Rapportér med signalgrønn farge og fet skrift

Av Idar Kreutzer, direktør i NHO og Karen Kvalevåg, adm. direktør i Revisorforeningen

Rundt 1.200 norske virksomheter er direkte berørt av de nye reglene for bærekraftrapportering. Norske selskaper av en viss størrelse må rigge seg for å levere bærekraftdokumentasjon når oppsummeringen av 2024 skal føres i pennen. Mindre bedrifter må forholde seg til den nye lovendringen som en del av verdikjeden til større selskaper. Eller for å få finansiering. Bankene blir bare strengere.

Rapporteringskravene, som er definert av EU, er omfattende. Finansdepartementet her hjemme legger opp til at den norske innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skal speile den trinnvise innføringen i EU. Akkurat nå jobber myndighetene, i godt samspill med sentrale aktører i privat sektor og oss i NHO, Revisorforeningen, Finans Norge og Regnskap Norge, med løsninger som skal gjøre både rapporteringen og tilgjengeliggjøringen av rapportene så enkel, relevant og åpen som mulig.

Sammen må vi sikre et standardisert og oversiktlig system og lovverk som gjør det enkelt å følge kravene. Vi er avhengig av at rapportene enkelt kan søkes opp, leses og sammenlignes. Her mener vi Brønnøysundregisteret bør få ansvaret. Lett tilgjengelig og troverdig informasjon er med på å bygge tillit til næringsliv og myndigheter. Tillit vi er helt avhengig av i demokratiet vårt.

Tre råd

Virksomhetene må få rom til å prøve, feile og lære av hverandre. Om ikke de får det, risikerer vi å stenge døren for delingskulturen vi er avhengig av. Norge har noen av verdens mest bærekraftige bedrifter innen finans, shipping og energi, blant annet, som leder an i de store løftene. Her er det mye å lære, både om grepene de har tatt og måten de deler kunnskap på. Som Storebrand, Hydro, KLP. For å nevne noen.

Vårt råd til alle virksomheter som akkurat nå diskuterer hvordan de best skal imøtekomme kravene til rapportering er tredelt:

• Søk kunnskap: Det er avgjørende at styret og ledelsen i virksomheter, små som store, forstår betydningen og effekten av bærekraftrapportering. Bedriftene må også være påkoblet hva bærekraft er i dag. Det høres åpenbart ut, men vår erfaring er at kunnskapen spriker. Om ikke styret er påkoblet og har et kunnskapsgrunnlag felles med bedriftens ledelse og ansatte, løper selskapet en stor risiko.
• Start i det små: Mange virksomheter er i tvil om hvordan de skal ta fatt på bærekraftløftet og r apporteringen. Det er et stort og komplekst tema. Og mange valg. Vi mener det lønner seg å starte med det helt enkle. Gjerne innenfor ett område, og aller helst det mest vesentlige. Styret og ledelsen bør diskutere hvilke deler av virksomheten som er en del av løsningen og hvilke som er et problem.
• Del raust: En åpen og tillitsbasert dialog er nøkkelen til en grønnere fremtid. Derfor – del raust med hverandre. Med bransjen dere er en del av. Med andre interessenter. Med myndigheter. Og med allmenheten.

Fremtidens suksessfaktor

Bærekraftrapporteringen er ikke et krav for kravets skyld. Selv om mange bedrifter føler det slik. Kravet kommer fordi vi er helt avhengige av å lykkes med å styre verden i en grønnere retning. Vi må få ned utslippene og ta bedre vare på naturen og menneskene, og her har næringslivet en viktig rolle. EU har tatt et kraftig og modig grep for å tvinge næringslivet med. Det kan oppleves litt vondt i dag, men på sikt vil flere bedrifter oppleve at det er fremtidens suksessfaktor.

Derfor er vår oppfordring soleklar: Ikke gjem bort hverken suksesshistorier eller utfordringer dere møter på veien til å bli en mer bærekraftig virksomhet. Del åpent, slik at vi kan gå den humpete, men viktige, veien sammen.