Endringer i arbeidsmiljøloven

Det siste året har vært preget av flere endringer innen arbeidsretten, og det er både foreslått og vedtatt ytterligere presiseringer og nye regler. Endringene er blant annet begrunnet ut fra regjeringens målsetning om å øke faste, direkte heltidsansettelser mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. For mange arbeidsgivere innebærer de vedtatte endringene at virksomheter må revurdere hvordan de skal organisere og tilknytte seg arbeidskraft. Her vil vi gi en oversikt over de viktigste vedtatte endringene, og hvordan arbeidsgivere bør innrette seg.

 

anleggsarbeider2.jpg

Kollektiv søksmålsadgang for fagforeninger

Frem til 2015 hadde fagforeninger en selvstendig adgang til å reise sak om lovligheten av innleie fra bemannings­foretak. Regelen ble fjernet fra arbeids­miljøloven, men ble gjeninnført sommeren 2022. Fagforeninger med medlemmer som er innleid, kan igjen reise sak mot virksomheter som leier inn arbeidstakerne dersom de mener det er brudd på innleiereglene. En
fagforening kan dermed gå til sak uavhengig av en arbeidstakers eget ønske. Den kollektive søksmåls­adgangen er et av flere tiltak for å hindre ulovlig innleie, og en del av regjeringens arbeid med å styrke faste ansettelser.

Endringer i forskrift om utsendte arbeidstakere

Med virkning fra 1. januar 2023 er det gjort endringer i forskrift om utsendte arbeidstakere. Endringene styrker rettighetene til utsendte arbeidstakere som er på tjenesteoppdrag i Norge i mer enn tolv måneder, som nå er omfattet av de fleste norske arbeids­rettslige regler, herunder varslingsreg­lene. I tillegg bidrar endringene til å foreta avklaringer av regelverket, blant annet i hvilket tilfelle utsendte arbeids­takere har rett til å få dekket utgifter som oppstår i tilknytning til utsendel­sen og hvem som har ansvaret for å sikre riktige lønns­ og arbeidsvilkår når arbeidstakeren blir sendt ut fra et bemanningsforetak.

Styrking av retten til heltid

Som et av flere tiltak for å øke bruken av heltidsansettelser er det inntatt en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som lovfester hovedregelen om heltids­ansettelser. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2023.

Det stilles i tillegg strengere krav til arbeidsgivere som ønsker å ansette ar­beidstakere i deltidsstilling. Arbeidsgi­vere må skriftlig dokumentere behovet for deltidsansettelse før beslutning om slik ansettelse fattes. Dokumentasjo­nen skal være tilgjengelig for tillits­valgte, og spørsmålet om deltidsanset­telse skal drøftes med de tillitsvalgte.

Den nye bestemmelsen utvider også deltidsansattes fortrinnsrett. Før 1. ja­nuar gjaldt deltidsansattes fortrinnsrett kun fremfor ny ansettelse i virksomhe­ten. Denne retten er nå utvidet til å gjelde også fremfor innleie i virksomhe­ten, og ved «ekstravakter og lignende».

Vedtatte endringer som ikke har trådt i kraft

Fra 1. april 2023 strammes adgangen til å leie inn arbeidskraft fra beman­ningsforetak betydelig. Etter dagens regelverk kan virksomhe­ter leie inn arbeidskraft når arbeidet er av midlertidig karakter, ved vikariater eller etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariff­avtale inngått med innstillingsrett. Fra og med 1. april fjernes imidlertid ad­gangen til å leie inn arbeidskraft når arbeidet er av midlertidig karakter, som typisk vil kunne være aktuelt ved sesongmessige svingninger eller ar­beidstopper. Endringen vil innebære betydelige konsekvenser for en rekke virksomheter og bransjer, som nå i større grad er henvist til å inngå di­rekte faste eller midlertidige ansettel­ser, avtale om kjøp av tjenester eller selvstendige oppdragsforhold.

Det er imidlertid gitt unntak fra den generelle innstramningen for rådgivere og konsulenter med spesialistkompe­tanse, og helsepersonell. Unntakene åpner for at virksomheter kan leie inn arbeidstakere med spesialkompetanse som utfører rådgivnings­ og konsu­lenttjeneste i klart avgrenset prosjekt og helsepersonell for å sikre forsvarlig drift.

For det andre styrkes innleide arbeids­takeres rett til fast ansettelse. Etter dagens regler inntrer retten til fast an­settelse etter tre eller fire år, avhengig av grunnlaget for innleie. Fra og med 1. april fastsettes innslagstidspunktet for rett til fast ansettelse til tre år for alle former for innleie. Fast ansettelse er imidlertid betinget av at innleid ar­beidstaker har vært sammenhengende innleid i mer enn tre år.

For det tredje tydeliggjøres grensen mellom innleie og entreprise ved at momentene som skal legges til grunn ved klassifiseringen inntas i lovteksten. Virksomheter som kjøper tjenester, bør derfor gjøre en analyse for å forsikre seg om at dette ikke i realiteten er inn­leie. I tilfelle vil arbeidstakerne bli klassifisert som å være omfattet av en rekke av arbeidsmiljølovens regler, her­under retten til likebehandling av lønns­ og arbeidsvilkår.
For det fjerde fastsettes det et forbud mot innleie fra bemanningsbyråer til byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Endringene trer i kraft 1. april 2023, men for allerede inngåtte kontrakter vil mange av endringene først få virk­ning fra 1. juli 2023.

Innleieregelverket strammes inn fordi regjeringen mener at innleie for arbeid av midlertidig karakter benyttes i større utstrekning enn det loven åpner for, og at flere virksomheter dekker et permanent bemanningsbehov med innleie på bekostning av faste ansettelser.
Endringene vil ha store konsekvenser for en rekke virksomheter. Beman­ningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidstakere bør analysere grunn­laget og behovet for innleie, og om det er nødvendig å endre hvordan virk­somheten tilknytter seg arbeidskraft.

Foreslåtte endringer

I tillegg til de vedtatte endringene nevnt over fremmet regjeringen i juni 2022 forslag om å utvide arbeidsgivers forpliktelser i konsern, presisere ar­beidstakerbegrepet, redusere innslags­tidspunktet for når midlertidige an­satte har krav på fast ansettelse, innføre krave til årlige drøftelser for alle andre former for bemanning enn faste heltidsansettelser, og senke ter­skelen for plikt til å etablere verneom­bud og arbeidsmiljøutvalg. Forslaget blir sannsynligvis vedtatt i løpet av 2023 eller 2024. Videre ble det som­meren 2022 sendt et forslag på høring som skal sikre tryggere og mer forut­sigbare arbeidsforhold.