Dødsfall og arv – digitalt dødsbo
Digitalt dødsbo vil samle inn informasjon om den avdødes økonomiske forhold automatisk fra ulike kilder, som banker, Kartverket og Skatteetaten. Det inkluderer formue og gjeld, skatteopplysninger, kjøretøy, eiendom, forsikringer, pensjon og eventuelle testamenter.
Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen
Etterlatte er etter et dødsfall allerede i en vanskelig situasjon, og for mange er det en tilleggsbelastning å bli møtt med analoge og papirbaserte prosesser i arbeidet med å skaffe oversikt over avdødes formuesforhold. Dette vil nå bli
enklere ved at arvingene innen kort tid kan velge løsningen med «digitalt dødsbo».
Digital løsning lanseres i år
Løsningen er et samarbeidsprosjekt med Domstoladministrasjonen, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Statens vegvesen, Finans Norge, Bits AS, Kartverket, Norsk Pensjon AS og Landbruksdirektoratet. Digitalt dødsbo er nærmere regulert i forskrift som trådte i kraft 1. januar 2025. Digitaliseringsdirektoratet har opplyst på sine sider at løsningen har testet fra fjerde kvartal 2024, men da kun for enkelte utvalgte etterlatte.
Løsningen vil gi arvingene mulighet til digitalt å utøve sin innsynsrett i avdødes økonomiske forhold, utpeke fullmektig og gjøre bruk av de rettighetene som følger av formuesfullmakt, skifteattest og skiftefullmakt.
Tingretten avgjør om du får tilgang til digitalt dødsbo
I forskriften er det lagt opp til at arvinger som er gitt formuesfullmakt eller skifteattest etter arveloven kan, etter en vurdering av tingretten, få tilgang til digitalt dødsbo. Tingretten skal på bakgrunn av vurderingen ha oversikt over hvilke bo som er egnet for digitalt skifte. Det fremgår videre av forskriften at Digitaliseringsdirektoratet og tingretten, da uten hinder av taushetsplikt, kan utveksle opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver knyttet til digitalt dødsbo.
Det er Digitaliseringsdirektoratet som formelt oppretter digitalt dødsbo når tingretten har vurdert boet som egnet. Digitaliseringsdirektoratet behandler deretter opplysninger på vegne av og etter initiativ fra arving. I forskriften er det nærmere regulert hvilke opplysninger dette gjelder. Det gjelder blant annet familierelasjon, opplysninger fra skatteoppgjør og skattemelding, opplysninger om usikret gjeld, eierskap og rettigheter til bolig og eiendommer, inkludert landbrukseiendommer, informasjon om ektepakt, eierskap til kjøretøy, informasjon om forsikringer og forsikringspoliser, kundeforhold i bank, saldo, og kontoinformasjon og andre relasjoner, herunder testamentsarvinger.