Fem gode grunner til å bli revisor
Norge trenger 5000 nye revisorer de neste årene. – Jobben vår er variert, sosial og avgjørende for at næringslivet skal lykkes i det grønne skiftet, sier Andreas og Heidi, som begge er statsautoriserte revisorer.
– De fleste aner ikke hva vi gjør og tror det handler om kjedelige, standardiserte oppgaver, men det er en stor misforståelse, sier Andreas Smeby Vassjø (28), som jobber i Deloitte.
Han får støtte av fagfelle Heidi Svoren Volden (29) hos PwC.
– Yrket gir deg et unikt innblikk i hvordan ulike selskaper og virksomheter drives, du jobber tett på ledelsen, og bidrar til å spille kundene bedre, sier hun.
- Analyserer og vurderer økonomiske data og regnskaper for å sikre nøyaktighet og overholdelse av regnskapsstandarder.
- Gir en uavhengig vurdering av en virksomhets økonomiske helse og rapporterer funn til ledelsen, aksjonærer eller offentligheten.
- Hjelper til med å sikre at virksomheten overholder lover, forskrifter og intern kontroll, samt gir råd om forbedringer i finansielle prosesser.
Andreas og Heidi jobber i konkurrerende selskaper, men når det gjelder revisjonsfaget er de felles ambassadører for et yrke de brenner for.
Her er deres fem viktigste grunner til å bli revisor:
1. En sosial jobb med mye ansvar
Revisjon er lagarbeid, og på store kunder er det ikke uvanlig at det jobber opptil 15 mennesker sammen. Som revisor stiger du også raskt i gradene og får tidlig ansvar, blant annet for prosjektstyring. I tillegg er det et yrke som krever at du er flink til å snakke med folk.
Det bekreftes av Kjell Ove Røsok, programleder for masterstudiet i regnskap og revisjon ved Norges Handelshøyskole:
– Du skal formidle funnene dine godt til kunden, både skriftlig og muntlig. God kommunikasjon bidrar til god kvalitet og høy tillit, sier han.
2. En jobb med høy samfunnsverdi
Revisorer er samfunnets tillitspersoner, og det med god grunn. I et aksjeselskap har ingen av eierne personlig ansvar for selskapets forpliktelser eller for selskapets gjeld utover den aksjekapitalen som eierne har skutt inn. For at denne begrensningen av eiers ansvar skal fungere i samfunnet vårt, er den uavhengige rollen helt avgjørende:
– Hvert år møter vi nye problemstillinger. Det som skjer i markedet nå, for eksempel, med rentehevinger og økte kostander, har direkte effekt på jobben vi gjør, sier Heidi Svoren Volden, som er manager og statsautorisert revisor.
Det å være en verdifull og ettertraktet rådgiver og veileder for kunden er noe av det mest givende med arbeidet, mener hun.
Denne innsikten brukes deretter når Heidi skal rådgi kunden om hvordan selskapet kan forbedre seg.
– Dette er meningsfylt og virkelig noe kundene verdsetter, sier hun.
3. Revisorer er avgjørende for det grønne skiftet
Fra og med regnskapsåret 2024 må alle selskaper med over 500 ansatte rapportere på klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Rapportene krever attestasjon fra revisor eller andre med myndighet til å signere.
– Om rapporteringen på bærekraft skal ha den klimaeffekten EU ønsker, er det svært viktig at selskapene og samfunnet har tillit til oss som går igjennom og godkjenner disse rapportene. Derfor satser vi nå stort på etterutdanning av revisorer - for å forstå bærekraftstandardene. Det er veldig spennende og vil gi yrket vårt enda mer mening, sier Heidi.
Med EUs krav til bærekraftrapportering handler ikke utslippskutt og klimatiltak lenger bare om å gjøre godt for miljøet. Nå får bedriftens bidrag i det grønne skiftet også stor finansiell betydning. Det blir et være eller ikke være. De som ikke tar rapporteringen på alvor vil slite med få finansiering på plass, og også med tillit og omdømme.
Les også: - De fleste aner ikke hva en revisor gjør!
4. Revisorskolen er den perfekte lederskolen
Mens andre konsulenter jobber mer avdelingsbasert, snakker revisorer gjerne direkte med toppledelsen og blir oftere invitert inn i styrerommet.
Det er motiverende, mener Andreas Smeby Vassjø.
Heidi sitter med den samme opplevelsen:
– Vi jobber med selskaper fra forskjellige bransjer som har helt ulike problemstillinger. Børsnoterte selskaper og store familieselskaper styres for eksempel ganske ulikt, sier Heidi.
Administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg, er et av mange eksempler på at revisorveien avler ledere. Hun er revisor i bunn og har senere hatt en rekke lederposisjoner, blant annet som leder av store retailkonsern og som generalsekretær i NIF. Tilbake i Revisorforeningen er ringen nå sluttet.
– Mange av landets ledende næringslivstopper har startet karrieren i revisjonsbransjen. Her har de fått sitt første møte med toppledere og har lært hvordan de skal kommunisere og operere på alle nivåer i pyramiden.
– Det er få bransjer som kan matche den gratis etterutdannelsen yrket vårt gir, sier Kvalevåg.
5. Gjev tittel og signatur med høy verdi
Når en statsautorisert revisor signerer beretninger og regnskap i årsrapportene til små og store virksomheter over hele landet, kan du stole på at selskapene snakker sant om året som har gått. Denne signaturen er rett og slett gull verdt. Ikke bare for virksomhetene, men også for samfunnet og demokratiet vårt.
For å bli statsautorisert revisor må du gjennomføre masterutdanningen i regnskap og revisjon, samt tre års variert praksis. Som statsautorisert revisor får du også signaturrett.
Heidi og Andreas ble statsautorisert revisorer sommeren og høsten 2023.
– Normalt er praksis at det er partner som signerer revisjonsberetningen, men det er uansett kult å få tittelen tidlig i karrieren. Det er ikke alle yrker som har en offentlig tittel, sier Heidi.