Det er blitt for enkelt å være kriminell i Norge
Antallet svindelsaker har skutt i været det siste året. Revisorforeningen mener politiets mange henleggelser har gjort det enkelt å være kriminell i Norge.
Adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen reagerer kraftig på Dagens Næringslivs avsløringer om kredittsvindel, hvor sju selskaper har brukt identiske regnskaper for å handle varer og tjenester på kreditt. Denne metoden har ført til svindel for minst 35 millioner kroner og en rekke anmeldelser. Med ett unntak er alle disse anmeldelsene henlagt av politiet.
- Dette er en varslet storm, sier Kvalevåg, som mener sakene er del av en trend der selskaper i økende grad brukes som brohoder for økonomisk kriminalitet.
- Vi ser at anmeldelser fra både privatpersoner og Skatteetaten i årevis er blitt henlagt uten etterforskning. Selv om dette er varslet storm, så har det har eksplodert i både antall saker, beløp og størrelsen på sakene. Svakhetene i systemet utnyttes av kriminelle, sier hun til DN.
Kraftig økning i bedragerier
I ett oppslag 3. august skriver DN at det i 2023 ble det anmeldt 26.000 bedragerier - en økning på 13 prosent fra 2022. «Både politiet og bankene registrerer en voldsom økning i antall bedragerier. Omfanget er nå så stort at det grenser til å være et samfunnsproblem», heter det i politiets trusselvurdering for 2024.
- Hele næringen vår har lenge sett en bekymringsfull utvikling. Kontrollen er redusert, og Politiets evne til å møte utviklingen er ikke styrket, sier Kvalevåg. Og konsekvensene er alvorlige.
- Når så mange saker henlegges, så har det i praksis blitt risikofritt å gjøre økonomiske lovbrudd. Det er veldig alvorlig. En ting er at det svekker finansieringen av velferdssamfunnet, men det bryter også ned tilliten til at samfunnet kan beskytte oss mot økonomisk kriminalitet.
Før sommeren deltok Kvalevåg i et møte med justisminister Emilie Enger Mehl, Skatteetaten og Økokrim. Der ga hun to klare råd:
- Politiet henlegger mange småsaker. Jeg tror man må ta tak i flere av disse og få opp oppklaringsprosenten vesentlig. Dette er lavthengende frukter, og økt oppklaringsprosent vil være veldig forebyggende, sier Kvalevåg.
Det andre rådet er en endring hos Brønnøysundregisteret, som mottar og offentliggjør regnskaper.
- Regnskapsregistret har ingen systematisk kontroll av innsendte regnskap, og åpenbare røde flagg blir ikke avdekket og fulgt opp. Likevel oppfatter brukerne at opplysninger fra et offentlig register er kontrollert, og denne informasjonen benyttes i kredittvurderinger. Fra vårt ståsted burde man merke alle regnskap som ikke er kontrollert av en revisor. Også regnskaper som er sendt inn flere ganger bør merkes, og ingen omfattende endringer bør godkjennes uten at det foreligger en begrunnelse. Det bør i tillegg være obligatorisk med varsel til Skatteetaten når regnskapet endres.
På DNs spørsmål om det for enkelt å drive med økonomisk kriminalitet i Norge, svarer Kvalevåg kontant:
- Ja, det er det er det liten tvil om. Det er lite kontroll, og sakene blir svært ofte henlagt omtrent i det du har levert anmeldelsen.
Hele saken kan leses på DN.no, se: Revisortopp: – I praksis risikofritt å gjøre økonomiske lovbrudd (bak betalingsmur – krever abonnement).
DN: Politiet trenger flere revisorer og mindre nærpoliti for å stoppe de kriminelle gjengene
I en leder 31. august advarer DN kraftig mot utviklingen i den organiserte kriminaliteten, fravær av politisk handlekraft og feilprioriteringer.
De skriver videre at Justiminister Emilie Enger Mehl og regjeringen må ta grove sivndelsaker mot selvstendig næringsdrivende på alvor.