s&aring; lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, jf. regnskapsloven &sect; 4-5. Det inneb&aelig;rer at forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn, med mindre ledelsen har til hensikt &aring; avvikle virksomheten eller at ledelsen ikke har noe realistisk alternativ til avvikling. NRS 16 &Aring;rsberetning punkt 2.8 legger opp til at det m&aring; kreves den samme grad av sikkerhet for at avvikling blir utfallet som etter IFRS, f&oslash;r dette legges til grunn for regnskapet.</p> <h4>Omtale av fortsatt drift i note til &aring;rsregnskapet og eventuelt &aring;rsberetning</h4> <p><strong>Situasjon a) &ndash; det er ikke vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt dirft:</strong></p> <p>Det f&oslash;lger av regnskapsloven &sect; 7-1 annet ledd at opplysninger som er n&oslash;dvendige for &aring; bed&oslash;mme foretakets stilling og resultat og som ikke fremg&aring;r av &aring;rsregnskapet for &oslash;vrig, skal gis i note. N&aring;r det ikke er noen indikasjoner p&aring; vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift er det ikke krav om noteopplysninger, men foretak som ikke er sm&aring; skal uansett gi opplysninger om fortsatt drift forutsetningen i &aring;rsberetning.</p> <p>Det kan v&aelig;re behov for tilleggsopplysninger ogs&aring; i tilfeller hvor ledelsens vurdering er at det ikke er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift. Dette kan v&aelig;re tilfellet dersom det er indikasjoner p&aring; at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift, for eksempel negativ eller svak regnskapsf&oslash;rt egenkapital, samtidig som det foreligger andre forhold som inneb&aelig;rer at det ikke vurderes &aring; v&aelig;re vesentlig usikkerhet. Slike andre forhold kan for eksempel v&aelig;re garantier fra eier om tilf&oslash;rsel av n&oslash;dvendig kapital og likviditet, samt dokumenterbare merverdier i eiendeler.</p> <p>I de tilfellene det er vurdert n&oslash;dvendig med utdypende noteopplysning m&aring; tilsvarende tas inn i &aring;rsberetningen for foretak som har krav om &aring;rsberetning.</p> <p><strong>Situasjon b) &ndash; det er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift:</strong></p> <p>Det skal komme frem at det er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift, og redegj&oslash;res for usikkerheten i note. Redegj&oslash;relsen skal omhandle de forutsetninger fortsatt drift bygger p&aring;, og kritiske faktorer og eventuelle konsekvenser av ugunstige forhold som kan inntreffe. Omfanget av redegj&oslash;relsen skal avspeile den usikkerheten som foreligger. Ved vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift skal det opplyses om st&oslash;rre poster i &aring;rsregnskapet som vil kunne p&aring;virkes dersom forutsetningen om fortsatt drift viser seg &aring; ikke v&aelig;re til stede. Virkningene skal om mulig kvantifiseres.</p> <p>For foretak som ikke er sm&aring; er det ogs&aring; et eksplisitt krav i regnskapslovens &sect; 3-3 a om &aring; opplyse om det er besluttet eller satt i gang tiltak for &aring; sikre selskapets videre drift n&aring;r selskapets handleplikt etter aksjeloven &sect; 3-5 har inntr&aring;dt.</p> <p><strong>Situasjon c) &ndash; avvikling er besluttet, eller det er ikke noe realistisk alternativ til avvikling:</strong></p> <p>Dersom avvikling er besluttet, eller det ikke er noe realistisk alternativ til avvikling, vil eiendeler og gjeld i regnskapet m&aring;tte vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Noteopplysningene m&aring; inkludere tilstrekkelig informasjon om hvordan verdiene er fastsatt og hvordan avvikling forventes gjennomf&oslash;rt.</p> <h2>Fortsatt drift &ndash; konsekvenser for revisjonsberetning</h2> <p>Det henvises til n&aelig;rmere omtale i FAQ nr. 549&nbsp;<a title="Krav til noteopplysninger ved negativ balansef&oslash;rt egenkapital og tilh&oslash;rende konsekvenser for revisjonsberetningen" href="/link/71c61e3e5b694a18bd112c97bdb36b92.aspx" target="_blank" rel="noopener">Krav til noteopplysninger ved negativ balansef&oslash;rt egenkapital og tilh&oslash;rende konsekvenser for revisjonsberetningen</a>.</p> Revisorforeningen © 2024 4cf64cde-52b9-47fa-b893-0e06f5b9580e Høyrisikoland etter hvitvaskingsforskriften - endringer fra februar 2024 Kenya og Namibia er lagt til i FATF-listen fra 23. februar. Caymanøyene og Jordan er fjernet fra EU-listen fra 7. februar 2024. 2024-02-28T16:59:00+01:00 2023-08-07T11:04:50+02:00 50961614 <h3>Listef&oslash;rte h&oslash;yrisikoland per februar 2024</h3> <p><a href="https://finance.ec.europa.eu/financial-crime/high-risk-third-countries-and-international-context-content-anti-money-laundering-and-countering_en" target="_blank" rel="noopener"><strong><em>EU-listen "High-risk third countries"</em></strong></a>&nbsp;&nbsp;</p> <div class="epi-contentfragment">EU-flagg-og-parlament-1100x520-web.jpg</div> <ul class="list"> <li>Afghanistan</li> <li>Barbados</li> <li>Burkina Faso</li> <li>Cameroon</li> <li>Democratic Republic of the Congo</li> <li>Democratic People's Republic of Korea (DPRK)</li> <li>Gibraltar</li> <li>Haiti</li> <li>Iran</li> <li>Jamaica</li> <li>Mali</li> <li>Mozambique</li> <li>Myanmar</li> <li>Nigeria</li> <li>Panama</li> <li>Philippines</li> <li>Senegal</li> <li>South Africa</li> <li>South Sudan</li> <li>Syria</li> <li>Tanzania</li> <li>Trinidad and Tobago</li> <li>Uganda</li> <li>United Arab Emirates</li> <li>Vanuatu</li> <li>Vietnam</li> <li>Yemen</li> </ul> <p>EU-listen over h&oslash;yrisikoland gjelder i Norge i medhold av <a href="https://lovdata.no/forskrift/2018-09-14-1324/&sect;4-10" target="_blank" rel="noopener">hvitvaskingsforskriften &sect; 4-10</a>.&nbsp;</p> <p>Fra 7. februar 2024 ble Cayman&oslash;yene og Jordan fjernet fra EU-listen .</p> <p><a href="https://www.finanstilsynet.no/tema/hvitvasking-og-terrorfinansiering/geografisk-risiko--oversikt-over-listeforte-land/#H%C3%B8yrisikolandlistef%C3%B8rtavFATF" target="_blank" rel="noopener"><em><strong>FATF-listen inkluderer i tillegg:</strong></em></a></p> <ul class="list"> <li>Bulgaria</li> <li>Kenya</li> <li>Namibia</li> <li>Tyrkia</li> </ul> <p>Land som er listef&oslash;rt av Financial Action Task Force (FATF), skal i f&oslash;lge Finanstilsynet ogs&aring; anses som h&oslash;yrisikoland.</p> <p>Fra 23. februar 2024 ble Kenya og Namibia lagt til p&aring; FATF-listen. Fra 27. oktober 2023 ble Bulgaria lagt til p&aring; FATF-listen.&nbsp;</p> <h3><span style="font-family: 'Merriweather Sans', sans-serif; font-size: 20px; font-weight: bold;">Hva som gjelder n&aring;r et kundeforhold involverer h&oslash;yrisikoland</span></h3> <p>Fra <a href="https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/rundskriv/2022/veileder-til-hvitvaskingsloven/" target="_blank" rel="noopener">Finanstilsynets generelle hvitvaskingsrundskriv</a> punkt 4.8.3.3:</p> <p>"<em>S&aelig;rlige tiltak overfor h&oslash;yrisikoland &ndash; hvitvaskingsforskriften &sect; 4-10</em></p> <p>Hvitvaskingsforskriften &sect; 4-10 tredje ledd oppstiller hvilke forsterkede kundetiltak som minimum m&aring; gjennomf&oslash;res med hensyn til kundeforhold og transaksjoner som involverer h&oslash;yrisikoland:</p> <ul> <li>innhente ytterligere informasjon om kunden og reelle rettighetshavere,</li> <li>innhente ytterligere informasjon om kundeforholdets eller transaksjonens form&aring;l og tilsiktede art,</li> <li>innhente ytterligere informasjon om midlenes opprinnelse,</li> <li>innhente ytterligere informasjon om bakgrunnen for den planlagte eller gjennomf&oslash;rte transaksjonen,</li> <li>gjennomf&oslash;re forsterket l&oslash;pende oppf&oslash;lging,</li> <li>ha et h&oslash;yere antall og utvidet omfang p&aring; kontroller,</li> <li>gjennomf&oslash;re forsterket transaksjonsoverv&aring;king,</li> <li>innhente godkjenning fra ledelsen i) ved etablering av kundeforholdet, eller ii) for fortsettelsen av kundeforholdet p&aring; det tidspunkt kundeforholdet omfattes</li> </ul> <p>Et kundeforhold eller transaksjonen &laquo;involverer&raquo; alltid et land som er utpekt som h&oslash;yrisikoland, jf. f&oslash;rste eller andre ledd, i f&oslash;lgende tilfeller:&nbsp;</p> <ul class="list"> <li>kunden er etablert i et h&oslash;yrisikoland, det vil for fysiske personer si at kunden er bosatt i et h&oslash;yrisikoland og for juridiske personer at kunden er registrert i, eller har sitt hovedkontor i et h&oslash;yrisikoland</li> <li>midler som inng&aring;r i kundeforholdet, har sin opprinnelse i et h&oslash;yrisikoland</li> <li>midler er mottatt fra avsender i et h&oslash;yrisikoland</li> <li>midler skal overf&oslash;res til mottaker i et h&oslash;yrisikoland</li> </ul> <p>Videre skal de forsterkede kundetiltakene opplistet i tredje ledd gjennomf&oslash;res dersom den rapporteringspliktige ved gjennomf&oslash;ring av kundetiltak eller l&oslash;pende kundetiltak avdekker at&nbsp;</p> <ul class="list"> <li>en transaksjon g&aring;r via et h&oslash;yrisikoland, for eksempel der en mellomliggende betalingsformidler er basert i landet</li> <li>reell rettighetshaver hos kunden er bosatt i et h&oslash;yrisikoland</li> </ul> <p>Rapporteringspliktige b&oslash;r etter en risikobasert vurdering avgj&oslash;re om de forsterkede kundetiltakene opplistet i tredje ledd skal gjennomf&oslash;res i tilfeller der det er kjent at kunden, eller kundens reelle rettighetshaver, har n&aelig;re personlige eller profesjonelle forbindelser med et h&oslash;yrisikoland.</p> <p><em>&Oslash;vrige geografiske risikoer &ndash; hvitvaskingsforskriften &sect; 4-9</em></p> <p>Hvitvaskingsforskriften &sect; 4-9 bokstav c angir &oslash;vrige geografiske indikatorer:</p> <ul> <li>land som er identifisert som land som ikke har gjennomf&oslash;rt tilfredsstillende og effektive tiltak for &aring; bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering,</li> <li>land som er identifisert som land med betydelig omfang av korrupsjon og annen kriminalitet,</li> <li>land som er underlagt sanksjoner, embargo eller lignende tiltak av FN eller EU, og</li> <li>land som finansierer eller st&oslash;tter terrorvirksomhet eller der kjente terrororganisasjonen opererer i landet</li> </ul> <p>Finanstilsynet forventer "at de rapporteringspliktige vurderer den geografiske risikoen tilknyttet alle land som kundene har eksponering mot, herunder E&Oslash;S-land. Vurderingen av den geografiske risikoen kan endre seg med endrede faktiske forhold, som politiske endringer, kjente kriminalsaker mv."</p> Revisorforeningen © 2024 8eb2f13a-c57c-44f4-9670-ae1c98596e33 Jubileumsmiddag og jubileumstur Skattekontoret tok i en bindende forhåndsuttalelse stilling til fradragsrett for deler av en jubileumsmiddag og om en jubileumstur til utlandet kunne regnes som et skattefritt velferdstiltak. 2024-02-27T15:33:08+01:00 2024-02-27T15:36:09+01:00 50990944 <p>Et selskap skal feie 100-&aring;rsjubileum og skal i den forbindelse arrangere jubileumsmiddag for forretningsforbindelser og representanter for kommunen der ogs&aring; ansatte kan delta, samt en velferdstur til utlandet med to overnattinger p&aring; hotell for de ansatte med ledsagere.</p> <p>Selskapet ba om en bindende forh&aring;ndsuttalelse om det kan gis fradrag for deler av kostnaden til jubileumsmiddagen og om bedriften kunne unnlate &aring; beregne arbeidsgiveravgift av kostnadene til jubileumsturen.</p> <h4>Jubileumsmiddagen</h4> <p>Skattekontoret kom til at selskapet kan kreve fradrag for kostnadene til den delen av bevertningen som faller p&aring; de ansatte og andre som er knyttet til bedriften med ledsagere. Den &oslash;vrige delen av kostnadene vil v&aelig;re et ikke fradragsberettiget representasjonstiltak. Jf. <a href="https://lovdata.no/forskrift/1999-11-22-1160/&sect;6-21-3" target="_blank" rel="noopener">Skattedirektoratets skatteforskrift &sect; 6-21-3 (3)</a>.</p> <h4>Jubileumsturen</h4> <p>Kostnadene til jubileumsturen utgj&oslash;r ca. kr. 16 000 per person. Bedriften mener en tilsvarende tur i Norge vil bli om lag 20 % dyrere. Turen trer i stedet for det vanlige julebordet.</p> <p>Det er et vilk&aring;r for skattefrihet for velferdstiltak at tiltaket anses som &laquo;rimelig&raquo;, jf. <a href="https://lovdata.no/forskrift/1999-11-19-1158/&sect;5-15-5" target="_blank" rel="noopener">Finansdepartementets skatteforskrift &sect; 5-15-5 (1)</a>. N&aring;r det skal vurderes om et tiltak er &laquo;rimelig&raquo;, m&aring; arbeidsgivers totale kostnader for reisen legges til grunn, jf. Skatte-ABC under emnet &laquo;Velferdstiltak&raquo; pkt. V-4-3.17. Ogs&aring; opphold i utlandet kan anses som &laquo;rimelige&raquo; dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge. I tillegg skal antall tilstelninger i &aring;ret under ett tas med i vurderingen av om fordelen ved slike tilstelninger er &laquo;rimelige&raquo;. Flere enn to hotellopphold i l&oslash;pet av &aring;ret vil normalt v&aelig;re skattepliktig.</p> <p>Skattekontoret kom til at tiltaket kan anses som et skattefritt velferdstiltak slik at kostnaden ikke utl&oslash;ser arbeidsgiveravgift for bedriften.</p> Revisorforeningen © 2024 62e22126-3287-4202-9483-6a35c0002114 Fusjonsfordringer oppstått i 2023 Skattemessig verdi på fisjons- og fusjonsfordringer oppstått i 2023 skal settes lik den regnskapsmessige verdien av fordringen. 2024-02-26T11:42:41+01:00 2024-02-26T11:45:51+01:00 50990944 <p>Med virkning fra 2023 skal skattemessig inngangsverdi p&aring; fordring etter s&aring;kalt trekantfusjon eller fisjon settes lik fordringens p&aring;lydende. Dette gjelder ogs&aring; fordringer (og tilh&oslash;rende gjeld) fra konsernfusjoner og fisjoner som ble gjennomf&oslash;rt i 2023, men f&oslash;r de nye reglene ble foresl&aring;tt og vedtatt.</p> <p>Dette gjelder ogs&aring; tilfeller der datterselskapet er solgt i 2023 der det er tatt hensyn til den latente skatten/skattefordelen p&aring; fusjonsfordringen/gjelden ved fastsetting av vederlaget p&aring; aksjene, svarer Skattedirektoratet p&aring; en foresp&oslash;rsel Revisorforeningen. Direktoratet mener det det ikke er grunnlag for &aring; innfortolke en mulighet for at det kan v&aelig;re ulik skattemessig og regnskapsmessig verdi p&aring; fordringer oppst&aring;tt i 2023, all den tid de nye reglene er gitt virkning fra 2023.</p> Revisorforeningen © 2024 235e2c63-4933-4359-8ad3-598a37ebb835 Krav til verdsettelse ved «drop down»-fisjon Skattedirektoratet mener at det er krav til verdsettelse ved «drop-down»-fisjon, selv om det utfisjonerte selskapet umiddelbar fusjoneres inn i et heleid datterselskap av det opprinnelig overdragende selskapet. 2024-02-26T11:09:00+01:00 2024-02-26T11:13:07+01:00 50990944 <p>Med &laquo;drop down&raquo;-fisjon menes en omorganisering hvor en eiendel f&oslash;rst fisjoneres til et hjelpeselskap, hvorp&aring; hjelpeselskapet umiddelbart fusjoneres inn i et datterselskap av selskapet eiendelen ble fisjonert ut av. Denne fusjonen skjer som konsernfusjon etter <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_13-1#%C2%A713-2" target="_blank" rel="noopener">aksjeloven &sect; 13-2</a> annet ledd slik at aksjon&aelig;rene i hjelpeselskapet f&aring;r vederlagsaksjer i det overtakende selskapetss morselskap.</p> <p>Ved den etterf&oslash;lgende konsernfusjonen av hjelpeselskapet inn i datterselskapet (trinn 2) vil det ikke v&aelig;re krav til verdsettelse hvis kapitalforh&oslash;yelsen i morselskapet skjer ved oppskrivning av p&aring;lydende. Sp&oslash;rsm&aring;let var om det kreves verdsettelse ved fisjonen (trinn 1).</p> <p>Etter <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-14/KAPITTEL_12-1#%C2%A711-8" target="_blank" rel="noopener">skatteloven &sect; 11-8</a> er det et vilk&aring;r ved fisjon at aksjekapitalen fordeles i samme forhold som nettoverdiene. Dette kravet inneb&aelig;rer at b&aring;de det overdragende selskapet og eiendelene som utfisjoneres m&aring; verdsettes.