De fleste aner ikke hva en revisor gjør

Norge trenger 5000 nye revisorer de neste årene. Yrket er helt avgjørende for at næringslivet skal lykkes i det grønne skiftet og gir et unikt innblikk i hvordan ulike selskaper og virksomheter drives og lykkes – eventuelt mislykkes.

Som revisor jobber du tett på ledelsen og må følge med i tiden for å forstå bransjen og samfunnet virksomheten er en del av. Det siste har blitt viktigere de senere årene når kravene til rapportering innen likestilling, mangfold og bærekraft skjerpes.

Men vet egentlig folk flest hva en revisor faktisk jobber med? Misforståelsene og mytene er mange mener revisorene vi har snakket med.

– De fleste aner ikke hva en revisor gjør

Andreas Smeby Vassjø (28) er statsautorisert revisor i Deloitte. Der har han vært i fem år nå. Det var tilfeldigheter som gjorde at han valgte revisorveien. Jobben han fikk i konsulentselskapet ledet til utdannelsen – ikke motsatt. Den skjebnen er han glad for i dag.

– De fleste aner ikke hva en revisor gjør, det gjorde heller ikke jeg. Mange tror det handler om kjedelige og standardiserte oppgaver og at vi gjør det samme hver dag. Det er en misforståelse og mangel på kunnskap både om arbeidsoppgavene våre og betydningen av jobben vi gjør, sier han.

– I tillegg består arbeidshverdagen min mye av prosjektledelse, innsiktsarbeid om lover og regler, samt sparring og rådgivning for våre klienter, fortsetter han.

Sammen med et større team jobber Andreas blant annet med en ny, stor kunde innenfor retail, og denne våren er det selskapets årsrapport som tar mye tid.

– Vi kvalitetssikrer selskapets finansielle rapportering. Her går vi nøye gjennom tallene, men ser også på viktige prosesser, som for eksempel vareflyt og varelager. Det innebærer å snakke med relevante personer internt i selskapet. Vi må være hands on. Når vi setter signaturen vår på rapportene til kundene våre, kan vi senke skuldrene. Våren er en hektisk, men også svært morsom periode for oss, sier Smeby Vassjø.

Avdekker korrupsjon og hvitvasking

Heidi Svoren Volden (29) er manager og statsautorisert revisor hos konkurrenten PwC. Men når hun og Andreas diskuterer revisjonsyrket, er det ingen konkurranse å spore. De er felles ambassadører for en profesjon de begge brenner sterkt for.

– Kundene opplever oss revisorer ganske ulikt. Ikke alle ser nytteverdien av det vi gjør. Noen ser på oss som «politi», mens andre bruker oss som en viktig samarbeidspartner. Det siste er klokest, forklarer hun.

Lukker ingen dører

Også ved NHH, som er en av flere utdanningsinstitusjoner som tilbyr master i regnskap og revisjon (MRR), merker de at revisorutdanningen er noe misforstått, spesielt hos dem som ikke har vært i arbeidslivet enda. Mange tror at man lukker dører ved å velge denne studieveien.

– Sannheten er tvert imot at det er et svært bredt yrke. Du må mestre mange fagområder. Det oppdager mange nyutdannede først når de kommer ut i arbeidslivet. Da kommer de gjerne tilbake for å ta revisjon som en tilleggsmaster. Men vi skulle gjerne hentet flere bachelorstudenter også - rett fra skolebenken, sier Kjell Ove Røsok, programleder for MRR ved Handelshøyskolen i Bergen.

Den perfekte lederskolen

Mens andre konsulenter jobber mer avdelingsbasert, snakker revisorer gjerne direkte med toppledelsen og blir ofte invitert inn i styrerommet.

Administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg, er et av mange eksempler på at revisorveien avler ledere. Hun er revisor i bunn og har senere hatt en rekke lederposisjoner:

Det er nemlig få bransjer som kan matche den gratis etterutdannelsen revisoryrket gir, mener Kvalevåg.

Andreas Smeby Vassjø og Heidi Svoren Volden sitter med samme inntrykk etter sine første år som revisorer.

– Det er motiverende å snakke direkte med beslutningstakerne i selskapene vi jobber for. Vi kommer tett på forretningsstrategien, sier Andreas.

– Du får jobbe med selskaper fra forskjellige bransjer og med helt ulike problemstillinger. Børsnoterte selskaper og store familieselskaper styres ulikt, avslutter Heidi.