Vi kan vinne kampen mot økonomisk kriminalitet

Som bransje har vi lenge sett hvilken vei det går. Vi ser også at svindel og bedragerier veldig ofte skjer med utgangspunkt i et selskap, og gjerne i kombinasjon med misbruk av elektronisk ID.

Digitalisering har åpnet slusene

Norge har høy digitaliseringstakt. Det er selvsagt bra, og bidrar til at transaksjoner kan gjennomføres raskt og effektivt. Når det i tillegg er høy grad av tillit mellom aktørene, gir det lavere kostnader og økt produktivitet.

I en ideell verden er dette vinn-vinn. Men verden er ikke ideell. Heldigitale og brukervennlige løsninger gir også enorme muligheter for den som vil misbruke systemene. Derfor må vi sørge for bedre kontroll.

Er det blitt for enkelt?

Vi har bygget digitale motorveier som verken har fartsgrenser, fotobokser eller fysiske kontroller. Og vi har offentlige registre hvor kontrollen med det som sendes inn er minimal. Regnskaper kan, uten at spørsmål stilles, endres inntil tre år tilbake i tid. Kontroll av personer som etablerer selskap, og nettverket rundt dem, er fraværende. Vi vet heller ikke om ID som brukes tilhører den som faktisk stifter selskapet.

I tillegg har vi senket kravene for å etablere selskaper, og fjernet viktige kontrollmekanismer. Kravet til innskudd ved stifting av AS er 30 000 kroner, og har stått uendret siden 2012. Tidligere var kravet 100 000 kroner. Revisjonsplikt for aksjeselskaper inntreffer først når omsetningen passerer 7 millioner, balansesum på 27 millioner og 10 ansatte.

Det kan løses om det er vilje

Det kan virke som om stemningen hos politikere og myndigheter er ferd med å snu. Det er på høy tid. Blant annet har dokumentaren «Den sorte svane» bidratt til en omfattende debatt. Og regjeringen har lagt frem en tiltaksplan mot økonomisk kriminalitet som har en god situasjonsbeskrivelse og -forståelse.

Likevel opplever vi at ting tar tid. Ingenting av det som er kommet frem i nevnte dokumentar bør overraske. Dette har vært kjent lenge uten at ansvarlige myndigheter og politikere har tatt grep.

Over flere år er behovet for kontroll neglisjert. Vi har tatt for gitt at det norske tillitssamfunnet vil være robust nok til å stå imot. Det er naivt, og det blir stadig tydeligere.

Det er tid for at vi sammen tar tilbake kontrollen.

De lavthengende fruktene som kan gi raske resultater

Vi kan begynne med Brønnøysundregistrene. Den høye tilliten til offentlige registre utnyttes grovt av kriminelle som for lengst har oppdaget at kontrollen med informasjonen som sendes inn er minimal.

• Praksisen med å godkjenne endringer i regnskaper tilbake i tid må avvikles
• Før avtroppende styremedlem eller daglig leder fjernes i et selskap, må det kreves at vedkommende bekrefter med sikker elektronisk signatur. Det samme må kreves av påtroppende i disse rollene. Slik toveis bekreftelse vil redusere risikoen for selskapstyveri.
• KI-baserte verktøy må gjennomgående tas i bruk for å identifisere avvik, unormale mønstre og andre røde flagg.

Økt informasjonsdeling

I tillegg må informasjonsdeling tillates i langt større omfang – mellom offentlige institusjoner, og mellom det offentlige og private.

I dag jobber eksempelvis tusenvis av mennesker i banker og finansinstitusjoner med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Disse gjør i stor grad det samme arbeidet som politiet. Dette er ressurser som kan og må utnyttes bedre. De mer eller mindre vanntette skottene vi i dag har mellom aktører i totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet, svekker vår evne til å forebygge og stanse slik kriminalitet.

Mange selskaper er helt uten kontroll

Per 30. juni var det 404 600 aksjeselskaper i Norge. Av disse er det bare 92 500 selskaper som har plikt til å ha reviderte regnskaper. Antallet som faktisk har revisjon, er 139 400 selskaper.

Det er ikke gitt at alle aksjeselskaper skal ha revisjon. Tallene illustrerer likevel at vi har en fundamental utfordring. Flere hundre tusen selskaper er ikke underlagt uavhengig kontroll. Og fravær av revisjon er ikke er erstattet av andre troverdige kontrollordninger.

Dette bør være et tankekors for våre politikere. De fleste selskaper som i dag brukes som verktøy for kriminelle, er under tersklene for revisjonsplikt. Ofte er det faktisk hele poenget. De ønsker ikke å bli sett i kortene.

Formålet med revisjon er å skape trygghet og tillit. Samfunnet må snu alle steiner og sette inn de tiltak som er nødvendig for å bevare den høye norske samfunnstilliten. Forenklinger er viktig, men må alltid avveies mot samfunnets behov for kontroll.

For tillit er faktisk det viktigste vi har.