</p> <p>Selskapet argumenterte for at fisjonen og den etterf&oslash;lgende konsernfusjonen b&aring;de faktisk og selskapsrettslig vil v&aelig;re betinget av hverandre og at det for alle praktiske form&aring;l m&aring; legges til grunn at de gjennomf&oslash;res samtidig. Selskapet mente derfor at fisjonen burde kunne skje uten beregning av et bytteforhold, eventuelt ved et bytteforhold baseres p&aring; bokf&oslash;rte verdier.</p> <p>Direktoratet konkluderte imidlertid i <a href="https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/bfu-1923---skatteloven--11-8-og-drop-down-fisjon/" target="_blank" rel="noopener">BFU 19/2023</a> med at direktoratet mener at det ikke er grunnlag for &aring; fravike prinsippet som fremg&aring;r av skatteloven &sect; 11-8 f&oslash;rste ledd. Det er en forutsetning for skattefritak ogs&aring; ved &laquo;drop-down&raquo;-fisjon at det beregnes et bytteforhold etter virkelige verdier.</p> <p>Skattedirektoratet hadde tilsvarende konklusjon i <a href="https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/fastsettelse-av-bytteforholdet-ved-fisjon-og-simultan-konsernfisjon/" target="_blank" rel="noopener">BFU 30/2007</a>.</p> Revisorforeningen © 2024 576bbfb6-b777-47fb-a195-7747f9ad073c Finanstilsynets prioriteringer i 2024 Det digitale trusselbildet er forverret som følge av geopolitisk uro og økt digital kriminalitet. Høy risiko knyttet til næringseiendom. Flere foretak må styrke egen styring og kontroll med virksomheten. 2024-02-20T13:30:00+01:00 2024-02-20T12:40:38+01:00 50961614 <p>Dette er blant de viktige risikoforholdene som Finanstilsynet vil prioritere i tilsynsarbeidet i 2024. Finanstilsynet vil gjennom 2024 l&oslash;pende publisere sine analyser og vurderinger.</p> <p>Finanstilsynets risikovurderinger er s&aelig;rlig rettet mot bankene, men vil ogs&aring; v&aelig;re relevante i revisjonen av andre foretak. Det er ogs&aring; verdt &aring; merke seg at Finanstilsynet p&aring;peker betydningen av egen styring og kontroll med virksomheten.&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 b333ff6f-f966-41bf-8bec-3918255e4789 1 023 statsautoriserte revisorer fikk revisorregisternummer i 2023 Dette fremgår av Finanstilsynets rapport fra tilsynet med revisorer i 2023. 2024-02-20T12:45:39+01:00 2024-02-20T13:02:02+01:00 50961614 <p>Overgangsordningen etter ny revisorlov gikk ut 31.12.2023. Et stort antall revisorer har derfor s&oslash;kt om revisorregisternummer for &aring; unng&aring; at godkjenningen som statsautorisert revisor skal bli deponert. Finanstilsynet har fortsatt en god del s&oslash;knader til behandling, men alle som s&oslash;kte f&oslash;r &aring;rsskiftet vil f&aring; s&oslash;knaden behandlet etter overgangsreglene.</p> <p>I rapporten fra revisortilsynet, opplyser dessuten Finanstilsynet at det er totalt 10 foretak som reviderer foretak av allmenn interesse. Tre av disse foretakene har Finanstilsynet gjennomf&oslash;rt tilsyn av i 2023. I tillegg er det gjennomf&oslash;rt stedlig tilsyn med 21 andre revisjonsforetak.&nbsp;</p> <div class="epi-contentfragment">1023-fikk-revisorregisternummer-1100x520-web.jpg</div> <h3>Bli statsautorisert revisor igjen</h3> <p>Rakk du ikke &aring; s&oslash;ke om revisorregisternummer innen &aring;rsskiftet, eller angrer at du ikke s&oslash;kte? Du kan f&aring; tittelen tilbake etter deponering. Det gj&oslash;re du ved &aring; s&oslash;ke Finanstilsynet, og dokumentere etterutdanning og skikkethet:</p> <p><a title="S&oslash;knad om godkjenning som statsautorisert revisor etter deponeringsordningen" href="https://finanstilsynet.no/konsesjon/revisor/soknad-om-godkjenning-som-statsautorisert-revisor-etter-deponeringsordningen/" target="_blank" rel="noopener">S&oslash;knad om godkjenning som statsautorisert revisor etter deponeringsordningen</a></p> Revisorforeningen © 2024 8f239f89-7b0f-45c8-8de1-8c542a5ca5ed Revisorer frykter ikke KI – tvert imot Dette er jobbene som kan forsvinne de neste ti årene, skrev Nettavisen nylig i en artikkel om KI og ny teknologi. Men premisset for saken er feil. På listen over de mest truede yrkene setter enkelte eksperter revisorer på en overraskende tredjeplass. Men vi føler oss ikke truet. Tvert imot. Vår rolle er viktigere enn noen gang. Og bransjen skriker etter folk. 2024-02-20T10:03:24+01:00 2024-02-20T10:07:37+01:00 51134278 <p><strong>Kronikksvar i Nettavisen</strong></p> <p><em>Av: Karen Kvalev&aring;g, adm.dir. i Revisorforeningen</em></p> <p>Ekspertene Nettavisen har snakket med har vurdert hvilke yrker de mener er mest utsatt for KIs inntog. Jeg antar de har basert meningene sine p&aring; yrker de tror har standardiserte oppgaver. Vi vet at kunnskapen om revisoryrket er lav, men vi trodde vi var forbi mytene om at revisor kun sitter konsentrert i excel-ark.</p> <p>F&aring; kjenner n&aelig;ringslivet bedre enn revisorer. Vi er viktige r&aring;dgivere b&aring;de i finansielle diskusjoner og b&aelig;rekraftige, driftskritiske valg. Vi analyserer og kvalitetssikrer fakta. I tillegg er vi samfunnets betrodde tillitsperson. P&aring; v&aring;re felles vegne s&oslash;rger revisorer for at informasjonen selskaper gir er etterpr&oslash;vd og utfordret. N&aring;r vi oppdager feil, tar vi aff&aelig;re, enten det gjelder rutinesvikt, ulovligheter, hvitvasking eller korrupsjon.</p> <p>Med kunstig intelligens kan vi definitivt effektivisere en del av arbeidet v&aring;rt. Det er ogs&aring; velkomment. Vi kan g&aring; fra stikkpr&oslash;ver til gjennomgang av all tilgjengelig data. Som igjen betyr at vi kan bli enda bedre r&aring;dgivere, og bruke mer tid p&aring; det viktige ansvaret vi har. Et ansvar som ikke kan overlates til maskiner. Norge trenger 5000 revisorer de neste &aring;rene. Konsulentselskapene jakter hver eneste ferdigutdanna &oslash;konom. Vi vil at flere velger revisorveien. Fordi behovet er skrikende. Om KI kan lette p&aring; noe av det trykket er vi glade for det.</p> <p>Norge har et av verdens mest digitaliserte &oslash;konomier. Det er et konkurransefortrinn. Ikke minst i den omstillingen vi er i n&aring;, der alle bedrifter er tvunget til &aring; se gr&oslash;nt p&aring; driften. Med kravet til b&aelig;rekraftrapportering har b&aelig;rekraft blitt konkurransekraft. P&aring; samme m&aring;te som revisorer er uavhengige overv&aring;kere av den finansielle dokumentasjonen til selskaper, blir det v&aring;rt ansvar &aring; s&oslash;rge for at bedrifter snakker sant om det de gj&oslash;r for &aring; begrense utslipp, naturinngrep og uryddige arbeidsforhold. Og hva de planlegger &aring; gj&oslash;re fremover. Dette er upl&oslash;yd mark. B&aring;de i Norge og i resten av Europa. Men revisorer har rapporteringsrutinene og strukturen i ryggmargen. Og er klar for &aring; b&aring;de r&aring;dgi og ta ansvar for kontrollen. N&aelig;ringslivet har en helt avgj&oslash;rende rolle i omstillingen til et mer b&aelig;rekraftig samfunn, og revisorer spiller en n&oslash;kkelrolle i skiftet.</p> <p>S&aring; n&aring;r ulike eksperter p&aring; arbeidslivet antyder at revisors rolle vil spille seg ut i m&oslash;te med kunstig intelligens og maskiner som tenker, m&aring; vi ta til motm&aelig;le. Det er nemlig helt avgj&oslash;rende at flere &oslash;nsker &aring; bli revisorer i Norge de neste &aring;rene, slik at vi kan forbli et tillitssamfunn. Der vi stoler p&aring; hverandre. Og p&aring; n&aelig;ringslivet. I Norge ligger vi p&aring; verdenstoppen i tillit til myndigheter og beslutningstakere. Det m&aring; vi hegne om. For tillit er tross alt det mest verdifulle vi har. &nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 f573b382-b4b0-416e-adf7-810ff5fa7130 Lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg og mva Kommunens innbyggere skal ikke betale merverdiavgift på gebyr for lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 2024-02-13T14:23:11+01:00 2024-02-13T14:38:48+01:00 51208783 <p>I en prinsipputtalelse er sp&oslash;rsm&aring;let om det skal beregnes merverdiavgift p&aring; gebyr oppkrev for lovp&aring;lagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg behandlet. Det har tidligere v&aelig;rt uklart om slike gebyrer er omfattet av generell merverdiavgiftsplikt, eller omfattet av unntaket for offentlig myndighetsut&oslash;velse.</p> <p>Skattedirektoratet kommer i uttalelsen til at gebyr for lovp&aring;lagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg som ansvarskommunen beregner overfor sine innbyggere, utgj&oslash;r vederlag for &laquo;tjenester som omsettes som ledd i offentlig myndighetsut&oslash;velse&raquo;. Slike gebyrer skal dermed oppkreves uten merverdiavgift.</p> <p>&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 8084d184-7b8d-4c67-bad0-c43702a26f19 Rapport fra Naturrisikoutvalget Naturrisikoutvalget ledet av Aksel Mjøs har overlevert sin rapport, NOU 2024:2 I samspill med naturen — Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge, til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 2024-02-12T21:49:16+01:00 2024-02-12T22:06:49+01:00 50929249 <p>Utvalget har vurdert hvordan tap av natur utgj&oslash;r en risiko for n&aelig;ringer og sektorer i Norge. I utvalgets rapport gis det ogs&aring; anbefalinger om hvordan ulike akt&oslash;rer kan analysere og h&aring;ndtere naturrisiko p&aring; en god m&aring;te. Utvalget fremla en femtrinnsmodell for arbeidet med naturrisiko:</p> <ul class="list"> <li><strong>Identifisere</strong> hvor du ber&oslash;rer naturen</li> <li><strong>Analysere</strong> hvor du er avhengig av og/eller p&aring;virker natur</li> <li><strong>Vurdere</strong> hvor du er utsatt for naturrisiko</li> <li><strong>Rapportere</strong> om vesentlig naturrisiko</li> <li><strong>Beslutte</strong> i konkrete saker og veivalg</li> </ul> <p>Kapittel 9 i utvalgets rapport omhandler analyse og h&aring;ndtering av naturrisiko i privat sektor, herunder de kommende kravene som f&oslash;lge av CSRD og ESRS-ene.</p> <p>P&aring; side 262 i rapporten anerkjennes Akademiet for b&aelig;rekraftsrapportering som et eksempel p&aring; m&oslash;teplasser og arenaer for selskaper som &oslash;nsker &aring; jobbe for et mer b&aelig;rekraftig n&aelig;ringsliv i Norge:</p> <blockquote>"N&aelig;ringsorganisasjoner som N&aelig;ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Finans Norge og n&aelig;ringslivsdrevne initiativ som Akademiet for b&aelig;rekraftsrapportering, S-Hub og Skift bidrar til m&oslash;teplasser og arenaer for selskaper som &oslash;nsker &aring; jobbe for et mer b&aelig;rekraftig n&aelig;ringsliv i Norge."</blockquote> Revisorforeningen © 2024 6402406a-1c65-4a0f-a5d4-517a71f0fbcc Engangsutbetaling til arbeidstakers livsarvinger Arbeidsgiver hadde glemt å melde inn en arbeidstaker i foretakets gruppelivsforsikring og måtte utbetale et beløp tilsvarende forsikringsbeløpet til de etterlatte. De etterlatte ble skattlagt for beløpet som etterlønn. 2024-02-08T11:19:23+01:00 2024-02-08T11:23:13+01:00 50990944 <p>Bedriften hadde en tariffestet gruppelivsforsikring, men hadde ved en feil glemt &aring; melde inn en ansatt i ordningen. I henhold til tariffavtale var arbeidsgiver i slike tilfeller forpliktet til &aring; utbetale et tilsvarende bel&oslash;p til hennes etterlatte over virksomhetens drift.</p> <p>Utbetaling fra en gruppelivsforsikring er skattefri, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-14/KAPITTEL_6-3#%C2%A75-21" target="_blank" rel="noopener">skatteloven &sect; 5-21</a> annet ledd. Forutsetningen er at den ansatte er blitt fordelsbeskattet for premie i ordningen. Siden avd&oslash;de ikke var innmeldt, hadde hun heller ikke blitt skattlagt for premien.</p> <p>Sp&oslash;rsm&aring;let som ble behandlet i BFU 18/2023 var om utbetalingen fra arbeidsgiver til den ansattes livsarvinger var skattefri for arvingene, som om det var utbetalt fra en gruppelivsforsikring. Skatteetaten mente det ikke var grunnlag for dette, men at utbetalingen skulle beskattes som etterl&oslash;nn, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-14/KAPITTEL_6-5#%C2%A75-40" target="_blank" rel="noopener">skatteloven &sect; 5-40</a> f&oslash;rste ledd. For etterl&oslash;nn er det et bunnbel&oslash;p p&aring; 1,5 ganger folketrygdens grunnbel&oslash;p (G). Skatteetaten mente det kun er ett bunnbel&oslash;p knyttet til utbetalingen slik at bunnbel&oslash;pet m&aring; fordeles mellom arvingene.</p> Revisorforeningen © 2024 adbb1f9e-a4a1-484c-b438-4cc3e8ebb244 Oslo kommune og justeringsavtaler Oslo bystyre har vedtatt at merverdiavgift som kommunen får tilbake fra staten kan fordeles mellom utbygger og kommunen. Bystyret har vedtatt at utbygger skal få tilbakebetalt 70 % av merverdiavgiften. 2024-02-07T10:31:06+01:00 2024-02-07T10:47:47+01:00 51208783 <p>Utbyggere som bygger offentlig infrastruktur, som kommunen overtar, kan inng&aring; justeringsavtaler for merverdiavgift med kommunen. Tidligere har Oslo kommunen v&aelig;rt uvillige til &aring; refundere noe av merverdiavgiftsbel&oslash;pet til utbygger. Det er n&aring; vedtatt at Oslo kommune skal refundere utbygger med 70 % av merverdiavgiftsbel&oslash;pet. Det er ogs&aring; &aring;pnet for at utbyggere kan f&aring; refundert avgift p&aring; tidligere utbyggingsavtaler hvor kommunen har overtatt infrastruktur.<br />Utbyggere som har betalt merverdiavgift som de &oslash;nsker &aring; f&aring; refundert m&aring; fremsette krav om dette og kan finne informasjon p&aring; <a href="https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/mva-kompensasjon-justeringsavtaler/#gref" target="_blank" rel="noopener">Oslo kommunes nettside</a>.</p> <p>&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 dcf5998b-2109-461a-a95b-3693b4509606 Bærekraftsrapportering og implementeringshjelp fra EFRAG EFRAG har startet publiseringen av svar (forklaringer) på spørsmål som har kommet inn i ESRS Q&A Platform. Dette er en del av EFRAGs implementeringshjelp knyttet til de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS-ene). 2024-02-06T20:44:21+01:00 2024-02-06T21:40:50+01:00 50929249 <p><a title="Sp&oslash;rsm&aring;lene med svar (forklaringer)" href="https://efrag.sharefile.com/share/view/sa7b84df6e60641e089ca4b0829f452b3/fo93852e-df08-48ac-bde6-1464e32e1e07" target="_blank" rel="noopener">Sp&oslash;rsm&aring;lene med svar (forklaringer)</a> (i PDF)</p> <p><strong>Temaene for de f&oslash;rste tolv sp&oslash;rsm&aring;lene:</strong></p> <p><strong>Cross-cutting</strong></p> <ul class="list"> <li>ID 39 &ndash; SBM-1 sector breakdown and phase-in</li> <li>ID 58 &ndash; Transitional provisions 750 employees</li> <li>ID 106 &ndash; Entity-specific guidance and examples</li> <li>ID 157 &ndash; ESRS 2 GOV disclosures and specifications in the topical ESRS</li> <li>ID 162 - Minimum number of material matters</li> <li>ID 180 &ndash; Time horizon: impact versus financial materiality</li> </ul> <p><strong>Environment</strong></p> <ul class="list"> <li>ID 36 &ndash; Energy mix</li> <li>ID 43 - Scope 3 GHG emissions for insurance companies</li> <li>ID 81 &ndash; Subsidiaries, holding company &ndash; alignment for GHG protocol</li> <li>ID 109 &ndash; Disclosure Requirement E1-6</li> <li>ID 167 - GHG Protocol Scope 3; Sector</li> </ul> <p><strong>Social</strong></p> <ul class="list"> <li>ID 33 &ndash; Definitions of non-employees</li> </ul> <p><strong>Om ESRS Q&amp;A Platform</strong></p> <p>EFRAG lanserte ESRS Q&amp;A Platform i fjerde kvartal 2023. Hensikten er &aring; samle og besvare tekniske sp&oslash;rsm&aring;l, st&oslash;tte implementeringen av de europeiske standardene for b&aelig;rekraftsrapportering (ESRS).