Svake systemer skaper skurker

Så skjedde det dessverre igjen: Nok en stortingspolitiker ble tatt for å ha krevd tusenvis av kroner for flere reiser som aldri har funnet sted. Arbeiderpartiets Hege Haugeland Liadal krevde, og fikk, penger for å ha vært på familiehytta og private utenlandsreiser.

I fjor ble det avdekket at Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari hadde levert fiktive reiseregninger og i januar i år kom de frem at Keshvaris partifelle Helge Andre’ Njåstad lot Stortinget dekke reiseutgifter til familiesammenkomster og private besøk.

Det er viktig å understreke at de tre sakene er forskjellige, og ingen er strafferettslig avgjort. Likevel er det åpenbart at noe er galt på Stortinget. Systemene kan umulig være gode nok, og er det noe vi vet så er det at svake kontrollrutiner skaper gråsoner og økt mulighet for misbruk. Fristelsen blir rett og slett for stor. Så også åpenbart blant våre fremste tillitsvalgte.

På toppen i tillit

Det er en tydelig sammenheng mellom tillit og økonomisk velstand. Land som skårer høyest på tillit i befolkningen, topper oversikten over verdens rikeste land. Mennesker som stoler på hverandre, politikere og offentlige myndigheter, er mer produktive enn innbyggere i land hvor tilliten er lav. Norge har en slik tillitsøkonomi og tilliten nordmenn har til eget samfunn gir større avkastning enn oljen i Nordsjøen, mener professor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole. Cappelen er kanskje Norges fremste forsker på etikk og sosialt ansvar og han er tydelig på at tillit er underkommunisert i den politiske debatten om økonomisk vekst og verdiskapning. Det pågår en debatt om rikdom kommer på grunn av tillit eller om rikdommen vår gjør det lettere å være tillitsfulle.  Forskning viser imidlertid at det er tillit som har skapt velferdssamfunnet og ikke velferdssamfunnet vårt som har bygd tillit. Uten tillit bryter den skandinaviske modellen sammen.

Tilliten faller

I revisorforeningen undersøker vi jevnlig om næringslivsledere stoler på sine samarbeidspartnere. Resultatene viser at leverandører og kunder har høy tillit til hverandre. Det gir Norge en enorm konkurransefordel fordi det gir oss lave transaksjonskostnader som igjen sikrer at vi kan bære høye lønninger.

Dessverre har vi i Norge altfor lenge tatt denne tilliten for gitt. Det er det ingen grunn til. Norge faller på korrupsjonsrangeringen til Transparency International. NHH-professor Tina Søreide er tydelig på at dette er et signal om at befolkningens tillit til norske myndigheter er svekket. Nordmenn aksepterer rett og slett ikke at folk med makt utnytter sin innflytelse til å skaffe seg selv, sine venner eller sine allierte fordeler. Når stortingspolitikere nå reiser seg bort i økonomisk rot, skusler de derfor med en sosial kapital det har tatt århundrer å bygge opp og som hele vår samfunnsmodell er bygd på. Skjøre verdier som burde blitt pleiet, vernet og aller helst forsterket av representantene i vår nasjonalforsamling.

Det tillitsbaserte systemet har feilet

Våre tillitsmenn og tillitskvinner på Stortinget er ikke ansatte i en bedrift, men forvalter et regelverk de selv har utformet. Det stiller ekstra krav til aktsomhet. Da er det et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten, og ikke av Stortingets eget kontrollsystem. Alle sakene vi har hatt det siste året, viser med tydelighet at heller ikke på Stortinget er et tillitsbasert kontrollsystem godt nok. Stortinget er avhengig av tillit hos folk flest. Rotet med reiseregninger  har gitt politikerne nok en skrape. Dette rammer både de uryddige og de ryddige politikerne og det rammer tilliten til våre samfunnsinstitusjoner.

Stortingsrepresentantene, presidentskapet og administrasjonen på Stortinget bør sette seg ned og finne gode kontrollrutiner. Det tillitsbaserte systemet har feilet. Norge har ikke råd til flere riper i stortingslakken. Og tillit er mer verdt enn oljen. 

Kronikken sto på trykk i Aftenposten og aftenposten.no lørdag 13. april 2019.