Rapportering av bærekraft er ingen papirøvelse

Av Karen Kvalevåg, adm. direktør i Revisorforeningen

Gulroten er et bedre samfunn og en bedre klode. For alle. Det høres ut som en klisje. Men sannheten er at næringslivet har en av hovedrollene i det grønne skiftet.

Uten vesentlig innsats fra bedrifter – store som små – vil vi ikke lykkes. Derfor er det så viktig for myndighetene å få med næringslivet. Med innføring av bærekraftsrapportering vil den enkeltes innsats nå både måles og premieres.

Mer enn klima

Bærekraft er et omfattende begrep, men oppfattes ofte snevert. Bærekraft er ikke bare klima. FNs bærekraftsmål består av 17 hovedmål og 169 delmål. De dreier seg om miljø, men også sosiale forhold og selskapsstyring.

Målsetningen er å skape en verden som utnytter ressursene bedre, bekjemper fattigdom og stanser miljøfiendtlig atferd. Horisonten er 2030.

I 2022 ble EUs bærekraftsdirektiv vedtatt. Kort tid etter fikk vi felles europeiske standarder for bærekraftsrapportering. Og fra 2024 skal 50 000 virksomheter i EU rapportere.

I Norge omfattes i overkant av 2000 virksomheter fra start. Og det er bare begynnelsen. I årene som kommer vil vi se en progressiv utvidelse.

I første omgang gjelder kravene større virksomheter. Men også mindre foretak vil bli indirekte berørt over de neste årene. Enten fordi de er datterselskap i selskap som omfattes, kunde i en finansinstitusjon, underleverandør til slike selskaper eller leverandør til offentlig sektor.

I offentlig sektor, som årlig kjøper varer og tjenester for 740 milliarder kroner, skrus det ordentlig til. Næringsministeren har gitt marsjordre til innkjøperne. Skal du levere til det offentlige, vil miljø og klima nå vektes minst 30 prosent. Da gjelder det å ha orden i sysakene.

Grepet strammes over hele linjen, og budskapet er entydig: Ingen bedrifter med ambisjon om tilstedeværelse og vekst i fremtiden kan tillate seg å ignorere bærekraftansvaret.

Konsekvensene kan bli store

Konsekvensene for virksomheter som lukker øynene kan bli store. En stadig mer bevisst allmennhet vil i økende grad velge bort virksomheter som ikke deler verdier de selv holder høyt. I tillegg kan du

• miste oppdrag eller få problemer med å få nye,
• bli nektet finansiering eller få dårligere vilkår og
• risikere at finansinstitusjoner (bank og forsikring) sier opp kundeforholdet ditt.

Banker og finansinstitusjoner er blant dem som i dag har det sterkeste søkelyset på seg. Det er ingen fremtidsprediksjon at de vil stramme inn. De har allerede begynt.

Differensiering av lånevilkår utfra din bærekraftsprofil er nå helt vanlig. En av de største norske aktørene, Storebrand, har nylig uttalt at de aktivt kan og vil si opp kunder som ikke tilfredsstiller kravene de stiller til bærekraftig utvikling.

Hvordan innrette seg?

Så hvordan skal virksomheter innrette seg for å fortsatt være konkurransedyktige? Bærekraftinnsatsen må først forankres i ledelsen, omfatte alle ledd i organisasjonen og gjennomsyres i strategien.

Dette er ingen papirøvelse, og kan ikke alene løses ved å utpeke en bærekraftsansvarlig og lage en rapport. Bærekraftsrisiko er finansiell risiko, og må ses i sammenheng. Jo før alle innser dette, jo bedre.

Regelverket er omfattende. Tiltak og rapportering vil likevel avhenge av virksomhetens størrelse og kompleksitet.

Innse din begrensning og bruk rådgivere med riktig kompetanse til å bistå deg. Det gir en bedre prosess, samtidig som bedriften kan bruke mest mulig av tiden til det som tross alt er det viktigste. Å sørge for en sunn drift.

For de fleste bedrifter vil det være fornuftig å rådføre seg med revisoren sin. Ingen kjenner norske virksomheter bedre, fra utsiden. Og ingen kjenner rapporteringsrutiner og krav bedre.

Vi revisorer skal gjøre vårt for at vi får gode rutiner for bærekraftsrapportering i Norge. At rapportene holder kvalitet. At det virksomhetene sier at de gjør er reelt.

For vi er helt avhengig av tillit til det som rapporteres – også på bærekraft. Om vi sammen skal lykkes med en livsnødvendig omstilling, må vi stole på den informasjonen næringslivet gir. Vi må stole på at næringslivet tar ansvar.

Mitt budskap er derfor enkelt. Ikke utsett bærekraftstiltakene. Ta grep.

Dette er ikke bare «hassle» - tvert imot kan det være en vitamininnsprøytning i organisasjonen, som motiverer ansatte og sikrer driftsgrunnlaget og videre vekst. Det er ikke uoverkommelig. Men det er viktig. Livsviktig!

Kronikken sto på trykk i Dagens Perspektiv 30. oktober 2023