</p> <p>Svar p&aring; sp&oslash;rsm&aring;l kan ha form som <em><strong>implementeringsveiledning</strong></em>, som blir sendt p&aring; h&oslash;ring f&oslash;r ferdigstillelse, eller <em><strong>forklaringer</strong></em>, som ferdigstilles uten h&oslash;ring. I begge tilfeller er det &aring; regne som ikke-autoritativ veiledning fra EFRAG, i motsetning til selve ESRS-ene, som er forordninger og forventes &aring; bli utgitt som vedlegg til forskrifter i Norge.</p> <p>Forklaringer dekker tilfeller der innholdet i ESRS allerede gir et egnet svar etter EFRAGs mening. Forklaringen utstedt av EFRAG viser hvor i ESRS og hvordan man kan navigere i ESRS for &aring; finne svaret.</p> <p>Ved utgangen av januar 2024 var det mottatt 258 sp&oslash;rsm&aring;l i basen.</p> <ul class="list"> <li>127 forventes &aring; resultere i enten en forklaring (106) eller implementeringsveiledning (21) og 17 er ikke kategorisert enn&aring;.</li> <li>Resterende sp&oslash;rsm&aring;l er ansett enten &aring; ikke v&aelig;re av teknisk karakter (30), allerede dekket av andre sp&oslash;rsm&aring;l eller i eksisterende veiledning (45) eller ikke-konkluderende/utenfor scope (39).</li> <li>Mange av de 106 forklaringene er allerede under utarbeidelse og 29 av disse er til behandlng i EFRAG SR TEG eller EFRAG SRB.</li> </ul> <p><strong>Utkast til implementeringsveiledninger&nbsp;</strong></p> <p>EFRAG publiserte i slutten av desember tre utkast til implementeringsveiledninger som n&aring; er til videre behandling etter at fristen for kommentarer utl&oslash;p 2. februar 2024. Dette er:</p> <ul class="list"> <li>Utkast til <a title="EFRAG IG 1" href="https://www.efrag.org/Assets/Download?assetUrl=%2Fsites%2Fwebpublishing%2FSiteAssets%2FDraft%2520EFRAG%2520IG%25201%2520MAIG%2520231222.pdf" target="_blank" rel="noopener">EFRAG IG 1</a>: Implementeringsveiledning for vesentlighetsvurderingen</li> <li>Utkast til <a title="EFRAG IG 2" href="https://www.efrag.org/Assets/Download?assetUrl=%2Fsites%2Fwebpublishing%2FSiteAssets%2FDraft%2520EFRAG%2520IG%25202%2520VCIG%2520231222.pdf" target="_blank" rel="noopener">EFRAG IG 2</a>: Implementeringsveiledning for verdikjede</li> <li>Utkast til <a title="EFRAG IG 3" href="https://www.efrag.org/Assets/Download?assetUrl=%2Fsites%2Fwebpublishing%2FSiteAssets%2FDraft%2520EFRAG%2520IG%25203%2520DPs%2520explanatory%2520note%2520231222.pdf" target="_blank" rel="noopener">EFRAG IG 3</a>: Implementeringsveiledning detaljerte ESRS datapunkter</li> </ul> Revisorforeningen © 2024 01401152-799e-47f2-bb1c-d1a70104b44c Skattemeldingen for selskaper kan leveres fra 8. februar Skattemeldingen for selskaper åpner for levering fra fagsystem/årsoppgjørsprogram fra 8. februar. 2024-02-05T15:31:48+01:00 2024-02-05T15:33:26+01:00 50990944 <p>Fra og med 2024 (inntekts&aring;ret 2023) skal all utfylling og innsending av skattemeldingen/selskapsmeldingen og n&aelig;ringsspesifikasjonen for selskap skje gjennom et regnskaps- eller &aring;rsoppgj&oslash;rssystem. Det er ikke lenger mulig &aring; bruke de gamle skjemaene i Altinn.</p> <p>Fristen er 31. mai.</p> Revisorforeningen © 2024 1f64deca-029e-4b36-9946-9ee1b9014272 Formuesverdi på næringseiendom utenom de fire største byene Skattedirektoratet har gitt anvisning på hvordan ikke-børsnoterte selskaper skal hensynta den nye rabatten for næringseiendommer utenom de fire største byene i skattemeldingen for 2023. 2024-02-05T13:12:25+01:00 2024-02-05T13:19:01+01:00 50990944 <p>Formuesverdien p&aring; n&aelig;ringseiendom beregnes ved at den beregnede utleieverdien x 0,9 divideres med en kalkulasjonsfaktor p&aring; 8,5 % for 2023. I statsbudsjettet for 2024 ble det vedtatt et <a href="https://lovdata.no/forskrift/1999-11-19-1158/&sect;4-10-5" target="_blank" rel="noopener">tillegg i kalkulasjonsfaktoren p&aring; 1 prosentpoeng</a> for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.</p> <p>Det ble samtidig lagt til grunn at regelendringen m&aring; innarbeides i skattemeldingen for aksjeselskaper for inntekts&aring;ret 2023, slik at den nye verdien kan bli lagt til grunn i aksjon&aelig;renes skattemelding for inntekts&aring;ret 2024. Aksjon&aelig;rer benytter i de fleste tilfeller verdien ved utgangen av 2023 som formuesverdi for 2024, jf. <a href="https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/&sect;4-12" target="_blank" rel="noopener">skatteloven &sect; 4-12</a> annet ledd.</p> <p>Skattedirektoratet har n&aring; gitt anvisning p&aring; hvordan dette skal gjennomf&oslash;res for selskaper som eier n&aelig;ringseiendom utenom Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.</p> <p><strong>Selskaper som bruker beregnet utleieverdi</strong></p> <p>Selskapet m&aring; i skattemeldingen for 2023 endre bel&oslash;pet som vises i kortet &laquo;sum formue&raquo; slik at reduksjon av formuesverdi p&aring; n&aelig;ringseiendom p&aring; grunn av &oslash;kt kalkulasjonsfaktor blir hensyntatt. Dette danner grunnlag for samlet verdi av aksjene.</p> <p>Aksjon&aelig;rene f&aring;r da riktige formuesverdier p&aring; aksjene forh&aring;ndsutfylt i sine skattemeldinger for 2024.</p> <p><strong>Selskaper som bruker dokumentert markedsverdi (sikkerhetsventilen)</strong></p> <p>Skattedirektoratet skriver at slike selskaper ikke er omfattet av ordningen med forh&oslash;yet kalkulasjonsfaktor for n&aelig;ringseiendom og derfor ikke skal foreta seg noe. Aksjeformuen vil bli forh&aring;ndsutfylt med riktige verdier i aksjon&aelig;rens skattemelding for inntekts&aring;ret 2024.</p> <p><strong>To beregninger for selskaper som er nystiftet, har gjennomf&oslash;rt kapitalforh&oslash;yelse med innbetaling mv. </strong></p> <p>Aksjer skal i noen tilfeller verdsettes til verdien 1. januar i fastsettings&aring;ret, jf. <a href="https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/&sect;4-13" target="_blank" rel="noopener">skatteloven &sect; 4-13</a>. Dette gjelder bl.a. aksjer i selskaper som har gjennomf&oslash;rt kapitalendring med inn- eller utbetaling og nystiftede selskaper. &nbsp;</p> <p>Selskapet skal i skattemeldingen for 2023 endre bel&oslash;pet som vises i kortet &laquo;sum formue&raquo; slik at reduksjon av formuesverdi p&aring; n&aelig;ringseiendom utenom de st&oslash;rste byene p&aring; grunn av &oslash;kt kalkulasjonsfaktor, blir hensyntatt.&nbsp;&nbsp;</p> <p>Aksjon&aelig;rene i slike selskap f&aring;r ikke aksjeformuen forh&aring;ndsutfylt i skattemeldingen. De f&aring;r i stedet tilsendt en korrigert aksjeoppgave etter at selskapet har levert sin skattemelding. Denne vil ha tatt hensyn til den forh&oslash;yede kalkulasjonsfaktoren for n&aelig;ringseiendommer utenom de fire st&oslash;rste byene.</p> <p>I og med at de nye reglene f&oslash;rst skal f&aring; virkning fra inntekts&aring;ret 2024 for aksjon&aelig;rene, m&aring; slike selskaper i tillegg beregne en alternativ sum formue uten forh&oslash;yet kalkulasjonsfaktor p&aring; n&aelig;ringseiendom. Selskapet m&aring; beregne denne verdien per aksje og informere aksjon&aelig;rene slik at de bruker denne verdien i skattemelding for inntekts&aring;ret 2023. Selskapet skal ikke rapportere denne verdien til Skatteetaten.</p> Revisorforeningen © 2024 bfec4c14-35ed-42e7-b89d-989a7cf5e26c Felttesting bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak EFRAG (den europeiske standardsetteren for finansiell og ikke-finansiell informasjon) etterlyser flere selskaper som kan delta i felttesting av bærekraftsstandarden for små og mellomstore noterte foretak (LSME) som nå er på høring. 2024-02-03T17:18:06+01:00 2024-02-03T17:46:59+01:00 50929249 <p>EFRAG &oslash;nsker at flere selskaper deltar i felttesten enn de som hadde meldt sin interesse. Se mer informasjon om felttesten p&aring; <a title="www.efrag.org" href="https://www.efrag.org/News/Public-468/Call-for-participation-in-field-test-of-EFRAG-exposure-drafts-on-sustainability-reporting-standards-for-SMEs" target="_blank" rel="noopener">www.efrag.org</a>.&nbsp;</p> <p>Felttestingen gjennomf&oslash;res i sammenheng med h&oslash;ringen av b&aelig;rekraftsstendardene for sm&aring; og mellomstore selskaper som har kommentarfrist 21. mai 2024:</p> <ul> <li><strong>ESRS for listed SMEs (ESRS LSME)</strong> - standard for sm&aring; og mellomstore noterte foretak som skal rapportere etter CSRD fra og med regnskaps&aring;rset 2026</li> <li><strong>Voluntary sustainability reporting standard for non-listed SMEs (VSME)</strong> - frivillig b&aelig;rekraftsrapporteringsstandard for ikke-noterte sm&aring; og mellomstore foretak</li> </ul> <p><a title=" Mer om h&oslash;ringen og link til h&oslash;ringsdokumentene" href="/link/c3fc9785d3c1428b937da97b905c09ad.aspx">Mer om h&oslash;ringssaken og link til h&oslash;ringsdokumentene</a>.</p> <p>&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 3fde3ea3-98f1-466a-9203-f4ddd0e375c6 Kompensasjonsmelding for private og ideelle virksomheter Skatteetatens løsning for attestering av kompensasjonsmeldinger. 2024-02-02T15:01:29+01:00 2024-02-02T15:23:36+01:00 51208783 <p>Momskompensasjonsmeldingen for 6 periode 2023 med innleveringsfrist 10. februar 2024 kan v&aelig;re f&oslash;rste melding du skal attestere i ny l&oslash;sning. F&aring;r &aring; f&aring;&nbsp; adgang til &aring; attestere er det n&oslash;dvendig &aring; inneha tilstrekkelig rolle.</p> <p>Du finner informasjon om den nye innleveringsordningen, hvordan revisor skal attestere og om tildeling av n&oslash;dvendige roller p&aring; <a title="skatteetaten.no" href="https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/mva/kompensasjonsmelding/" target="_blank" rel="noopener">skatteetaten.no</a>.</p> <p>I tillegg til den elektroniske attesteringen m&aring; revisor utarbeide attest som skal inneholder erkl&aelig;ring om at:</p> <ol> <li>Enheten er omfattet av kompensasjonsordningen</li> <li>Oppgitt bel&oslash;p er kompensasjonsberettiget</li> <li>Opplysninger er kontrollert i henhold til god revisjonsskikk, jf. ISA 805 &laquo;S&aelig;rlige hensyn ved revisjon av enkeltst&aring;ende regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling</li> </ol> <p>Attesten skal oppbevares som underlagsdokumentasjon i regnskapet.</p> Revisorforeningen © 2024 5d2f55b8-81bb-4756-8ee9-a489fc1a7cbf Rapportering av konserntilknytninger Næringsministeren Jan Christian Vestre har minnet oss om at konserner har plikt til å melde om konserntilknytningene til Enhetsregisteret. Meldeplikten gjelder uavhengig av om konsernet er unntatt konsernregnskapsplikt. Langt fra alle selskaper oppfyller denne rapporteringsplikten. 2024-02-01T20:29:09+01:00 2024-02-01T23:11:51+01:00 50929249 <p>N&aelig;ringsministeren lanserte i januar en fempunktsplan for &aring; skape st&oslash;rre &aring;penhet om aksjeeiere. F&oslash;rste punkt p&aring; planen er en oppfordring til selskapene om &aring; ta en gjennomgang og sjekke at konserntilknytninger er riktig registrert i Enhetsregisteret. Innrapporteringen skjer p&aring; <a title="BR-1019 Konsernmedling" href="https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/vare-skjema/konsernmelding/" target="_blank" rel="noopener">BR-1019 Konsernmelding</a>.&nbsp;</p> <p>Revisor b&oslash;r gj&oslash;re kunder med mangelfull eller feil registrering oppmerksom p&aring; plikten, og be om at forholdet rettes.</p> <p><strong>Hvem omfattes av plikten?</strong></p> <p>Selskaper som inng&aring;r i et konsern, eller tilh&oslash;rer en gruppe foretak under felles ledelse eller eierskap, har plikt til &aring; melde om konsernforholdet til Enhetsregisteret. Det skal i s&aring; fall ogs&aring; gis opplysninger om eierforholdet.</p> <ul class="list"> <li>Konsernmelding skal bare leveres hvis virksomheten inng&aring;r i konsern eller foretaksgruppe</li> <li>Dersom morselskapet sender inn en felles konsernmelding, s&aring; trenger ikke datterselskapene &aring; sende inn en egen konsernmelding</li> <li>Ogs&aring; informasjon om utenlandsk konserntilknytning skal registreres.</li> <li>Hvis virksomheten har et organisasjonskart som viser konsernstrukturen, kan du legge ved dette istedenfor &aring; fylle ut skjemaet. Virksomhetens organisasjonsnummer og grunnlaget for meldeplikten (st&oslash;rrelse p&aring; eierandel, avtale) f&oslash;res opp p&aring; organisasjonskartet eller i tilknytning til dette.&nbsp;</li> </ul> <p><strong>N&aring;r skal melding sendes?</strong></p> <p>Skjemaet BR-1019 Konsernmedling skal benyttes n&aring;r:</p> <ul class="list"> <li>Det som er registrert er feil eller mangelfullt</li> <li>Det oppst&aring;r nye konsern, for eksempel ved etablering av holdingstruktur</li> <li>Det skjer endringer i konsernforhold eller konsernstruktur</li> <li>Konsernforholdet er opph&oslash;rt</li> </ul> <p>Meldeplikten skal vurderes samtidig som selskapet fastsetter eller godkjenner &aring;rsregnskapet mv. Skjemaet skal sendes inn senest en m&aring;ned senere.&nbsp;</p> <p><strong>Hva er et konsernforhold?</strong></p> <p>Konsernforhold eksisterer dersom et foretak har <strong>bestemmende innflytelse</strong> i et annet foretak. Konserndefinisjonen er gitt i <a title="aksjeloven &sect; 1-3" href="https://lovdata.no/lov/1997-06-13-44/&sect;1-3" target="_blank" rel="noopener">aksjeloven &sect; 1-3</a> og <a title="regnskapsloven &sect; 1-3" href="https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/&sect;1-3" target="_blank" rel="noopener">regnskapsloven &sect; 1-3</a>. Disse tilsvarer hverandre for alle praktiske form&aring;l. Regnskapsstandarden <a title="NRS 17 Virksomhetskj&oslash;p og konsernregnskap" href="https://www.regnskapsstiftelsen.no/regnskap/regnskapsstandarder/nrs-17-virksomhetskjop-og-konsernregnskap/" target="_blank" rel="noopener">NRS 17 <em>Virksomhetskj&oslash;p og konsernregnskap</em></a> punkt 3 Kontrollbegrepet gir ytterligere veiledning om n&aring;r man har &aring; gj&oslash;re med et konsernforhold.</p> <p><strong>Hvordan skal meldingen sendes?</strong></p> <p><a title="Skjemaet" href="https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/vare-skjema/konsernmelding/" target="_blank" rel="noopener">Skjemaet</a> finnes bare i PDF-utgave og m&aring; enten sendes inn per post med original signatur, eller lastes opp som vedlegg i Samordnet registermelding.</p> <p><strong>Tilgang til konsernoversiktene</strong></p> <p>Konsernoversiktene i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, og kan bestilles gratis i nettbutikken p&aring; brreg.no for selskaper med konserntilknytning registrert. Ved oppslag p&aring; et selskap fremg&aring;r det p&aring; selskapets side med "N&oslash;kkelopplysninger fra Enhetsregisteret" under punktet "S&aelig;rlige opplysninger" dersom konserntilknytning er registrert:</p> <p><img src="/link/a75e785eef0c4871af404016ab4749a4.aspx" alt="Eksempel konserntilknytning.png" width="937" height="220" /></p> <p><strong>Lovgivningen</strong></p> <p>Kravene f&oslash;lger av <a title="enhetsregisterloven &sect; 6 f&oslash;rste ledd k" href="https://lovdata.no/lov/1994-06-03-15/%C2%A76" target="_blank" rel="noopener">enhetsregisterloven &sect; 6 f&oslash;rste ledd k</a>&nbsp;og&nbsp;<a title="enhetsregisterforskriften kapittel 2" href="https://lovdata.no/forskrift/1995-02-09-114/%C2%A73" target="_blank" rel="noopener">enhetsregisterforskriften kapittel 2</a> om registrering av konsern og foretaksgrupper.</p> Revisorforeningen © 2024 6eff4d71-f739-49b4-ac9e-1849065791c4 Styring og finansiering av barnehagesektoren - Revisorforeningens høringssvar I vårt høringssvar har Revisorforeningen i første rekke påpekt forhold som har betydning for en klar forståelse og rasjonell håndheving av regelverket. 2024-02-01T09:12:09+01:00 2024-02-01T15:06:40+01:00 31142730 <p>Vi tar ikke stilling til de politisk omstridte forslagene om systemet for styring og finansiering av barnehagesektoren.