Har du kontroll på aksjeeierboken og eierrapporteringen?

Åpenhet om eierskap i selskaper har vært sett på som noe som hører naturlig hjemme i et tillitsbasert demokratisk samfunn og nødvendig for at bl.a. pressen skal kunne avdekke kritikkverdige forhold i næringslivet. Åpenhet om aksjeeiere har også vært sett på som gunstig for markedets samfunnsøkono-miske effektivitet.

Det mange ikke er klar over er at opplysninger om hvem som er aksje-eiere skal rapporteres flere steder og i mange ulike registre.

Noteopplysning til regnskapet

Aksjeselskaper som ikke faller inn under definisjonen av små selskaper i regnskapsloven § 1-6, skal ifølge regnskapsloven § 7-26 annet ledd opplyse om selskapets tjue største aksjeeiere og deres eierandeler i note til regnskapet. Opplysning om aksje-eiere som eier under én prosent av aksjene, kan utelates.

Skatteetatens aksjonærregister

Alle selskaper må hvert år levere aksjonærregisteroppgave til skatteetaten. Oppgaven må leveres innen 31. januar året etter inntektsåret og skal inneholde opplysninger over alle hendelser og transaksjoner i selskapene siste inntektsår, herunder bl.a. antall aksjer, kjøp og salg av aksjer, kapitalendringer og utbytteutdelinger. Opplysningene gis både på selskapsnivå og for den enkelte aksjonæren.

De fleste av opplysningene som fremgår av skatteetatens aksjonær-register, er ikke offentlige. Opplysninger om hvem som er aksjeeiere per 31. desember, er imidlertid tilgjengelig for innsyn fra mai måned året etter. Man må i så fall søke skatteetaten om innsyn.

Aksjeeierboken

Alle aksjeselskaper er pålagt å føre oversikt over hvem som eier aksjene enten i en aksjeeierbok eller i et aksjeeierregister hos en verdipapirsentral. For de fleste selskaper er det aksjeeierboken som er aktuell og de fleste fører den elektronisk. Mange selskaper har fagsystemer eller sluttbrukersystemer som også tilbyr å føre aksjeeierboken i tillegg til å utarbeide og levere selskapets aksjonærregisteroppgave til skatteetaten.

Det som skal føres i aksjeeierboken er aksjeeiernes navn, organisasjonsnummer eller fødselsdato, adresse og digital adresse (normalt e-post-adresse). For hver aksjeeier skal det angis antall aksjer og nummer på aksjene. Har selskapet flere aksjeklasser, skal det angis hvilken klasse aksjene tilhører. Er aksjen pantsatt, skal dette fremgå av aksjeeierboken.

Enhver kan kreve innsyn i opplysningene i aksjeeierboken/aksjeeierregisteret ved å henvende seg direkte til selskapet. Man trenger ikke å oppgi noen særlig grunn for å kreve innsyn. For å unngå at innsynsretten misbrukes til å kunne sende ut reklame og spam, gjelder ikke innsynsretten aksjeeiernes digitale adresse.

Aksjeeierregister

Allmennaksjeselskaper (ASA) fører ikke aksjeeierbok, men må opprette et aksjeeierregister i en verdipapirsentral, Euronext VPS. Også Aksjeselskaper (AS) kan bestemme i vedtektene at selskapets aksjer skal registreres i en verdipapirsentral.

Også aksjeeierregisteret skal være tilgjengelig for enhver, med det samme unntaket for digitale adresser som for aksjeeierboken. I utgangspunktet skal den som ber om innsyn rette forespørselen til selskapet. Antall innsynsbegjæringer rundt eierskap økte betraktelig i fjor, trolig på bakgrunn av flere saker med aksjeeie knyttet til politikere og deres nærstående.

Euronext Securities lanserte i juni 2024 en ny nettportal som gir digital tilgang til aksjeeierregisteret. De aller fleste av selskapene på Oslo Børs deltar i denne tjenesten. Tjenesten er gratis for den som ber om innsyn, men selskapene betaler en mindre månedlig avgift.

Særlig om forvalterregistrerte aksjer

Forvalterregistrering innebærer at en forvalter står innført i aksjeeierregisteret i stedet for aksjeeieren. Forvalterregistrering er tillatt i alle allmennaksjeselskaper, samt i aksjeselskaper hvor aksjene er registrert i en verdipapirsentral. Adgangen til forvalterregistrering ble innført for at selskapene lettere skal få tilgang til utenlandsk kapital ved at de slipper å opprette egen konto i verdipapirsentralen. Det er den utenlandske aksjonæren som er eier av aksjene. Forvalterens oppgave er å videresende meldinger fra selskapet og formidle utbyttebetalinger og liknende.

Det er vedtatt en lovregel om at all-mennheten kan kreve innsyn i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer, men bestemmelsen har foreløpig ikke trådt i kraft. Det er nylig sendt på høring forslag til forskriftsbestemmelser til bestemmelsen slik at lovregelen nå skal kunne tre i kraft.

Konserntilknytning

Rundt 130 000 aksjeselskaper i Norge er en del av et konsern. Alle virksomheter som inngår i konsern, skal rapportere dette til Enhetsregisteret.

Tall fra 2022 viser at det bare var 23 464 selskaper som hadde registrert konserntilknytning. Den manglende rapporteringen skyldes trolig at flere selskaper ikke vet at de har plikt til å registrere det. Virksomhetene skal vurdere denne plikten samtidig som de fastsetter årsregnskapet. Rapporteringen kan gjøres via Samordnet registermelding.

Konsernoversiktene i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, og kan bestilles gratis på Brønnøysundregistrenes nettsider.

Register over reelle rettighets­havere

Registeret over reelle rettighetshavere er opprettet som et tiltak for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registe-ret er hjemlet i en egen lov.

En reell rettighetshaver er den fysiske personen som i siste instans direkte eller indirekte eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent av eierandelene (aksjene). Der det i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret står oppført den som direkte eier aksjene, vil det i registeret over reelle rettighetshavere være den fysiske personen som i siste instans eier eller kontrollerer aksjene, som skal stå oppført.

Selskapene har hatt plikt til å iden-tifisere og innhente opplysninger om reelle rettighetshavere fra 2021. Selve registeret har imidlertid ikke vært klart før i disse dager og vil først åpne for registrering 1. oktober 2024 med siste frist for rapportering 31. juli 2025. Rapportering skjer til Brønnøysundregistrene.

Det var opprinnelig forutsatt at registeret skulle være tilgjengelig for enhver. En EU-domstolsavgjørelse fra desember 2022 fastslo imidlertid at en generell tilgang for allmennheten var i strid med retten til vern av privatliv og beskyttelse av personopplysninger som er beskyttet av EU-pakten. Loven måtte derfor revurderes og i den nye bestemmelsen gis det rett til innsyn for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, offentlige myndigheter, media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Videre er det inntatt en forskriftshjemmel for eventuelt å utvide innsynsretten til også å gjelde øvrige grupper.