Kartlegging av myndighetenes bruk av opplysninger om eierskap av aksjer og fast eiendom
Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene har kartlagt offentlige myndigheters bruk av opplysninger om eierskap til aksjer og fast eiendom.
Pressemelding fra Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene
Kartleggingen gir for første gang en samlet oversikt over ulike myndigheters behov for eierskapsopplysninger og hvordan disse brukes.
Skatteetaten, Kartverket og Brønnøysundregistrene fikk i september 2023 oppdrag av Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet om å kartlegge offentlige myndigheters behov for opplysninger om direkte og indirekte eierforhold til aksjer og fast eiendom. Kartleggingen baserer seg på innspill fra om lag 30 statlige myndigheter, flere kommuner og fylkeskommuner.
Eierskapsopplysninger er sentrale for oppgaveløsningen til offentlige myndigheter når det gjelder blant annet i tilsyn, i etater som jobber med stats- og samfunnssikkerhet, i skatte- og avgiftsforvaltningen og i utførelsen av kommunale tjenester.
De tre etatene konkluderer med at dagens registre og løsninger ikke dekker myndighetenes behov for å vite hvem som eier hva her i landet. Rapporten peker på muligheter for standardisering og felles løsninger som kan gi bedre oversikt over eierskap, i tillegg til bedre samordning og effektivisering på tvers av virksomhetene.
Finansdepartementet vurderer sammen med berørte departementer oppfølging av rapporten.
Samarbeid, samordning, digital samhandling og standardisering er viktige stikkord. Revisor nevnes også i denne sammenheng. Fra rapporten:
"Fra inntektsåret 2023 vil det være pliktig for aksjeselskaper å rapportere skattemeldingen fra et sluttbrukersystem. Det betyr at i løpet av 2024 så må i praksis alle aksjeselskaper ha et sluttbrukersystem. De fleste leveres som skytjenester som tilbyr ulike pakker av tjenester, så utbredelsen og tilbudet for å støtte selskapene i digital føring og rapportering vil stadig bli bedre.
Dette vil legge til rette for utvikling av gode digitale tjenester med støtte fra profesjonelle aktører i næringslivet som i mange tilfeller sørger for eller bistår selskapene i slike prosesser, som regnskapsførere, revisorer eller advokater. Disse aktørene har allerede av egeninteresse digitalisert flere av sine prosesser for håndtering av disse opplysningene og prosessene, og den digitale samhandlingen med selskapene. Det bør kunne legges til grunn at digitaliseringen av dette området vil utvikles videre de kommende årene. ...
Samordning og standardisering av ulike myndigheters behov og krav vil være forenklende både for de som skal utvikle systemer og for de som skal rapportere opplysninger. Det vil være et godt utgangspunkt for samarbeid med næringslivet om en mer effektiv, samordnet og helhetlig videreutvikling og digitalisering til gjensidig nytte for både borgere, næringslivet og myndighetene."