&nbsp;</p> <h3><strong>Regnskap og revisjon</strong></h3> <ul> <li>Revisorforeningen mener at innsendingskravene for barnehager som er p&aring;lagt &aring; v&aelig;re et selvstendig rettsubjekt, b&oslash;r tilpasses at det n&aring; er krav om at &aring;rsregnskap og revisjonsberetning skal sendes til Regnskapsregisteret. Det b&oslash;r ikke stilles krav om egen innsending til departementet.&nbsp;</li> <li>Vi anser det un&oslash;dvendig at de minste barnehagene, i tillegg til den revisorbekreftede BASIL-rapporteringen, skal utarbeide et resultatregnskap og en eventuell oppstilling over relevante balanseposter samt f&aring; denne rapporten attestert av revisor. Vi mener ogs&aring; at forslaget om rapportering av relevante balanseposter b&oslash;r fjernes.&nbsp;&nbsp;</li> <li>Revisorforeningen st&oslash;tter kravene til noteinformasjon og dokumentasjon knyttet til transaksjoner med n&aelig;rst&aring;ende, men vi anbefaler en mer entydig og tydelig begrepsbruk i bestemmelsene, slik at det klart fremg&aring;r hvilke transaksjoner som er omfattet.&nbsp;</li> </ul> <h3><strong>Barnehagens organisering</strong></h3> <ul> <li>Vi p&aring;peker at kravet til &aring; v&aelig;re selvstendig rettssubjekt kan ha noen negative konsekvenser for de minste barnehagene n&aring;r det gjelder momskompensasjon. Revisorforeningen ber derfor myndighetene vurdere bel&oslash;psgrensen for &aring; kunne s&oslash;ke momskompensasjon, og vi foresl&aring;r at det &aring;pnes for frivillig mva-registrering ved utleie av lokaler til private barnehager. Videre mener vi at barnehager med momskompensasjon under en bel&oslash;psgrense b&oslash;r slippe &aring; levere revisorbekreftelse for sine terminvise momskrav mer enn &egrave;n gang i &aring;ret.</li> </ul> <h3><strong>Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager mv.</strong></h3> <ul> <li>Revisorforeningen er enig i forslaget til en videre definisjon av n&aelig;rst&aring;ende parter i barnehageloven &sect; 22. Det m&aring; imidlertid klart fremkomme hvem "annen fysisk person med beslutningsmyndighet" sikter til.&nbsp;</li> <li>Det forsl&aring;s at det m&aring; stilles "betryggende sikkerhet" for kortsiktige utl&aring;n i form av konsernkontoordning. Revisorforeningen vurderer at kravet om "betryggende sikkerhet" er vanskelig &aring; gjennomf&oslash;re i praksis, og vi foresl&aring;r heller at det innf&oslash;res en bel&oslash;psgrense for slike utl&aring;n.</li> <li>Vi mener at &oslash;konomiforskriften til barnehageloven &sect; 6 b&oslash;r ha samme innhold som &oslash;konomiforskriften til privatskolelova &sect; 6-2. Slike transaksjoner vil da kreve styrebehandling og dokumentasjon, men uten s&aelig;rlige krav til redegj&oslash;relse og revisorbekreftelse. Revisor kontrollerer og bekrefter disse transaksjonene gjennom sin revisjon av regnskapet til barnehagen.</li> </ul> <h3>Kort omtale av forslaget som har v&aelig;rt p&aring; h&oslash;ring</h3> <p>Tema for h&oslash;ringssaken fra Kunnskapsdepartementet er regler om styring og finansiering av barnehagesektoren.</p> <p>H&oslash;ringen f&oslash;lger opp strategien &laquo;Barnehager for en ny tid &ndash; nasjonal barnehagestrategi mot 2030&raquo; hvor det ble varslet at regjeringen ville gjennomg&aring; regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023 og legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer.</p> <p>Departementet foresl&aring;r &aring; "gi kommunen flere styringsvirkemidler innenfor tydelige og forutsigbare rammer". Videre foresl&aring;r departementet nye regler om tildeling av tilskudd til private barnehager som tar hensyn til at barn og barnehager er forskjellige. Det foresl&aring;s ogs&aring; endringer i reglene om de private barnehagenes organisering og kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Videre foresl&aring;s det endringer i reglene om tilsyn og reaksjoner.</p> <p>Etter forslaget vil barnehager som er omfattet av et av unntakene i barnehageloven &sect; 7 a tredje ledd eller forskriften &sect; 3 a og som ikke utarbeider &aring;rsregnskap for barnehagene etter kravene i regnskapsloven, m&aring;tte utarbeide et eget regnskap for hver barnehage som er godkjent etter barnehageloven. Etter &sect; 7 skal barnehagen f&aring; regnskapet revidert av en statsautorisert revisor. Rapporteringen etter &oslash;konomiforskriften &sect; 8 skal ogs&aring; attesteres av en statsautorisert revisor.</p> <p>I h&oslash;ringen foresl&aring;s ogs&aring; &aring; unnta barnehager som eies av et sokn i Den norske kirke og &aring;pne barnehager fra kravet om &aring; v&aelig;re et selvstendig rettssubjekt. Forslaget inneb&aelig;rer en lettelse av de administrative forpliktelsene for barnehagene det gjelder.</p> <div class="epi-contentfragment">Miriam Tvorg Johansen m/kontaktinfo</div> Revisorforeningen © 2024 bdc61535-e750-44b7-9f46-2e47657d6ece Utbytterestriksjoner ved tilskudd Ønsker eierne å ta ut et utbytte, konsernbidrag eller lignende? Husk å sjekke om selskapet har mottatt tilskudd i ordninger med utbytterestriksjoner eller utbytteforbud. Oppdatering 1.2.24. 2024-02-01T08:00:00+01:00 2022-11-05T22:37:45+01:00 50929249 <p><strong>Oppdatering 1.2.24: Presisering energitilskuddsordningen - utbytter/konsernbidrag vedtatt i 2024 som skattemessig gis virkning for 2023</strong></p> <p>Enova har avklart med N&aelig;ringsdepartementet at vedtak om og utbetaling/gjennomf&oslash;ring av utbytte/konsernbidrag som skjer etter 31. desember 2023 ikke vil v&aelig;re i brudd med forskriften for energitilskuddsordningen, selv om utbyttet/konsernbidraget skattemessig gis virkning for 2023.</p> <p><strong>Tilskuddsordninger med tilbakebetalingsplikt</strong></p> <p>Tilskudd fra&nbsp;<a title="kompensasjonsordning 4" href="https://lovdata.no/forskrift/2022-01-28-139/&sect;3a-3" target="_blank" rel="noopener">kompensasjonsordning 4</a> (tilskuddsperioden november 2021 til februar 2022) m&aring; tilbakebetales f&oslash;r foretaket vedtar eller utbetaler utbytte/konsernbidrag eller visse andre disposisjoner innen utgangen av 2023. Informasjon om fremgangsm&aring;te for tilbakebetaling fins p&aring; <a title="ordningens nettsider" href="https://kompensasjonsordning.brreg.no/endre-klage" target="_blank" rel="noopener">kompensasjonsordningens nettsider</a>.</p> <p>Tilsvarende m&aring; tilskudd fra <a title="energitilskuddsordningen" href="https://lovdata.no/forskrift/2022-11-21-1994/&sect;2-7" target="_blank" rel="noopener">energitilskuddsordningen</a> tilbakebetales f&oslash;r foretaket foretar slike vedtak eller utbetalinger dersom det gj&oslash;res mellom 21.11.2022 og 31.12.2023. Informasjon om fremgangsm&aring;te for tilbakebetaling fins p&aring; <a title="energitilskuddsordningens nettsider" href="https://www.energitilskuddsordningen.no/klagebehandling" target="_blank" rel="noopener">energitilskuddsordningens nettsider</a>.</p> <p>Foretak som har f&aring;tt tilskudd fra&nbsp;<a title="kompensasjonsordningen for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer" href="https://lovdata.no/forskrift/2022-03-08-345/&sect;18" target="_blank" rel="noopener">kompensasjonsordningen for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer</a> (tilskuddsperiode november 2021 til februar 2022) har forbud mot &aring; vedta eller utbetale utbytte eller foreta andre disposisjoner som krever utbyttegrunnlag. Forbudet gjelder fra forskriften tr&aring;de i kraft 8. mars 2022 til og med 31. desember 2022.&nbsp;Dersom det foretas disposisjoner i strid med bestemmelsen, kan hele den mottatte kompensasjonen bli krevd tilbake.</p> <p>Dette er ingen utt&oslash;mmende liste. For &aring; unng&aring; uheldige &oslash;konomiske konsekvenser, er det viktig at foretakene har god oversikt over betingelsene i den enkelte ordning, og f&oslash;lger opp at betingelser overholdes. Dette fordrer ogs&aring; innsikt i&nbsp;regelverket (lov- og forskriftsbestemmelser mv.) og tilskuddsvedtaket (tilskuddsbrevet) for tilskuddene foretaket har mottatt.</p> Revisorforeningen © 2024 7dfd5c26-8dc3-4fd8-b9da-d782f3bfab95 Referanser til IFRS® i årsrapporter mv. IFRS Foundation® har oppdatert sine retningslinjer for varemerker og benevnelser av standarder i forbindelse med utgivelse av bærekraftsrapporteringsstandarder. 2024-01-29T23:31:28+01:00 2024-01-29T23:46:17+01:00 50929249 <p>Det fremg&aring;r i <a title="retningslinjene" href="https://www.ifrs.org/content/dam/ifrs/about-us/legal-and-governance/legal-docs/trade-mark-guidelines.pdf" target="_blank" rel="noopener">retningslinjene</a> punkt 2.1 at <strong>f&oslash;rste gang</strong> det vises til IFRS standarder i et dokument, skal "IFRS" etterf&oslash;lges av varemerkesymbolet, for eksempel:</p> <ul> <li>IFRS&reg; Accounting Standards</li> <li>IFRS&reg; Sustainability Disclosure Standards</li> </ul> <p><strong>&Aring;rsrapporter mv. - inkludering av varemerkesymbolet</strong></p> <p>Vi har v&aelig;rt i kontakt med IFRS Foundation, og f&aring;tt tilbakemelding om at de &oslash;nsker slik angivelse av varemerkesymbolet ogs&aring; n&aring;r dokumentet det er snakk om er en <strong>&aring;rsrapport</strong>&nbsp;eller et <strong>&aring;rsregnskap</strong>. Forventningen om bruk av varemerkesymbolet i tilknytning til IFRS fulgte ogs&aring; av tidligere retningslinjer, men en har kanskje ikke v&aelig;rt s&aring; bevisst p&aring; det i praksis.</p> <p><strong>IFRS Accounting Standards som godkjent av EU</strong></p> <p>For regnskaper avlagt etter norske regler tilf&oslash;yes "som godkjent av EU" n&aring;r det omtales i for eksempel regnskapsprinsippene hvilket regnskapsspr&aring;k som anvendes (kan v&aelig;re uten varemerkesymbolet hvis ikke det er f&oslash;rste gang "adjektivet" IFRS er nevnt i dokumentet):</p> <ul> <li>IFRS Accounting Standards som godkjent av EU</li> </ul> <p>Ved oversettelse til norsk er det ikke &aring;penbart om begrepet "Accounting Standards" skal beholdes eller oversettes. I det siste tilfellet ville det blitt "IFRS regnskapsstandarder" som godkjent av EU". Det kan v&aelig;re argumenter for begge l&oslash;sninger, men i eksempelsamlingen til revisjonsberetningene er det valgt &aring; beholde "Accounting Standards", og det anbefales &aring; benytte "Accounting Standards" for &aring; ivareta m&aring;lsetningen om konsistent praksis.&nbsp;</p> <p>IFRS Foundation forventer ikke at varemerkesymbolet benyttes ved omtale av en spesifikk standard.&nbsp;</p> <p><strong>Revisjonsberetningene</strong></p> <p>For revisjonsberetningene har IASB Liaison Working Group i IAASB, etter &aring; ha v&aelig;rt i dialog med staben i IASB, utgitt <a title="veiledning" href="https://ifacweb.blob.core.windows.net/publicfiles/2023-12/IAASB-Implications-for-IAASB-standards-from-IFRS-trademark-guidance.pdf" target="_blank" rel="noopener">veiledning</a> om implikasjonene for IAASB standardene av IFRS Foundations oppdatering av sine retningslinjer for varemerker. Det fremkommer i veiledningen at det forventes ikke at varemerkesymbolet benyttes i revisjonsberetningen.</p> Revisorforeningen © 2024 80eb373c-7cd2-4483-8b4d-c969b74a607d Kartlegging av myndighetenes bruk av opplysninger om eierskap av aksjer og fast eiendom Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene har kartlagt offentlige myndigheters bruk av opplysninger om eierskap til aksjer og fast eiendom. 2024-01-29T22:39:02+01:00 2024-01-29T22:44:01+01:00 50929249 <p><a title="Pressemelding fra Skatteetaten, Kartverket og Br&oslash;nn&oslash;ysundregistrene" href="https://www.skatteetaten.no/presse/nyhetsrommet/onsker-seg-bedre-losninger-for-a-se-hvem-som-eier-hva-i-norge/" target="_blank" rel="noopener">Pressemelding fra Skatteetaten, Kartverket og Br&oslash;nn&oslash;ysundregistrene</a></p> <p>Kartleggingen gir for f&oslash;rste gang en samlet oversikt over ulike myndigheters behov for eierskapsopplysninger og hvordan disse brukes.&nbsp;</p> <p>Skatteetaten, Kartverket og Br&oslash;nn&oslash;ysundregistrene fikk i september 2023 oppdrag av Finansdepartementet, N&aelig;rings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet om &aring; kartlegge offentlige myndigheters behov for opplysninger om direkte og indirekte eierforhold til aksjer og fast eiendom.&nbsp;Kartleggingen baserer seg p&aring; innspill fra om lag 30 statlige myndigheter, flere kommuner og fylkeskommuner.</p> <p>Eierskapsopplysninger er sentrale for oppgavel&oslash;sningen til offentlige myndigheter n&aring;r det gjelder blant annet i tilsyn, i etater som jobber med stats- og samfunnssikkerhet, i skatte- og avgiftsforvaltningen og i utf&oslash;relsen av kommunale tjenester.</p> <p>De tre etatene konkluderer med at dagens registre og l&oslash;sninger ikke dekker myndighetenes behov for &aring; vite hvem som eier hva her i landet.&nbsp;Rapporten peker p&aring; muligheter for standardisering og felles l&oslash;sninger som kan gi bedre oversikt over eierskap, i tillegg til bedre samordning og effektivisering p&aring; tvers av virksomhetene.</p> <p>Finansdepartementet vurderer sammen med ber&oslash;rte departementer oppf&oslash;lging av rapporten.</p> <p>Samarbeid, samordning, digital samhandling og standardisering er viktige stikkord. Revisor nevnes ogs&aring; i denne sammenheng. Fra rapporten:</p> <blockquote>"Fra inntekts&aring;ret 2023 vil det v&aelig;re pliktig for aksjeselskaper &aring; rapportere skattemeldingen fra et sluttbrukersystem. Det betyr at i l&oslash;pet av 2024 s&aring; m&aring; i praksis alle aksjeselskaper ha et sluttbrukersystem. De fleste leveres som skytjenester som tilbyr ulike pakker av tjenester, s&aring; utbredelsen og tilbudet for &aring; st&oslash;tte selskapene i digital f&oslash;ring og rapportering vil stadig bli bedre.&nbsp;</blockquote> <blockquote>Dette vil legge til rette for utvikling av gode digitale tjenester med st&oslash;tte fra profesjonelle akt&oslash;rer i n&aelig;ringslivet som i mange tilfeller s&oslash;rger for eller bist&aring;r selskapene i slike prosesser, som regnskapsf&oslash;rere, revisorer eller advokater. Disse akt&oslash;rene har allerede av egeninteresse digitalisert flere av sine prosesser for h&aring;ndtering av disse opplysningene og prosessene, og den digitale samhandlingen med selskapene. Det b&oslash;r kunne legges til grunn at digitaliseringen av dette omr&aring;det vil utvikles videre de kommende &aring;rene. ...</blockquote> <blockquote>Samordning og standardisering av ulike myndigheters behov og krav vil v&aelig;re forenklende b&aring;de for de som skal utvikle systemer og for de som skal rapportere opplysninger. Det vil v&aelig;re et godt utgangspunkt for samarbeid med n&aelig;ringslivet om en mer effektiv, samordnet og helhetlig videreutvikling og digitalisering til gjensidig nytte for b&aring;de borgere, n&aelig;ringslivet og myndighetene."</blockquote> Revisorforeningen © 2024 1bb7de88-f1bc-493d-b226-ba78f3a77376 Fremtidig regulering av tilbydere av ESG-rangeringer Europakommisjonen fremmet 13. juni 2023 et forslag om en forordning som regulerer virksomheten til tilbydere av ESG-rangeringer. Formålet med forordningen er å øke påliteligheten og sammenlignbarheten til ESG-rangeringer og gjøre metodene som ligger bak vurderingene mer gjennomsiktige. 2024-01-29T21:02:20+01:00 2024-01-29T21:06:25+01:00 50929249 <p>Forordningen inneholder ogs&aring; regler om organiseringen av tilbydernes virksomhet, herunder regler som er ment &aring; forebygge interessekonflikter. Etter forslaget skal tilbydere av ESG-rangeringer godkjennes og underlegges tilsyn av ESMA (den europeiske tilsynsmyndigheten).</p> <p>Forordningsforslaget vurderes som E&Oslash;S-relevant, men er ikke endelig vedtatt i EU. Finansdepartementet ber Finanstilsynet utrede behovet for endringer i norsk rett for &aring; gjennomf&oslash;re forventede E&Oslash;S-forpliktelser som svarer til forordningen.