På sporet av økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet er en av de største truslene i tillitssamfunnet vårt akkurat nå. NAV alene anslår at de svindles for minst fem milliarder kroner årlig, mens Skatteetaten rapporterer om omfattende angrep mot momssystemet. Og de kriminelle finner stadig mer sofistikerte metoder. Det tvinger frem nye strategier i kampen mot svindlerne.

Kortversjonen

• Økonomisk kriminalitet koster staten milliarder årlig
• Svindlere bruker stadig mer avanserte metoder
• Revisorer spiller en nøkkelrolle i å avdekke økonomisk kriminalitet
• Teknologi brukes både av kriminelle og i bekjempelsen av svindel
• Eksperter etterlyser strengere kontroll og lovendringer

Nå trekker Finanstilsynet frem revisorer som en avgjørende samarbeidspartner og tidlig varsler.

– Revisorer kontrollerer regnskap og informasjon og er i posisjon til å oppdage ulovligheter tidlig. De har en uavhengig rolle, god kompetanse og er en viktig nøkkel i kampen mot økonomisk kriminalitet, sier Anne Merethe Bellamy, direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet.

Slik opererer dagens kriminelle

Bak den dramatiske økningen i økonomisk kriminalitet skjuler det seg en kompleks trusselsituasjon. Skatteetaten tegner et urovekkende bilde.

– Det kan være alt fra avansert skattesvindel og hvitvasking til mer sofistikerte former som fakturafabrikker og momskaruseller, forteller Jens Erik Holmås, leder av Etterretning, Skattekrim i etaten og legger til:

– Vi ser også en økende trend av misbruk av identiteten til både mennesker og selskaper, og manipulering av regnskaper.

Politiet står også overfor betydelige utfordringer i møte med den økende økonomiske kriminaliteten. Det er allment kjent at etaten har hatt for liten kapasitet til å håndtere omfanget av slike saker. Nå er det imidlertid tegn til endring. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, inkludert en styrking av Økokrim. Et nytt prøveprosjekt er også igangsatt, der Økokrim overtar behandlingen av flere skattekrimsaker for å redusere antallet henleggelser.

Samfunnets hemmelige våpen mot økonomisk kriminalitet?

En nylig avdekket sak illustrerer problemets omfang og revisjonselskapenes rolle i kappløpet mot organiserte kriminelle. En revisor oppdaget manipulerte bilag som førte til et avvik på fire millioner kroner over noen år. Saken involverte falske fakturaer som blåste opp grunnlaget for inngående merverdiavgift, noe som kunne føre til urettmessig utbetaling eller redusert innbetaling av mva. Dette resulterte i en melding om mistenkelige transaksjoner til Økokrim, som igjen ledet til etterforskning og tiltale.

– Dette viser hvor avgjørende revisorenes innsats kan være i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, sier Holmås.

Karen Kvalevåg, administrerende direktør i Revisorforeningen, forteller at oppgaven til revisorer innebærer å gjennomgå regnskaper og finansielle transaksjoner med et kritisk og trent blikk.

– Gjennom grundige kontroller og analyser bidrar vi til å avdekke uregelmessigheter og potensielle lovbrudd. Vi gjør det vanskeligere å begå økonomisk kriminalitet. Ofte er det slik at du ikke tror det før du ser det. Som revisorer er vi trent til å se det andre kanskje overser, forteller hun.

Slik ruster revisorene seg mot fremtidens svindel

Teknologiske fremskritt har gitt kriminelle nye verktøy og enklere tilgang. Det merker Skatteetaten godt.

– Kriminelle bruker digitale motorveier der de ikke møter saksbehandlere. I praksis betyr dette systemer og nettverk som gir fri tilgang og full åpenhet for informasjonsflyt, ofte uten menneskelig inngripen eller kontroll. Dette kan gjøres fra hvor som helst i verden, advarer Holmås.

De kriminelle er ikke alene om å ta i bruk ny teknologi. Kunstig intelligens og avansert dataanalyse har også utstyrt revisorene med kraftigere midler til å avdekke svindelen. Og sammen med Økokrim, politidistriktene og andre etater er revisorer nå en sentral del av det Skatteetaten kaller et «totalforsvar» mot økonomisk kriminalitet.

– I denne sammenhengen blir revisorenes rolle som tidlig varslere og forebyggere enda mer kritisk. Men det er ikke alene nok, påpeker Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Mer kriminalitet må møtes med bedre kontroll

– I møte med profesjonelle kriminelle holder det ikke lenger med profesjonell skepsis, selv om det er en svært viktig del av rollen vår. Like viktig som at vi oppdaterer oss faglig er det at myndighetene følger opp med verktøy og regelverk, sier Kvalevåg.

Revisorforeningen har lenge påpekt at det er for lett å sende falsk informasjon til Brønnøysundregistrene. Og at kontrollen er for svak.

– Det er på høy tid at det kommer endringer i lovgivningen, og vi støtter Regjeringens nye forslag. Men vi mener i tillegg at de bør gå lenger. Enhver endring av roller i Foretaks- og Enhetsregistret bør bekreftes av de berørte personene, sier Kvalevåg.

Videre mener hun at det er behov for bedre kontroll på innsendte regnskaper og at muligheten for å endre regnskaper tilbake i tid bør stoppe. Sistnevnte er et forslag Finanstilsynet også støtter. Kvalevåg sier at disse tiltakene vil være svært effektive for å styrke lovgivningen.

– Det er viktig at politikerne våre forstår alvoret. Dagens trusselbilde utfordrer hele tillitssamfunnet vårt og krever sterkere kontroll, sier hun.