Forslag til ny regnskapsførerlov til Stortinget

Ny tittel

Revisorforeningen har argumentert tydelig mot å endre regnskapsførertittelen til "statsautorisert regnskapsfører". Vi har påpekt at det er lav allmenn kunnskap om at revisor og regnskapsfører har helt ulike roller, og at dette forsterkes med titler som er nesten like. Vi mener også at den innarbeidede tillitsverdien til revisortittelen kan svekkes når regnskapsførertittelen blir nesten lik. Her har vi dessverre ikke blitt hørt. 

Utdanning

Kravene til utdanning for å få godkjenning som regnskapsfører, beholdes på samme nivå som i dag, men det åpnes for mer fleksibilitet. Statsautorisert regnskapsfører skal ha oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad.

Utdanningen må, enten som en del av eller som et tillegg til graden, omfatte kurs som til sammen utgjør minst 60 studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Det kan fastsettes nærmere krav i forskrift.

Revisorutdanning etter gjeldende og tidligere revisorlovigvning skal uansett oppfylle utdanningskravet. 

Praksis

Etter forslaget innføres det ulike krav til praksis for søkere med bachelorgrad og mastergrad. For søkere med bachelorgrad økes praksiskravet fra to til tre år. For søkere med mastergrad skal kravet fortsatt være to års praksis. 

I dag er praksis fra revisjon likestilt med praksis fra regnskapsføring som grunnlag for å få godkjenning som regnskapsfører. Etter lovforslaget skal det strammes inn på dette. I utgangspunktet skal ett av to års praksis for masterutdannede være fra et godkjent regnskapsforetak. Revisjonspraksis kan ikke alene oppfylle kravet om "variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen". Det foreslås imidlertid et unntak fra dette, slik at for godkjente revisorer likestilles revisjonspraksis med praksis fra et regnskapsforetak. 

Etterutdanning

Kravene til etterutdanning gjøres mer fleksible med tanke på fagsammensetningen i tråd med det som er innført for revisorer. Det skal ikke lenger stilles timekrav innenfor enkeltemner, men etterutdanningen må omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring.

Det samlede timekravet oppjusteres fra 77 til 80 timer per treårsperiode. 

Kapasitet, kompetanse og kvalitetsstyring

Det presiseres krav i loven til kvalitetsstyring og ansvar for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse.  Regnskapsforetakene må ha retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag utføres og dokumenteres i samsvar med kravene i loven og god regnskapsføringsskikk, og de må ha en prosess for løpende overvåking og utbedring av kvalitetsstyringen. 

Overtredelsesgebyr

Etter forslaget skal Finanstilsynet kunne ilegge overtredelsesgebyr for brudd på regnskapsførerloven, på samme måte som i den nye revisorloven. For regnskapsselskaper kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 2 prosent av årsomsetningen, maksimalt 10 millioner kroner. For statsautoriserte regnskapsførere kan det fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 1 million kroner.

Krav til skikkethet

Det gjeldende kravet til hederlig vandel, erstattes av noe strengere vilkår om å være skikket. En regnskapsfører kan ikke godkjennes hvis vedkommende har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte. En godkjent regnskapsfører, kan miste godkjenningen på samme grunnlag. Tilsvarende gjelder for revisorer etter revisorloven.