</p> <p>Departementet ber Finanstilsynet oversende utkast til regler og et h&oslash;ringsnotat utarbeidet i samsvar med utrednings&shy;instruksen innen 15. november 2024, eller senere dersom det er n&oslash;dvendig av hensyn til utfallet av forhandlingene mellom Europaparlamentet og R&aring;det.</p> <p>I h&oslash;ringen av Europakommisjonens forslag ble det avgitt ett h&oslash;ringssvar fra Norge, fra <a title="Norges Bank Investment Management" href="https://www.nbim.no/en/publications/consultations/2023/feedback-to-the-european-commission-on-the-proposed-regulation-on-esg-ratings/" target="_blank" rel="noopener">Norges Bank Investment Management</a> (som forvalter oljefondet).</p> Revisorforeningen © 2024 bca5f0de-ff43-4720-bcd9-5b8794a2a5c3 Fravær av kontroll gjør regnskapsjuks enklere Det er ingen reell kontroll av innsendte regnskaper fra selskaper som ikke har revisjon. Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilgjengeliggjør disse uten noen form for kontroll, og det legger veien åpen for svindlere, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. 2024-01-29T10:04:29+01:00 2024-01-29T10:11:10+01:00 50914647 <div class="epi-contentfragment">Karen 1000x667.jpg</div> <p><span data-contrast="auto">- Mange virksomheter taper i dag store penger p&aring; &aring; levere varer og tjenester p&aring; kreditt til selskaper de tror er solide. Det skjer fordi de har hatt tillit til at regnskapsinformasjon som er tilgjengelig i offentlige registre er kvalitetssikret og til &aring; stole p&aring;, sier Kvalev&aring;g.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></p> <p><span data-contrast="auto">- Slik er det imidlertid ikke. 65 % av alle aksjeselskaper i Norge, i overkant av 255 000 selskaper, har ikke f&aring;tt regnskapet sitt kontrollert av en uavhengig revisor. De kan i prinsippet sende inn hva som helst til Regnskapsregistret uten risiko for &aring; bli avsl&oslash;rt. De fleste er naturligvis &aelig;rlige, men dagens regelverk og praksis gir ogs&aring; store muligheter for kriminelle, sier Kvalev&aring;g.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></p> <h3><strong><span data-contrast="auto">Du kan stole p&aring; regnskaper som er revidert</span></strong><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></h3> <p><span data-contrast="auto">- Det er nylig avsl&oslash;rt saker hvor selskaper er svindlet for store bel&oslash;p. Slikt er tragisk, men viser ogs&aring; hvor viktig det er &aring; v&aelig;re &aring;rv&aring;ken. Du kan ikke uten videre stole p&aring; regnskaper som ikke er revidert, sier Kvalev&aring;g. Er regnskapet ikke revidert m&aring; du faktisk gj&oslash;re en rekke kontroller selv for &aring; redusere risikoen for &aring; bli lurt.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></p> <p><span data-contrast="auto">- Det er kun regnskaper som er gjennomg&aring;tt og bekreftet av en uavhengig revisor du kan legge til grunn er riktig. Du kan helt enkelt stole p&aring; et revidert regnskap, sier Kvalev&aring;g.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></p> <h3><strong><span data-contrast="auto">Et politisk ansvar</span></strong><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></h3> <p><span data-contrast="auto">- Regnskapsregistret i Br&oslash;nn&oslash;ysund kan ikke lastes for manglende kontroll av innsendte regnskaper. De er ikke gitt verken ansvar for eller ressurser til &aring; gj&oslash;re den jobben. Dette er et politisk og regulatorisk sp&oslash;rsm&aring;l. Og politikerne har valgt &aring; forenkle bort kontrollen.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></p> <p><span data-contrast="auto">- Slik vi ser det m&aring; det bli endringer i m&aring;ten ikke-verifisert regnskapsinformasjon presenteres p&aring;. Med dagens praksis risikerer vi &aring; svekke tilliten til all offentlig regnskapsinformasjon og til Br&oslash;nn&oslash;ysundregistrene som institusjon. Det m&aring; vi gj&oslash;re det vi kan for &aring; unng&aring;, sier Kvalev&aring;g.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></p> <p><span data-contrast="auto">- Derfor m&aring; det i registrene skilles klarere mellom regnskapsinformasjon som er kvalitetssikret og uavhengig verifisert og den som ikke er det. Da bidrar vi til bedre &aring; bevisstgj&oslash;re regnskapsbrukerne. N&aelig;rings- og fiskeridepartementet b&oslash;r vurdere tiltak for &aring; sikre tilliten til regnskapsinformasjonen i Regnskapsregisteret, sier Kvalev&aring;g.&nbsp;</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}">&nbsp;</span></p> <p><span data-contrast="auto">- Oppfordringer g&aring;r ogs&aring; til de uavhengige regnskaps- og kredittopplysningsselskapene der ute. S&oslash;rg for &aring; synliggj&oslash;re bedre hvilke selskaper som har uavhengig kvalitetssikring av tallene sine og hvem som ikke har det, avslutter Kvalev&aring;g.&nbsp;&nbsp;</span></p> Revisorforeningen © 2024 a3d1960b-8aa9-41bb-8d03-eb00f88f16f2 Kommende lovgivning om folkefinansiering Forslag til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet er foreslått for å gjennomføre folkefinansieringsforordningen. 2024-01-26T11:00:00+01:00 2022-02-26T21:05:39+01:00 50929249 <p><strong>Oppdatering 29.1.2024:</strong> Kongen i Statsr&aring;d besluttet 26.1.2024 at Norge vil delta i E&Oslash;S-komiteens beslutning om &aring; innlemme folkefinansieringsforordningen i E&Oslash;S-avtalen 2. februar 2024.</p> <p>I Norge gjelder forordningen f&oslash;rst etter endring av norsk lovgivning. Det fremg&aring;r ikke klart av <a title="informasjonen p&aring; regjeringen.no" href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkefinansieringsforordningen-innlemmes-i-eos-avtalen/id3023158/" target="_blank" rel="noopener">informasjonen p&aring; regjeringen.no</a> om innlemmelsen i E&Oslash;S-avtalen hva som er tidslinjen videre frem til norsk lovgivning, men det nevnes at gjennomf&oslash;ringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett sannsynligvis ogs&aring; vil medf&oslash;re behov endringer i l&aring;neformidlingsloven og tilh&oslash;rende forskrift.</p> <h3>Revisorforeningens h&oslash;ringssvar av 9. april 2022 til ny lov om folkefinansiering</h3> <p>Revisorforeningen st&oslash;ttet i h&oslash;ringen forslaget til gjennomf&oslash;ring av folkefinansieringsforordningen i norsk lov.</p> <p>I h&oslash;ringssvaret gj&oslash;r Revisorforeningen oppmerksom p&aring; at utvalgets forslag til endring i finansforetaksforskriften &sect; 2-18 omtalt i kapittel 10 Merknader til de enkelte bestemmelser s. 94 synes &aring; ha falt ut i kapittel 11 Lovforslag.</p> <h3>Om forslaget</h3> <p>Folkefinansieringsforordningen fastsetter regler for l&aring;nebasert og investeringsbasert (egenkapitalbasert) folkefinansiering av n&aelig;ringsvirksomhet, og har blant annet til form&aring;l &aring; legge til rette for et velfungerende indre marked for folkefinansiering, samtidig som investorbeskyttelsen styrkes.&nbsp;Forordningen omfatter ikke&nbsp;folkefinansiering av forbrukere (l&aring;n til privatpersoner), donasjonsbasert&nbsp;eller bel&oslash;nningsbasert folkefinansiering.</p> <p>Verdipapirlovutvalget foresl&aring;r at forordningen gjennomf&oslash;res ved inkorporasjon i en ny lov om folkefinansiering av n&aelig;ringsvirksomhet (folkefinansieringsloven). Utvalget foresl&aring;r ogs&aring; regler som etter forordningen skal utarbeides nasjonalt, blant annet regler om tilsyn og sanksjoner. I tillegg foresl&aring;r utvalget endringer i tilgrensende regelverk, herunder endringer i verdipapirhandelloven og finansforetaksloven.</p> <p>Utvalget foresl&aring;r at folkefinanseringsforetak&nbsp;f&oslash;yes til listen over foretak som st&aring;r under tilsyn av&nbsp;Finanstilsynet, jf.&nbsp;finanstilsynsloven &sect; 1. Det inneb&aelig;rer bl.a. at revisorer som reviderer folkefinansieringsforetak vil ha opplysningspliktene som f&oslash;lger av <a title="finanstilsynsloven &sect; 3 a" href="https://lovdata.no/lov/1956-12-07-1/&sect;3a" target="_blank" rel="noopener">finanstilsynsloven &sect; 3 a</a>. Folkefinansieringsforetakene vil ogs&aring; bli en egen kategori konsesjonspliktige.</p> <h4>Har du innspill til oss?</h4> <p>Hvis du har innspill til Revisorforeningen om denne saken, kan du&nbsp;<a href="/link/96ef35b15ac44c86834654b13f97386d.aspx">registrere ny fagsak</a>&nbsp;(medlemmer) eller kontakte</p> <div class="epi-contentfragment">Signe Haakanes m/kontaktinfo</div> <p>&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 892a0b13-53c5-455b-9f82-778a12888d58 Skatteetatens informasjonsmøte om ny skattemelding for selskap RF-skjemaene for skatt er historie og denne våren må alle selskaper levere den nye skattemeldingen gjennom et regnskapssystem eller årsoppgjørsprogram. Nå kan du se opptak fra Skatteetatens digitale informasjonsmøte om ny skattemelding 23. januar. Ruben Bjerketveit i Revisorforeningen kommer med gode råd til oss revisorer i siste del. 2024-01-23T14:51:00+01:00 2024-01-05T15:00:31+01:00 51051100 <ul> <li><a title="Opptak av Skatteetatens informasjonsm&oslash;te om ny skattemelding for selskaper 23. januar 2024" href="https://skatteetat.aventia.no/archive" target="_blank" rel="noopener">Opptak av Skatteetatens informasjonsm&oslash;te om ny skattemelding for selskaper, 23. januar 2024</a></li> <li><a title="Mer informasjon om den nye skattemeldingen p&aring; skatteetaten.no" href="https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/skatt/skattemelding-naringsdrivende/selskap/" target="_blank" rel="noopener">Mer om den nye skattemeldingen p&aring; skatteetaten.no</a></li> </ul> <p>Den nye skattemeldingen inneb&aelig;rer en rekke endringer og forbedringer som vil p&aring;virke deg som er regnskapsf&oslash;rer eller revisor.</p> <p>Skattetaten har derfor arrangert et informasjonsm&oslash;te om den nye skattemeldingen, hvor du f&aring;r vite mer om bakgrunnen, innholdet og hjelpemidlene som finnes p&aring; skatteetaten.no. Du f&aring;r ogs&aring; h&oslash;re om erfaringer fra skattemeldingsperioden i fjor, demonstrasjon av revisors signatur og utskrift, og hvordan valideringstjenesten fungerer. I tillegg deler Revisorforeningen og Regnskap Norge sine synspunkter og tips.</p> <p>Informasjonsm&oslash;tet best&aring;r av to deler: en overordnet del som varer ca. 25 minutter, og en fordypningsdel som varer ca. 1 time og 25 minutter.</p> <p>Skatteetaten &aring;pner for innsending 8. februar 2024. De fleste systemleverand&oslash;rene forventes &aring; v&aelig;re klare med mye til da, men det kan v&aelig;re lurt &aring; sjekke med systemleverand&oslash;rene om n&aring;r l&oslash;sningene er klare.</p> <h3>Noen tips:</h3> <ul> <li>Legg en plan</li> <li>Sett av ekstra tid i &aring;r, for &aring; ta h&oslash;yde for at det tar lenger tid f&oslash;rste &aring;ret&nbsp;</li> <li>Kom i gang tidlig, og ha fokus p&aring; &aring; bidra til en god og effektiv prosess</li> <li>Identifiser mulige utfordringer, ha god dialog med kunde/regnskapsf&oslash;rer og aktuelle systemleverand&oslash;rer</li> <li>Avtal frister med regnskapsf&oslash;rer/kunde</li> <li>Del gode r&aring;d med kollegaer</li> </ul> <p>Har du som er medlem innspill til oss i Revisorforeningen, send gjerne inn via <a title="Faglig veiledningstjeneste - Fagomr&aring;de:Innspill" href="/link/96ef35b15ac44c86834654b13f97386d.aspx" target="_blank" rel="noopener">Faglig veiledningstjeneste - Fagomr&aring;de: Innspill</a></p> Revisorforeningen © 2024 c3fc9785-d3c1-428b-937d-a97b905c09ad Bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak på høring EFRAG (den europeiske standardsetteren for finansiell og ikke-finansiell informasjon) har sendt utkast til bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak på høring. Høringsfristen er 21. mai 2024. 2024-01-23T00:30:00+01:00 2024-01-10T02:48:56+01:00 50929249 <p><a title="Last ned h&oslash;ringsutkastene og se ytterligere informasjon p&aring; efrag.org" href="https://www.efrag.org/News/Public-479/EFRAGs-public-consultation-on-two-Exposure-Drafts-on-sustainability-r" target="_blank" rel="noopener">Last ned h&oslash;ringsutkastene og se ytterligere informasjon p&aring; efrag.org</a></p> <p>EFRAG har utviklet to sett av b&aelig;rekraftsstandarder for sm&aring; og mellomstore foretak:</p> <ul> <li>ESRS for listed SMEs (ESRS LSME) - standard for sm&aring; og mellomstore noterte foretak som skal rapportere etter CSRD fra og med regnskaps&aring;ret 2026</li> <li>Voluntary sustainability reporting standard for non-listed SMEs (VSME) - frivillig b&aelig;rekraftsrapporteringsstandard for ikke-noterte sm&aring; og mellomstore foretak</li> </ul> <p><a title="Bidra med &aring; teste standardene i praksis" href="https://www.efrag.org/News/Public-468/Call-for-participation-in-field-test-of-EFRAG-exposure-drafts-on-sustainability-reporting-standards-for-SMEs" target="_blank" rel="noopener">Bidra med &aring; teste standardene i praksis</a> (meld din interesse hos EFRAG innen 31. januar 2024)</p> <p><strong>Den frivillige standarden kan i fremtiden sette standarden for norske SMB-foretaks rapportering&nbsp; av b&aelig;rekraftsforhold til finansinstitusjoner og andre interessenter.</strong></p> <p>Det er et begrenset antall sm&aring; og mellomstore foretak som er notert, p&aring; den annen side er de aller fleste norske foretak sm&aring; eller mellomstore ikke-noterte foretak. Det blir enda flere etter den foresl&aring;tte &oslash;kningen i <a title="st&oslash;rrelsesgrensene" href="/link/3ea89c0a38de4c8992c17356b78b86db.aspx" target="_blank" rel="noopener">st&oslash;rrelsesgrensene</a>.&nbsp;M&aring;let med den frivillige standarden er &aring; st&oslash;tte mikro-, sm&aring; og mellomstore foretak i:</p> <ul class="list"> <li>&aring; bidra til en mer b&aelig;rekraftig og inkluderende &oslash;konomi</li> <li>&aring; forbedre h&aring;ndteringen av b&aelig;rekraftsforhold de st&aring;r overfor, for eksempel milj&oslash;messige og sosiale utfordringer, som forurensning, helse og sikkerhet for arbeidsstyrken. Dette vil kunne bidra til foretakenes konkurransedyktige vekst og &oslash;ke deres motstandskraft p&aring; kort-, mellom- og langsiktig sikt</li> <li>&aring; gi informasjon som vil bidra til &aring; tilfredsstille rapporteringskrav fra l&aring;ngivere/kredittleverand&oslash;rer og investorer, og dermed hjelpe foretak med deres tilgang til finansiering</li> <li>&aring; gi informasjon som vil bidra til &aring; tilfredsstille rapporteringskrav fra store foretak som ber om b&aelig;rekraftsinformasjon fra foretaket som leverand&oslash;rer</li> </ul> <p>Det er et siktem&aring;l at standarden, som er modulbasert, skal bidra til reduserte rapporteringsbyrder for foretakene som avkreves eller frivillig gir informasjon.</p> <p><a title="EFRAG&rsquo;S PUBLIC CONSULTATION ON TWO EXPOSURE DRAFTS ON SUSTAINABILITY REPORTING STANDARDS FOR SMES" href="https://www.efrag.org/News/Public-479/EFRAGs-public-consultation-on-two-Exposure-Drafts-on-sustainability-r" target="_blank" rel="noopener"><img src="/link/2478b1789c53427d8c140a97b329a922.aspx" alt="LSME and VSME EDs" width="590" height="295" /></a></p> <p>&nbsp;</p> <p><strong>Felttesting - bidra til &aring; teste praktiserbarheten til standardene</strong></p> <p>EFRAG ettersp&oslash;r foretak og brukere som vil delta i testing av utkastene til b&aelig;rekraftsstandarder for sm&aring; og mellomstore foretak. Frist for &aring; melde sin interesse er 31. januar.</p> <p>Deltakelse i felttestingen er en unik mulighet til &aring; v&aelig;re en del av standardsettingsprosessen, bidra til at de fremtidige kravene og anbefalingene fungerer godt i praksis, og f&aring; god innsikt i de nye kravene og anbefalingene. Vi oppfordrer norske selskaper og interessenter &aring; vurdere &aring; bidra i dette viktige arbeidet.</p> <p>Se invitasjonen til &aring; delta i felttesting p&aring; <a title="nettsidene til EFRAG" href="https://www.efrag.org/News/Public-468/Call-for-participation-in-field-test-of-EFRAG-exposure-drafts-on-sustainability-reporting-standards-for-SMEs" target="_blank" rel="noopener">nettsidene til EFRAG</a></p> <p>Felttesten best&aring;r av &aring; besvare et sp&oslash;rreskjema og utarbeide (en del av) opplysningene som h&oslash;ringsutkastet krever. Det er ikke n&oslash;dvendig &aring; teste hele standarden, det vil v&aelig;re mulig &aring; selektivt teste utvalgte lister med opplysningskrav. Foretakene vil bli invitert til en-til-en-intervjuer med EFRAG-sekretariatet for &aring; gi sine kommentarer om praktiserbarheten, kostnadene, utfordringene, fordelene og nytten av de individuelle opplysningskravene, og foretakets forslag til forbedringer av h&oslash;ringsutkastet.&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 0df0977f-86c5-4311-a4bc-66bd65524d39 Næringsministeren lanserer fempunktsplan for å skape større åpenhet om aksjeeiere For å sikre større åpenhet om hvem som eier aksjer har næringsminister Jan Christian Vestre 19. januar 2024 lansert en fempunktsplan. 2024-01-22T08:52:21+01:00 2024-01-22T09:00:28+01:00 50992114 <h3>F&oslash;lgende tiltak er foresl&aring;tt:</h3> <ol> <li>Bedre konsernrapportering: Konserntilknytningen til alle de rundt 130 000 selskapene som inng&aring;r i konsern skal rapporteres til Enhetsregisteret. Ogs&aring; informasjon om utenlandsk konserntilknytning skal registreres, jf. <a href="https://lovdata.no/lov/1994-06-03-15/&sect;6">enhetsregisterloven &sect; 6 f&oslash;rste ledd k</a> og <a href="https://lovdata.no/forskrift/1995-02-09-114/&sect;3">enhetsregisterforskriften kapittel 2</a> om registrering av konsern og foretaksgrupper. Konsernoversiktene i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, og kan bestilles gratis p&aring; brreg.no. N&aelig;ringsministeren oppfordrer alle selskaper til &aring; ta en gjennomgang og sjekke at de er registrert. Innrapporteringen skjer p&aring; <a href="https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/vare-skjema/konsernmelding/">BR-1019 Konsernmelding</a>. Samtidig vurderer myndighetene ogs&aring; endringer i regelverket for &aring; gj&oslash;re det klarere hva som skal rapporteres.</li> <li>Forskrift om bedre tilgang til aksjeeierboken og aksjeeierregisteret: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er lovp&aring;lagt &aring; f&oslash;re oversikter over sine aksjeeiere, enten i en aksjeeierbok eller hos en verdipapirsentral. Enhver har lovbestemt rett til &aring; f&aring; innsyn i disse. Det vurderes blant annet &aring; innf&oslash;re frister for &aring; gi innsyn, sanksjoner for dem som ikke innfrir tidsfristene og om innsynet skal gis digitalt.</li> <li>Forskrift om innsyn i forvalterregistrerte aksjer: Noen utenlandske aksjeeiere fremkommer ikke i selskapets aksjeeierregister. Det er de som bruker en forvalter. Forskriftsendringer vurderes for &aring; sikre at innsynsretten i forvalterregistrerte aksjer kan tre i kraft, slik at det er mulig &aring; finne ut hvem som er eieren.</li> <li>For &aring; sikre st&oslash;rre &aring;penhet er det satt ned en arbeidsgruppe som skal gi anbefalinger om hvilke utfordringer som m&aring; tas hensyn til, hvilke muligheter som finnes, og hvordan rammene b&oslash;r v&aelig;re.</li> <li>Det vises videre til arbeidet med et register over reelle rettighetshavere. Registeret skal gi informasjon om de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning. Finansministeren har sendt et forslag p&aring; h&oslash;ring som kan f&aring; registeret i gang s&aring; snart som mulig. H&oslash;ringsfrist var 19. januar.</li> </ol> Revisorforeningen © 2024 c8909ca3-524c-4315-b987-d7a438a05261 Vraker de gamle Altinn-skjemaene I 2024 må alle selskaper levere skattemelding eller selskapsmelding for 2023 gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det vil ikke lenger være mulig å bruke de gamle skjemaene i Altinn. 2024-01-19T13:14:18+01:00 2024-01-19T13:27:50+01:00 50914647 <h5>Av Bj&oslash;rn Henning Grandal, Finansavisen/Kapital</h5> <p>Dette gjelder ikke bare aksjeselskaper som skal levere skattemelding, men ogs&aring; selskaper med deltakerfastsetting (ANS, DA og KS) som skal levere selskapsmelding. For selskaper som allerede bruker regnskaps- eller &aring;rsoppgj&oslash;rsprogram, vil endringen ha f&aring; konsekvenser. Regnskaps- og &aring;rsoppgj&oslash;rsprogramleverand&oslash;rene som tilbyr innsending av skattemelding, vil gj&oslash;re de tilpasningene som er n&oslash;dvendige for den nye skattemeldingen.</p> <div class="epi-contentfragment">Ny skattemelding - BB i Kapital R&amp;R 190123.png</div> <p>&ndash; Men den nye skattemeldingen gjelder ogs&aring; for selskaper som f&oslash;rer regnskapet selv og selskaper som ikke har revisjon av &aring;rsregnskapet. F&oslash;rste forberedelse er derfor &aring; g&aring; til anskaffelse av et slikt regnskaps- eller &aring;rsoppgj&oslash;rsprogram, eventuelt &aring; ta kontakt med en autorisert regnskapsf&oslash;rer eller statsautorisert revisor, sier skatter&aring;dgiver i Revisorforeningen, B&oslash;rge Busvold.</p> <h3>Skattemeldingen</h3> <p>Tidligere leverte selskaper skattemeldingen med n&aelig;ringsoppgave og underskjemaer som vedlegg. I den nye skattemeldingen levers alle n&aelig;ringsopplysninger som en del av skattemeldingen med en n&aelig;ringsspesifikasjon, ikke lenger via n&aelig;ringsoppgaver med tilh&oslash;rende underskjema.</p> <p>&ndash; Skattemeldingen vil ikke lenger v&aelig;re skjemabasert. Alle opplysninger vil bli strukturert i temaer. Det er en omlegging vi kjenner fra skattemeldingen for l&oslash;nnstakere og pensjonister. Data som naturlig h&oslash;rer sammen, er samlet. Det er regnskapsoppstillingen som er utgangspunktet, sier Busvold.</p> <h3>Valideringstjenesten</h3> <p>En ny valideringstjeneste gir if&oslash;lge skatter&aring;dgiveren i Revisorforeningen umiddelbar tilbakemelding og veiledning ved ulogiske tall og differanser i skattemeldingen. P&aring; den m&aring;ten kan feil rettes f&oslash;r innsending.</p> <p>&ndash; Det er ikke mulig &aring; levere skattemelding med feil, ut over det helt bagatellmessige. Erfaringen fra den nye skattemelding for personlig n&aelig;ringsdrivende tilsier at dette kan oppst&aring; problemer med &aring; finne ut av feilmeldingene som valideringstjenesten produserer. Skatteetaten lover at mange av disse problemene skal v&aelig;re l&oslash;st.</p> <p>S&aring; langt det er praktisk mulig, vil Skatteetaten gjenbruke den informasjonen de allerede har, blant annet ved &aring; tilby opplysninger Skatteetaten har p&aring; utkastet til skattemeldingen.</p> <p>&ndash; Hvis opplysningene i utkastet stemmer, kan disse brukes ved innsending av skattemeldingen. Dette gjelder blant annet for selskaper som krever skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader, sier B&oslash;rge Busvold.</p> Revisorforeningen © 2024 c03b2204-84bc-4d25-9cf6-08b53c290d3e Bærekraftsrapportering: Mange småbedrifter er ikke godt nok forberedt Startskuddet for EUs omfattende krav til bærekraftrapportering går nå. Kravene gjelder for store og noterte selskaper, men små og mellomstore selskaper må også ruste seg. Gode forberedelser kan bety et være – eller ikke være, men det er det mange selskaper som ikke har tatt innover seg. 2024-01-18T23:50:24+01:00 2024-01-19T00:07:18+01:00 50914647 <div class="epi-contentfragment">Karen 1000x667.jpg</div> <h5>Av Karen Kvalev&aring;g, adm. direkt&oslash;r i Revisorforeningen</h5> <p>Fra og med 2024 m&aring; de st&oslash;rste b&oslash;rsnoterte foretakene rapportere inn alt fra klimautslipp, energiforbruk og sosialt ansvar sammen med &aring;rsrapporten. Kravene kommer fra EUs CSRD-direktiv, og er et viktig grep p&aring; veien til &aring; bli klodens f&oslash;rste utslippsfrie kontinent.</p> <h3>&ndash; Vil slite med &aring; overleve</h3> <p>Sm&aring; og mellomstore bedrifter som ikke selv f&aring;r rapporteringsplikt etter direktivet, blir likevel p&aring;virket. Samarbeidspartnere og andre interessenter vil, uavhengig av formelle krav, ettersp&oslash;rre informasjon om hvordan selskapene bidrar i det gr&oslash;nne skiftet, og om de m&oslash;ter b&aelig;rekraftsm&aring;lene. Det blir viktig &aring; kunne gi god informasjon om hva bedriften har gjort, hvilke m&aring;l og planer bedriften har fremover og hvilke tiltak som settes inn for &aring; n&aring; disse m&aring;lene.</p> <div class="epi-contentfragment">B&#230;rekraftsrapportering - KK i Kapital R&amp;R 190123.png</div> <p>Banker og finansinstitusjoner ber allerede om informasjon fra selskaper de tilbyr l&aring;n. Det samme gjelder for forsikring. Kunder og leverand&oslash;rer stiller ogs&aring; krav. Fra og med i &aring;r stilles det krav til b&aelig;rekraft i offentlige anbudsprosesser, og dette m&aring; dokumenteres. </p> <p>Vi skal heller ikke undervurdere kraften i krav fra sluttbruker. Allmenheten vil ogs&aring; stille krav til, og velge bort, selskaper som ikke tar b&aelig;rekraft p&aring; alvor. B&aelig;rekraft er blitt konkurransekraft. Selskaper som ikke klarer &aring; levere god informasjon om b&aelig;rekraftige grep tar en h&oslash;y risiko, og vil p&aring; sikt slite med &aring; overleve.</p> <h3>Mange vet ikke om de blir ber&oslash;rt</h3> <p>I en unders&oslash;kelse gjennomf&oslash;rt av Revisorforeningen, svarer ni av ti revisorer at de ikke har kunder som direkte ber&oslash;res av CSRD-direktivet. Seks av ti svarer imidlertid at de har kunder som de antar vil bli indirekte ber&oslash;rt gjennom forventninger og krav fra kunder, finansinstitusjoner og andre interessenter. &Aring;tte av ti svarer at de har kunder som skal redegj&oslash;re for aktsomhetsvurderinger etter &aring;penhetsloven.</p> <p>S&aring; mange som en av tre revisorer f&aring;r hverken sp&oslash;rsm&aring;l eller informasjon fra sine kunder om hvordan de b&oslash;r h&aring;ndtere b&aelig;rekraftsforhold i sin virksomhet. Mange revisorer er derfor usikre p&aring; hvordan kundene deres blir ber&oslash;rt. Dette er urovekkende, og det forteller at mange selskaper ikke har tatt alvoret innover seg.</p> <p>Det er bedriftens ansvar &aring; sette seg inn i kravene de n&aring; blir m&oslash;tt med, og s&oslash;rge for at de kan m&oslash;te forventningene fra kunder og samarbeidspartnere. Her er revisoren deres viktigste r&aring;dgiver. Vi som revisorer har i tillegg et ansvar for &aring; bevisstgj&oslash;re og st&oslash;tte selskapene i en b&aelig;rekraftig omstilling. Derfor jobber vi n&aring; aktivt med &aring; etterutdanne revisorer b&aring;de i det nye direktivet og i &aring; f&aring; den oversikten over b&aelig;rekraftsfeltet som trengs for &aring; kunne hjelpe kundene i gang.</p> <h3>Ingen uoverkommelig oppgave for sm&aring;bedrifter</h3> <p>N&aring;r vi vet at over 90% av norske bedrifter er SMB-er, er vi avhengige av at ogs&aring; denne delen av n&aelig;ringslivet lykkes med den b&aelig;rekraftige omstillingen. Oppgaven er ikke uoverkommelig. Tiltak kan skaleres. Det er viktig at alle virksomheter tar dette p&aring; alvor. Det starter med bevisstgj&oslash;ring.</p> <p>Vi m&aring; s&oslash;rge for at b&aelig;rekraftsrapportering ikke blir en komplisert og kostnadskrevende oppgave, men som tvert imot skaper verdi for selskapet. Det har jeg tillit til at vi f&aring;r til. En europeisk rapporteringsstandard tilpasset sm&aring; virksomheter er under arbeid.</p> <h3>Det handler om tillit</h3> <p>B&aelig;rekraftsrapporteringen skal inng&aring; i &aring;rsrapportene til alle selskapene med rapporteringsplikt. Ekstern bekreftelse skal sikre tillit til informasjonen. Statsautoriserte revisorer har attesteringsmyndighet.</p> <p>Tillit er det mest verdifulle vi har. For at vi skal lykkes med det gr&oslash;nne skiftet, m&aring; vi lykkes med en rapporteringsmodell som samfunnet har tillit til. Vi m&aring; stole p&aring; at selskaper rapporterer helhetlig og sant om hva de bidrar med for et mer b&aelig;rekraftig samfunn, slik at vi kan ta beslutninger p&aring; riktig grunnlag.</p> <p>I det perspektivet er revisors attestasjon og signatur helt avgj&oslash;rende, b&aring;de i m&oslash;te med finansinstitusjoner, investorer og kunder.</p> <h5><em>Denne kommentaren et trykket i Kapital Regnskap og r&aring;dgivning 19. januar 2023.</em></h5> Revisorforeningen © 2024 5766673e-5ad3-4c34-b530-7db0496b0172 Overgangsreglene til de nye reglene om fusjonsfordringer Skattedirektoratet har tatt stilling til to spørsmål knyttet til overgangsregelen til endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd fra inntektsåret 2023 2024-01-15T15:33:50+01:00 2024-01-15T15:37:42+01:00 50990944 <p>Fra og med inntekts&aring;ret 2023 er <a href="https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/&sect;11-7" target="_blank" rel="noopener">skatteloven &sect; 11-7</a> annet ledd endret slik at skattemessig inngangsverdi p&aring; fordring etter s&aring;kalt trekantfusjon eller fisjon settes lik fordringens p&aring;lydende. Det vil derfor ikke lenger oppst&aring; gevinst eller tap der morselskapet realiserer slike fordringer. Det vil heller ikke oppst&aring; tilsvarende tap eller gevinst p&aring; gjelden for datterselskapet.</p> <p>Det ble gitt f&oslash;lgende overgangsregel:</p> <blockquote>For selskap som er omfattet av endringen i&nbsp;skatteloven &sect; 11-7 annet ledd, gjelder f&oslash;lgende overgangsregel: Selskap som per utgangen av inntekts&aring;ret 2023 har en latent skatteposisjon etter&nbsp;skatteloven &sect; 11-7 annet ledd, jf.&nbsp;tredje ledd&nbsp;som f&oslash;lge av at den skattemessige verdien p&aring; en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens p&aring;lydende (fordringens regnskapsmessige verdi), kan velge &aring; utligne forskjellen uten beskatning. Valgfriheten er betinget av at b&aring;de mor- og datterselskap treffer samme beslutning.</blockquote> <p>Revisorforeningen har forspurt Skattedirektoratet om enkelte sp&oslash;rsm&aring;l knyttet til overgangsregelen og har f&aring;tt svar p&aring; f&oslash;lgende to sp&oslash;rsm&aring;l:</p> <h3>Skattedirektoratets fortolkning</h3> <h4>Gjelder ogs&aring; fusjonsfordringer realisert i 2023</h4> <p>Overgangsregelen m&aring; forutsetningsvis dreie seg om fusjons- og fisjonsfordringer stiftet f&oslash;r utl&oslash;pet av inntekts&aring;ret 2022, da den tidligere skatteloven &sect; 11-7 annet ledd gjaldt. Overgangsregelen gjelder etter sin ordlyd riktignok bare selskaper som har en latent skatteposisjon ved <u>utgangen</u> av 2023, men Skattedirektoratet legger til grunn at overgangsregelen skal forst&aring;s slik at ogs&aring; fordringer som realiseres f&oslash;r utgangen av inntekts&aring;ret 2023 omfattes av overgangsregelen.</p> <h4>Ikke krav til konsernforhold n&aring;r beslutningen treffes</h4> <p>Valget om &aring; p&aring;berope overgangsregelen er betinget av at mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Skattedirektoratet mener overgangsregelen skal forst&aring;s slik at det ikke er et vilk&aring;r at konsernforholdet best&aring;r n&aring;r denne beslutningen treffes, men at det siktes til konsernforholdet p&aring; tidspunktet da fordringen ble stiftet.</p> Revisorforeningen © 2024 d9258f95-fa23-4d6b-a1b9-15471da414ab Foreslår flere endringer i foretaksreglene Regjeringen har i Prop 41 L (2023-2024) foreslått flere endringer i lovgivingen knyttet til det å drive et foretak. 2024-01-14T21:30:39+01:00 2024-01-14T21:34:08+01:00 50990944 <p>Disse forslagene er oversendt Stortinget:</p> <h4>Regler for registrering av enkeltpersonforetak:</h4> <ul> <li>Enkeltpersonforetak m&aring; ikke lenger registreres i Foretaksregisteret, men kan fortsatt velge &aring; gj&oslash;re dette.</li> <li>Plikten til &aring; registrere enkeltpersonforetaket i Enhetsregisteret vil fortsatt gjelde hvis innehaver skal betale skatt av inntekten eller ansette noen</li> </ul> <h4>Forslag til endringer i reglene om foretaksnavn:</h4> <ul> <li>NUF skal bruke betegnelsen NUF i navnet</li> <li>Foretaksnavnet til et NUF skal ogs&aring; inneholde hovedforetakets navn</li> <li>Foretaksbetegnelser som AS, ANS og NUF osv. skal st&aring; bakerst i foretaksnavnet</li> <li>Foretaksnavnet til stiftelser skal inneholde ordet stiftelse eller STI</li> </ul> <h4>Forslag som harmoniserer enhets- og foretaksregisterloven med folkeregisterloven:</h4> <ul> <li>Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan overlevere rolleinnehaveres f&oslash;dselsnummer og d-nummer til offentlige myndigheter som likevel f&aring;r disse opplysningene fra Folkeregisteret</li> </ul> <h4>Forslag om tydeliggj&oslash;ring av reglene om retningslinjer om fastsettelse av l&oslash;nn og annen godtgj&oslash;relse til ledende personer i noterte allmennselskaper i allmennaksjeloven:</h4> <ul> <li>Ethvert medlem av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer skal omfattes av kravene for retningslinjer og rapport om godtgj&oslash;relse til ledende personer i allmennaksjeloven</li> </ul> Revisorforeningen © 2024 e8f48bf1-ca84-4ed3-9249-484ad5654462 Høringssvar utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder Revisorforeningen har gitt svar til Finansdepartementet på høringen om fremtidig organisering og finansiering av nasjonale regnskapsstandarder. 2024-01-12T11:53:00+01:00 2023-10-13T12:27:19+02:00 50929249 <p><a title="Revisorforeningens h&oslash;ringssvar" href="/link/780d40694b6c46f7ad302f94c82ff964.aspx" target="_blank" rel="noopener">Revisorforeningens h&oslash;ringssvar</a></p> <p><strong>Viktigheten av standardsetting:</strong> Revisorforeningen understreker viktigheten av h&oslash;ykvalitets standardsetting. Regnskapsloven er en rammelov som trenger &aring; utfylles av regnskapsstandarder. Skal standardene fungere etter hensikten, m&aring; de ajourholdes og videreutvikles l&oslash;pende ved behov, blant annet som f&oslash;lge av samfunnsutviklingen.</p> <p><strong>Behov for snarlig avklaring:</strong> Etter over ti &aring;r med etterslep i standardsettingen p&aring; regnskapsomr&aring;det, er det avgj&oslash;rende med en snarlig avklaring og tilstrekkelige &oslash;konomiske rammer til regnskapsstandardsetting p&aring; et forsvarlig niv&aring;.</p> <p><strong>Ber om dialog:</strong> For &aring; sikre at vi kommer videre og f&aring;r en avklaring, vil Revisorforeningen invitere departementet til en dialog med m&aring;l om &aring; klargj&oslash;re hvilke rammer som kan v&aelig;re mulige for den fremtidige standardsettingen.&nbsp;</p> <p><strong>Bindende regnskapsstandarder:</strong> Revisorforeningen st&oslash;tter at regnskapsstandardene ikke gj&oslash;res rettslig bindende. Det kan v&aelig;re fordelaktig &aring; f&aring; en klargj&oslash;ring p&aring; standardenes status gjennom forarbeider eller lignende.&nbsp;</p> <p><strong>Organisering:</strong> Revisorforeningen st&oslash;tter arbeidsgruppens forslag om privat standardsetter med statlig involvering.</p> <ul> <li>Standardsetting i privat regi ivaretar behovet for praksisn&aelig;re standarder.</li> <li>Revisorforeningen st&oslash;tter at styret i regnskapsstandardsetteren f&aring;r en mer aktiv rolle i godkjenningen av standardene. Dette kan &oslash;ke standardenes legitimitet ved at standardene godkjennes av et bredt sammensatt styre.&nbsp;Fagekspertisen i fagutvalgene skal s&oslash;rge for standarder av h&oslash;y kvalitet</li> <li>Vi st&oslash;tter en st&oslash;rre grad av &aring;penhet i prosessen. Det er viktig &aring; ha et skriftlig grunnlag for de vurderingene som er gjort (begrunnelsesvedlegg). Ambisjonsniv&aring;et m&aring; imidlertid vurderes opp mot effektiv ressursbruk.</li> <li>Det er viktig at standardsetteren har et fast sekretariat og tilstrekkelig utrederkapasitet til &aring; s&oslash;rge for fremdrift og gode prosesser.&nbsp;</li> </ul> <p><strong>Finansiering:</strong> Revisorforeningen st&oslash;tter arbeidsgruppens forslag om en blanding av statlig og privat finansiering. Samtidig understreker vi at finansiering av n&oslash;dvendig regelverk f&oslash;rst og fremst er et offentlig ansvar, og at det er viktig at offentlig finansiering kommer p&aring; plass. Det er ingen egnet l&oslash;sning at finansieringen av et fellesgode, som regnskapsstandarder av h&oslash;y kvalitet, skal bero p&aring; om det fins betalingsvilje hos interessenter i det private.&nbsp;</p> <p><strong>Behov for standardsetting for b&aelig;rekraftsrapportering:</strong> Revisorforeningen mener det er n&oslash;dvendig med standarder for b&aelig;rekraftsrapportering for foretak som ikke er dekket av CSRD. Dette er viktig for det norske frivillige markedet for &aring; ivareta standardisering, sammenlignbarhet og forhindre gr&oslash;nnvasking i rapporteringen.</p> <ul> <li>Den n&aelig;re koblingen mellom &aring;rsregnskapet og &aring;rsberetningen, og mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering taler for at regnskapsstandardsetteren ivaretar denne oppgaven.</li> <li>standardsetterens aktiviteter b&oslash;r inkludere standardsetting for b&aelig;rekraftsrapportering, med et eget fagorgan for b&aelig;rekraftsrapportering</li> <li>EFRAGs frivillige standard: EFRAG har utviklet en frivillig standard for foretak som ikke er dekket av CSRD (VSME ESRS). Denne standarden skal etter planen sendes p&aring; h&oslash;ring i januar, ferdigstilles av EFRAG h&oslash;sten 2024, og godkjennes av EU-kommisjonen i 2025 som en anbefaling. Standarden b&oslash;r danne grunnlaget for arbeidet til den norske standardsetteren.</li> </ul> <h3>H&oslash;ringssaken</h3> <p>Finansdepartementet besluttet i 2022 at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skulle utrede sp&oslash;rsm&aring;l knyttet til fremtidig organisering og finansiering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder. Norsk Regnskapsstiftelse fikk i oppgave &aring; sette sammen og organisere arbeidsgruppens arbeid. Arbeidsgruppen kom i januar 2023 med sin utredning.</p> <p>Departementet understreker i h&oslash;ringsbrevet at anbefalingene som fremlegges i utredningen er arbeidsgruppens anbefalinger, og vil gj&oslash;re egne vurderinger basert ogs&aring; p&aring; innspill i h&oslash;ringsrunden. Departementet ber om eventuelle innspill til b&aring;de arbeidsgruppens forslag i utredningen, samt ev. ogs&aring; andre forslag. Vedr&oslash;rende sp&oslash;rsm&aring;let om hvordan standardsettingen skal finansieres, bemerker departementet at arbeidsgruppens forslag om privat finansiering med utlikningsordning administrert av Br&oslash;nn&oslash;ysundregistrene trolig ikke vil velges, men departementet ber likevel relevante h&oslash;ringsinstanser knytte merknader til alternativet.</p> <h3>Kontakt oss</h3> <p>Som medlem i Revisorforeningen, kan du&nbsp;<a title="Veiledningstjenesten" href="/link/3ebece99046f41b7aa0f053568dc8f05.aspx">kontakte oss direkte&nbsp;</a>&nbsp;hvis du har innspill eller sp&oslash;rsm&aring;l til denne saken eller andre saker.&nbsp;</p> <div class="epi-contentfragment">Signe Haakanes m/kontaktinfo</div> Revisorforeningen © 2024 550afcf0-0237-40a8-924f-22ba9f1d193b Regnskapsregisteret ettergir forsinkelsesgebyr Oppdatert 09.01.24: Ettergivelse av forsinkelsesgebyret for regnskapsåret 2022 på grunn av utsatt frist for innsending av skattemelding til Skatteetaten gjelder bare hvis komplett årsregnskap er sendt til Regnskapsregisteret senest 31. august 2023. Regnskapsregisteret presiserer at de som vil søke om ettergivelse, og som har sendt inn komplett årsregnskap senere enn 31. august 2023, kan søke om delvis ettergivelse av forsinkelsesgebyret som har påløpt i august. 2024-01-09T12:38:00+01:00 2023-10-26T09:40:37+02:00 50990944 <p>Sen innsendelse m&aring; skyldes utsatt frist hos Skatteetaten til 21. august 2023 og dette m&aring; v&aelig;re anf&oslash;rt i s&oslash;knaden eller klagen.</p> <p>Regnskapsregisteret har etter en fornyet vurdering kommet til at det fremst&aring;r som det klart rimeligste at en ser de statlige etatene i sammenheng ut fra de faktiske omstendighetene i saken, og at de kan ettergi forsinkelsesgebyrene med hjemmel i regnskapsloven &sect; 8-3 tredje ledd f&oslash;rste punktum "s&aelig;rlige rimelighetsgrunner". <br /><br />Regnskapsregisteret opplyser at de har mange s&oslash;knader og noen klager med slike anf&oslash;rsler som ikke er behandlet enda, og de vil f&aring; gebyrene ettergitt.</p> <p>Registeret opplyser videre at det vil gjennomg&aring; s&oslash;knadene som allerede er nektet og som var begrunnet med utsatt frist hos Skatteetaten slik at de av eget tiltak kan omgj&oslash;re vedtakene om avslag og ettergi disse gebyrene. Dette omfatter ogs&aring; der komplett &aring;rsregnskap er levert etter 31. desember 2023, s&aring; lenge anf&oslash;rselen omhandler utsatt frist og/eller problemer med innsending av skattemelding til Skatteetaten. Det vil imidlertid ta noe tid, ettersom det gjelder nesten 2000 s&oslash;knader.</p> <p>Revisorforeningen vil samtidig oppfordre revisorene til &aring; vurdere tiltak for &aring; forebygge at tilsvarende utfordringer oppst&aring;r i revisjonen av 2023-regnskapene. Det er behov for en tidsmessig buffer for &aring; ta h&oslash;yde for eventuelle utfordringer i forbindelse med overgangen til ny skattemelding for aksjeselskaper. Tiltak kan for eksempel v&aelig;re &aring; sette tidligere frister for kundenes/regnskapsf&oslash;rerenes ferdigstillelse av &aring;rsregnskaper og skattemeldinger, &aring; f&oslash;lge opp tett at fristene overholdes og sjekke at systemleverand&oslash;rene er i rute med overgangen til ny skattemelding etc. Gjentatte brudd p&aring; frister i lovgivningen, herunder aksjelovens krav til &aring; avholde ordin&aelig;r generalforsamling senest 30. juni hvor bl.a. &aring;rsregnskapet behandles, kan medf&oslash;re at revisor m&aring; vurdere fratreden.&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024 49c42d83-293c-41be-9128-afff834b7382 Oppdatert veiledning pensjonsforutsetninger pr. 31. desember 2023 Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har oppdatert veiledningen om pensjonsforutsetninger pr. 31.12.2023. De veiledende pensjonsforutsetningene tar utgangspunkt i et norsk foretak med åpen ytelsesbasert pensjonsordning. 2024-01-07T14:00:00+01:00 2022-10-05T17:57:43+02:00 50929249 <p>Et slikt foretak har ansatte som i gjennomsnitt er i f&oslash;rti&aring;rene og en vektet varighet p&aring; pensjonsforpliktelsen p&aring; 20 - 25 &aring;r. Ved betydelig avvikende profil, eksempelvis lukket ordning, henvises det til supplerende informasjon i vedleggene til slutt i veiledningen for profiler med kortere horisont.</p> <p>De fleste ytelsesbaserte ordninger i det private n&aelig;ringsliv er lukkede ordninger, mens &aring;pne ytelsesbaserte ordninger fortsatt er vanlig i offentlig sektor.&nbsp;I lukkede ordninger er ordningen lukket for nye medlemmer.</p> <p>Les mer og last ned den oppdaterte veiledningen om pensjonsforutsetninger p&aring; <a title="nettsidene til NRS" href="https://www.regnskapsstiftelsen.no/oppdatert-veiledning-pensjonsforutsetninger-pr-31-12-2023/" target="_blank" rel="noopener">nettsidene til NRS</a>.</p> Revisorforeningen © 2024 4a1c77cd-3c5b-4440-a715-d2957214bdcf Høring - ny advokatforskrift og endringer i advokatloven Revisorforeningen mener at at regnskaps- og revisjonsplikt for advokatforetak er viktig for den alminnelige tilliten til og tilsynet med advokatenes virksomhet. I høringen har vi blant annet gitt innspill om behandling av klientmidler og om revisors rapportering. 2024-01-07T13:22:00+01:00 2023-09-29T21:33:06+02:00 50929249 <h3>Revisorforeningens h&oslash;ringssvar</h3> <p>Revisorforeningen anser at krav om egen klientbankkonto for hver klient, vil styrke h&aring;ndteringen av klientmidler. For &aring; begrense merarbeid, tar vi til orde for at forkudd p&aring; sal&aelig;r og utlegg ikke lenger skal st&aring; p&aring; klientkonto. Dette er ikke klientmidler i egentlig forstand.&nbsp;</p> <ul class="list"> <li>Vi tar opp enkelte forhold som b&oslash;r justeres i reglene om regnskap og revisjonsplikt, blant annet n&aring;r det gjelder unntak fra plikt til &aring; utarbeide &aring;rsberetning.</li> <li>Vi p&aring;peker at definisjonen av advokaters s&aelig;rregnskap og hvilke krav som stilles til revisjonen b&oslash;r bli tydeligere.</li> <li>Vi anbefaler en plikt for revisor til &aring; sende begrunnelse for sin fratreden etter revisorloven &sect; 9-6 til Advokattilsynet.</li> </ul> <h3><strong>Endringer i advokatloven, overgangsregler og ny advokatforskrift</strong></h3> <p>Stortinget vedtok ny advokatlov 3. mai 2022. Advokatloven er en helt ny profesjonslov med en helhetlig regulering av advokaters virksomhet og av adgangen til &aring; yte rettslig bistand for andre enn advokater. Loven vil gj&oslash;re regelverket lettere tilgjengelig b&aring;de for advokater og befolkningen. Loven kan ikke tre i kraft f&oslash;r en ny advokatforskrift er vedtatt.</p> <p>H&oslash;ringsforslaget inneholder overgangsregler til advokatloven, enkelte endringer i advokatloven og andre relaterte lover og forslag til en ny advokatforskrift.&nbsp;</p> <p>Forslaget til endringer i advokatloven og andre lover er i hovedsak rettelser og videref&oslash;ring av gjeldende rett. P&aring; enkelte omr&aring;der foresl&aring;s det imidlertid realitetsendringer. Dette gjelder f&oslash;rst og fremst adgangen til &aring; m&oslash;te til pr&oslash;ve for H&oslash;yesterett.</p> <p>Overgangsregler:&nbsp;Med advokatloven innf&oslash;res et nytt krav om at personer i ledelsen i advokatforetak skal ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Det foresl&aring;s blant annet at politiattester skal legges frem innen ett &aring;r etter ikraftsettingen. N&aring;r det gjelder saker som ikke er avsluttet hos Tilsynsr&aring;det for advokatvirksomhet, Disiplin&aelig;rnemnden eller Advokatbevillingsnemnden, foresl&aring;s det at disse videref&oslash;res hos Advokattilsynet og Advokatnemnda.</p> <p>Forslaget til ny advokatforskrift videref&oslash;rer i stor grad gjeldende rett. De mest sentrale nye forslagene omhandler organisering av forsikringsadvokater, praksis som vilk&aring;r for advokatbevilling, prosedyrekravet, advokatkurset, krav til den utpekte advokaten og prinsipalen, etterutdanning, behandling av klientmidler, arkivhold, overtredelsesgebyr, rett til &aring; drive advokatvirksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen E&Oslash;S‑stat eller Sveits og organisering av Advokattilsynet og Advokatnemnda. Som en f&oslash;lge av at rettsr&aring;dsmonopolet oppheves ved ikraftsettingen av advokatloven, er det ogs&aring; foresl&aring;tt nye bestemmelser om rettslig bistand fra andre enn advokater.</p> <p>&nbsp;</p> <div class="epi-contentfragment">Miriam Tvorg Johansen m/kontaktinfo</div> Revisorforeningen © 2024 42e1ec68-13c2-4418-861e-b80cb5dd40c5 Salg av overskuddsstrøm fra eget solcelleanlegg Skattedirektoratet vil før skattemeldingsfristen gi veiledning for hvordan salg av overskuddsstrøm fra eget solcelleanlegg skal beskattes. 2024-01-07T10:23:00+01:00 2024-01-02T13:28:50+01:00 50990944 <p>Skattedirektoratet presiserer i en pressemelding 22. desember 2023 at privatpersoner som investerer i solcelleanlegg normalt sett ikke anses som n&aelig;ringsdrivende. Str&oslash;m som produseres og brukes fortl&oslash;pende av eieren, er ikke skattepliktig. Dersom noen har inntekter p&aring; salg av str&oslash;m fra solcelleanlegg, vil de imidlertid kunne bli skattepliktige for et netto overskudd som kapitalinntekt med 22 prosent.</p> <blockquote>Det er ikke n&aelig;rmere avklart hvordan inntekten skal beregnes, men Skatteetaten vil etter nytt&aring;r se n&aelig;rmere p&aring; beskatning av salg av egenprodusert str&oslash;m. Ett av de sentrale momentene vil v&aelig;re hvordan overskuddsstr&oslash;m regnes ut, hva som eventuelt blir skattepliktig, og hvilke fradragsmuligheter som foreligger.&nbsp;</blockquote> <blockquote>Til skattemeldingsperioden og frist for innlevering av skattemeldingen for 2023, vil Skatteetaten gi god veiledning til de som i 2023 har solgt overskuddsstr&oslash;m av eget solcelleanlegg om hvordan de skal regne seg frem til hva de eventuelt skal oppgi p&aring; skattemeldingen.&nbsp;</blockquote> Revisorforeningen © 2024 249ee87d-9178-40a2-ad94-73dafcfc5acb Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2024 fra Finansdepartementet Finansdepartementet har gitt en oversikt over de viktigste regelendringene fra 1. januar 2024 på departementets ansvarsområde. 2023-12-21T16:54:34+01:00 2023-12-21T16:56:26+01:00 50990944 <p>Oversikten er oppdelt i f&oslash;lgende fagomr&aring;der:</p> <ul> <li>Skatt</li> <li>Avgift</li> <li>Finansmarkedene</li> </ul> <p>Finansdepartementet har ogs&aring; gitt en oversikt over vedtatte skattesatser og og bel&oslash;psgrenser i skattereglene for 2023 og for 2024.</p> Revisorforeningen © 2024 a55d88ab-5d41-4be4-99dc-1edd6064e13a Kostsatser for reiser i utlandet Statens satser for dekning av udokumenterte utgifter til kost på reise utenfor Norge for 2024 er klare. 2023-12-21T08:50:30+01:00 2023-12-21T08:54:13+01:00 50990944 <p>Nytt av &aring;ret er at for mange av landene er satsene angitt i lokal valuta.</p> <p>Satsene fremg&aring;r av vedlegget (<a href="https://lovdata.no/dokument/SPHPM/pm-2023-19" target="_blank" rel="noopener">PM-2023-19</a>)</p> <h2>Skattemessig behandling</h2> <p>Den trekkfrie og skattefrie delen av godtgj&oslash;relse er fastsatt av Skattedirektoratet i den s&aring;kalte <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-11-24-1905" target="_blank" rel="noopener">&laquo;satsforskriften&raquo;</a>, &nbsp;som gjelder b&aring;de for reiser innenlands og utenlands. Mottatt godtgj&oslash;relse som overstiger satsen etter satsforskriften er skattepliktig arbeidsinntekt og inng&aring;r i grunnlaget for forskuddstrekk.</p> Revisorforeningen © 2024 8ef99e04-5d37-433b-8e0a-1700fcc0dc9e Krav til kjønnsbalanse i norske styrer Nye lovkrav om at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret trer i kraft fra 1. januar 2024, med gradvis innføring mellom 2024 og 2028. Anslagsvis 20 000 selskaper blir etterhvert omfattet. 2023-12-20T20:23:00+01:00 2023-06-19T14:24:48+02:00 50990944 <p>I aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 &aring;r siden var tallet 15 prosent. Dette &oslash;nsket regjeringen &aring; gj&oslash;re noe med, og la derfor fram krav til kj&oslash;nnssammensetningen i norske styrer. Forslaget ble utarbeidet i n&aelig;rt samarbeid med NHO og LO.</p> <p>I f&oslash;rste omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette omfatter om lag 8 000 selskaper. Deretter vil reglene utvides &aring;rlig frem til 2028 og vil totalt gjelde om lag 20 000 selskaper.</p> <p>Beregninger viser at det vil bli behov for &aring; rekruttere om lag 6 600 nye styrerepresentanter ved gjennomf&oslash;ring av f&oslash;rste trinn i 2024, og nesten 13 000 nye styrerepresentanter totalt frem mot 2028, de fleste av disse kvinner.</p> <h2>Hvilke foretak som omfattes av reglene</h2> <p>Forslaget vil inneb&aelig;re krav til styresammensetningen i f&oslash;lgende foretak:</p> <ul class="list"> <li>De som har slike krav etter regelverket i dag</li> <li>Aksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag og ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere (se gradvis innf&oslash;ring nedenfor)</li> <li>Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere (senest 30. juni 2025)</li> <li>Stiftelser som er n&aelig;ringsdrivende eller som har utdeling som form&aring;l, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem (senest 30. juni 2025)</li> </ul> <p>Beregningen av antall ansatte skal gj&oslash;res likt som for reglene om n&aring;r de ansatte kan velge styremedlemmer. Det er egne regler for behandling av deltidsansatte.</p> <h2>Gradvis innf&oslash;ring</h2> <table style="border-collapse: collapse; width: 100%; height: 126px;" border="1"> <tbody> <tr style="height: 18px;"> <td style="width: 50%; height: 18px;"><strong>Innf&oslash;res</strong></td> <td style="width: 50%; height: 18px;"><strong>For</strong></td> </tr> <tr style="height: 18px;"> <td style="width: 50%; height: 18px;">Umiddelbart</td> <td style="width: 50%; height: 18px;">* Der det er krav til sammensetningen i dag</td> </tr> <tr style="height: 18px;"> <td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 31. desember 2024</td> <td style="width: 50%; height: 18px;">* Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.</td> </tr> <tr style="height: 18px;"> <td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2025</td> <td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med flere enn 50 ansatte<br />* Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere<br />* Stiftelser som er n&aelig;ringsdrivende eller som har utdeling som form&aring;l, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem</td> </tr> <tr style="height: 18px;"> <td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2026</td> <td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med flere enn 30 ansatte</td> </tr> <tr style="height: 18px;"> <td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2027</td> <td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.</td> </tr> <tr style="height: 18px;"> <td style="width: 50%; height: 18px;">Senest 30. juni 2028</td> <td style="width: 50%; height: 18px;">* De nevnt ovenfor<br />* Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.</td> </tr> </tbody> </table> <h2>Kj&oslash;nnssammensetning</h2> <ul class="list"> <li>Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha same kj&oslash;nn.</li> <li>Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha same kj&oslash;nn.</li> <li>Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha same kj&oslash;nn.</li> <li>Har styret &aring;tte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha same kj&oslash;nn.</li> <li>Har styret ni eller fleire medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha same kj&oslash;nn.</li> </ul> Revisorforeningen © 2024 e3f2ac53-0255-485d-9050-6e8039beb855 Endringer i særavtalen for reiser fra 2024 Bilgodtgjørelsen øker til kr 4,90, mens diettsatsen for reise med overnatting øker til kr 940. 2023-12-20T15:31:17+01:00 2023-12-20T15:36:46+01:00 50990944 <p>Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og hovedsammenslutningene i staten er blitt enige om f&oslash;lgende nye satser i &laquo;s&aelig;ravtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands&raquo; gjeldende fra 1. januar 2024:</p> <h3>Bruk av egen bil</h3> <ul> <li>Satsen for kilometergodtgj&oslash;relse: kr 4,90 pr. km.</li> </ul> <p>Dette er en &oslash;kning p&aring; 42 &oslash;re fra kr 4,48. Satsen gjelder for kj&oslash;ring b&aring;de innenlands og utenlands.</p> <h3>Utgifter til kost innenlands</h3> <p>Arbeidstaker kan f&aring; dekket utgifter til kost p&aring; reise over 15 km og som varer utover 6 timer. Udokumenterte utgifter til kost dekkes etter f&oslash;lgende satser:</p> <ul> <li>For reiser over 12 timer med overnatting dekkes kost med kr 940</li> <li>For reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer dekkes kost med kr 369</li> <li>For reiser over 12 timer uten overnatting dekkes kost med kr 686</li> </ul> <p>De &oslash;vrige satsene er ikke endret.</p> <h3>Skattemessig behandling</h3> <p>Den trekkfrie og skattefrie delen av godtgj&oslash;relse er fastsatt av Skattedirektoratet i den s&aring;kalte &laquo;<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-11-24-1905" target="_blank" rel="noopener">satsforskriften</a>&raquo;. Mottatt godtgj&oslash;relse som overstiger satsen etter stasforskriften er skattepliktig arbeidsinntekt og inng&aring;r i grunnlaget for forskuddstrekk.</p> Revisorforeningen © 2024 b65af76d-3796-461f-ba0e-7bcd9a6fcf43 Enighet om grunnrenteskatten på landbasert vindkraft Skattesatsen settes til 25 % og nye kraftanlegg vil få utbetalt skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt. 2023-12-19T13:18:33+01:00 2023-12-19T13:27:26+01:00 50990944 <p>Enigheten er inng&aring;tt mellom regjeringspartiene (Arbeiderpartiet og Senterpartiet), H&oslash;yre, Venstre, Kristelig Folkeparti, og Milj&oslash;partiet De Gr&oslash;nne. Reglene vedtas i Stortinget f&oslash;rste gang 19. desember 2023.</p> <p>I forhold til det opprinnelige forslaget i Prop 2 LS (2023-2024) er de viktigste endringene:</p> <ul> <li>Skattesatsen skal v&aelig;re 25 %, ikke 35 % som foresl&aring;tt i proposisjonen.</li> <li>For nye kraftanlegg innf&oslash;res det en utbetalingsordning for s&aring;kalt negativ grunnrenteinntekt. Utbetalingen skjer n&aring;r anlegget blir satt i drift.</li> <li>Eksisterende vindkraftverk f&aring;r et p&aring;slag i inngangsverdien p&aring; 40 % i forhold til det opprinnelige forslaget,likevel ikke h&oslash;yere enn 85 prosent av historisk kostpris. Avskrivninger skal skje line&aelig;rt over fem &aring;r ved beregning av grunnenteskatten, alts&aring; ikke saldoavskrives.</li> </ul> <p>Det blir ingen endringer i produksjonsavgiften. Denne kan trekkes fra krone for krone i grunnrentesaktten</p> Revisorforeningen © 2024 183599a2-11c7-42e6-bf15-e0a89f39dd09 Revisorforeningen skal bidra i utvalg som skal gjennomgå NSMs låneavtaler Utvalget skal bringe klarhet i prosessene som ledet frem til kontraktinngåelse og låneavtalene i forbindelse med Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSM) leie av lokaler i Snarøyveien 36. Rapporten vil være klar 1. mars 2024. 2023-12-17T18:06:00+01:00 2023-12-18T08:17:54+01:00 51134278 <p>&ndash; Dette er en alvorlig sak, og vi m&aring; f&aring; klarhet i alle omstendigheter. Vi setter ned et utvalg som vil gj&oslash;re en grundig og uavhengig gjennomgang av saken. Dette arbeidet kommer n&aring; raskt i gang, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.</p> <h2>Utvalget best&aring;r av f&oslash;lgende medlemmer:</h2> <ul class="list"> <li>Leder: Svein Gjedrem, samfunns&oslash;konom, tidligere sentralbanksjef og finansr&aring;d.</li> <li>Tor-Aksel Busch, jurist, tidligere riksadvokat.</li> <li>Karen Kvalev&aring;g, administrerende direkt&oslash;r i Revisorforeningen.</li> </ul> <p>&ndash; Vi trenger noen som s&oslash;rger for at informasjonen vi baserer beslutninger p&aring; er sann. Der har revisor en viktig rolle, som objektiv overv&aring;ker og kontroll&oslash;r av sentrale fakta i samfunnet v&aring;rt. Vi ser frem til &aring; bidra i dette utvalget slik at vi forh&aring;pentligvis unng&aring;r at tilliten til sentrale institusjoner blir satt under press i fremtiden, sier Karen Kvalev&aring;g i en kommentar.&nbsp;</p> <div class="epi-contentfragment">Karen-Kvalev&#229;g-nov-2023-1100x520-web.jpg</div> <p><strong>Pressemelding fra regjeringen.no:</strong> <br /><a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tidligere-sentralbanksjef-svein-gjedrem-skal-lede-utvalg-for-a-gjennomga-nsm-saken/id3018966/" target="_blank" rel="noopener">Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem skal lede utvalg for &aring; gjennomg&aring; NSM-saken</a></p> Revisorforeningen © 2024 7e54068b-28bc-4277-b8f3-d20409fb7a92 Kontrolloppstillingen inkluderes i skattemeldingen for 2023 Fra og med 1. januar 2024, trer det i kraft en revidert forskrift som integrerer kontrolloppstillingen i den nye skattemeldingen. Denne endringen er relevant for inntektsåret 2023 og fremover. 2023-12-17T14:33:00+01:00 2023-12-18T08:45:06+01:00 51051100 <p>Med den nye reguleringen, blir kontrolloppstillingen en integrert del av skattemeldingen. Dette betyr at alle skatte- eller selskapsmeldinger med n&aelig;ringsspesifikasjon n&aring; m&aring; inkludere en kontrolloppstilling dersom foretaket er arbeidsgiver. Oppstillingen m&aring; fortsatt attesteres av en revisor, noe som understreker behovet for n&oslash;yaktighet og transparens i regnskapsf&oslash;ringen.</p> <p>Det er ogs&aring; viktig &aring; merke seg at denne endringen kun gjelder for de som er skattepliktige og som skal levere skatte- eller selskapsmelding med n&aelig;ringsspesifikasjon. De som ikke er skattepliktige har ikke lenger krav til &aring; utarbeide en kontrolloppstilling, men dersom der er bokf&oslash;ringspliktige krever <a title="bokf&oslash;ringsloven &sect; 5 (2) nr. 2" href="https://lovdata.no/lov/2004-11-19-73/&sect;5" target="_blank" rel="noopener">bokf&oslash;ringsforskriften &sect; 5 (2) nr. 2</a> en spesifikasjon av l&oslash;nnsopplysningspliktige ytelser.</p> <p>Ny forskriftstekst:<br /><a title="&sect; 7-2-11 Kontrolloppstillingen" href="https://lovdata.no/forskrift/2016-11-23-1360/&sect;7-2-11" target="_blank" rel="noopener"><strong>&sect; 7-2-11.Kontrolloppstillingen</strong></a><br />N&aring;r arbeidsgiver leverer sin skatte- eller selskapsmelding med n&aelig;ringsspesifikasjon, skal arbeidsgiver inkludere en kontrolloppstilling over bokf&oslash;rte og innberettede bel&oslash;p. Kontrolloppstillingen skal v&aelig;re signert av arbeidsgiver. Har arbeidsgiver revisor, skal ogs&aring; revisor signere kontrolloppstillingen. Revisor skal sende skriftlig begrunnelse for manglende underskrift til skattekontoret.</p> Revisorforeningen © 2024 04ea25d4-12b9-42ba-9ac5-a60eeca96ba3 Ny lov om statsforetak Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har sendt på høring forslag til ny lov om statsforetak. 2023-12-14T10:16:39+01:00 2023-12-14T10:20:40+01:00 50990944 <p><a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-08-30-71" target="_blank" rel="noopener">Statsforetaksloven</a> fra 1991 bygger i stor utstrekning p&aring; aksjeloven, men er ikke oppdatert tilsvarende de endringene som er gjort i aksjeloven. Det er derfor et relativt stort behov for endringer og moderniseringer. Departementet mener dette best kan gj&oslash;res ved &aring; erstatte dagens lov med en ny lov.</p> <p>Siden statsforetak kun kan ha staten som eier, kan loven utformes som en enklere lov enn aksjeloven. I h&oslash;ringen foresl&aring;s det at den nye loven skal ha en form&aring;lsparagraf, formuleringene i loven skal v&aelig;re kj&oslash;nnsn&oslash;ytrale, den skal v&aelig;re teknologin&oslash;ytral og mest mulig fleksibel. Sentrale regler som er s&aelig;regne for statsforetak skal videref&oslash;res.</p> <p>&nbsp;</p> <p>H&oslash;ringsfristen er <strong>4. mars 2024.</strong></p> Revisorforeningen © 2024 90aefab8-64cd-4994-8bb7-069cb5482d06 Ny prinsipputtalelse om uttaksmerverdiavgift Skattedirektoratet har uttalt seg om bestemmelsene for uttaksmerverdiavgift for virksomheter som oppfører eiendom i egen regi. 2023-12-13T16:16:50+01:00 2023-12-13T16:35:36+01:00 51208783 <p>Virksomheter som oppf&oslash;rer bygg i egen regi er omfattet av bestemmelsene om uttaksmerverdiavgift. Bestemmelsene inneb&aelig;rer at det skal betales avgift p&aring; arbeid som utf&oslash;res med egne eller innleide arbeidstakere p&aring; prosjekter som oppf&oslash;res i egen regi. I hvilke tilfeller og rammene for hvilket arbeid det skal betales uttaksmoms av, kan v&aelig;re vanskelig &aring; f&aring; klarhet i.&nbsp;</p> <p>Uttalelsen tar for seg anvendelsesomr&aring;det for bestemmelsene i merverdiavgiftsloven &sect; 3-22 andre ledd og &sect; 3-26. Skattedirektoratet uttaler seg ogs&aring; om&nbsp;sp&oslash;rsm&aring;l knyttet til virksomhet med utvikling og salg av tomter.&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> Revisorforeningen © 2024