Samfunnet trenger oss

Revisoren er limet som holder det norske næringslivet sammen. Uten dem hadde vi stått overfor usikkerhet blant investorer og långivere, samt økt risiko for korrupsjon og hvitvasking. Behovet for revisoren vokser i takt med rask utvikling av teknologi, stadig flere kreative løsninger for fusk, og strengere krav til bærekraft og miljø.

Til tross for den økende etterspørselen velger for få å utdanne seg.

Kortversjonen

• Revisorer er avgjørende for norsk næringsliv.
• Å være revisor er sosialt, spennende og givende.
• Behovet for flere revisorer øker på grunn av ny teknologi, svindel og strengere miljø- og bærekraftskrav.
• Det er mangel på studenter i revisorutdanningen.
• En studie viser at uvitenhet om yrket, myter om kjedsomhet og negativ mediedekning fører til at færre velger karriere som revisor.
• Tiltak for å øke interessen for revisoryrket inkluderer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, Revisorforeningen, og næringslivet.
• Regnskaps- og revisjonsstudier dekker finans, skatt, jus, økonomi og tilbyr brede karrieremuligheter.

En nylig studie gjennomført av revisorene Sander Husebø (27) og Johan Kosmo Larsen (26) kan være nøkkelen til revisorbransjen og Norges fremtid.

Samfunnsnytte versus samfunnsforståelse 

– Vi vet at Norge trenger 5000 nye revisorer de neste årene, men studieplasser rundt om i landet fylles ikke opp, sier Larsen.

Totalt 923 studenter ved norske studiesteder deltok i studien.

Nedenfor følger de tre viktigste funnene:

• Flere utdanner seg ikke til å bli revisor grunnet mangel på kunnskap om yrket. Mange tror revisoryrket primært dreier seg om tall og tabeller.
• Studentenes sosiale omgangskrets har stor betydning for valg av studium og for få anbefaler MRR-studiet.
• Flere søker seg til andre studieretninger grunnet medienes stereotypiske fremstilling av revisoryrket.

I fjor publiserte blant annet VG en artikkel med overskriften «Dette gjør at du oppleves som en kjedelig person». I artikkelen ble revisorene stemplet som kjedelige, assosiert med rutinearbeid og ensomhet.

Revisoren 2.0

I tillegg til å ha gjennomført studien, jobber både Larsen og Husebø som revisorer. De har selv opplevd å måtte forklare yrket.

– Som revisor jobber man tett opp mot ledelsen i selskapene, følger med på nye trender i samfunnet og bidrar til å skape trygge kapitalmarkeder. Myten om at revisorer er kjedelige, ensomme og bare jobber med tall, er feil, sier Husebø.

Han forteller videre om hvordan man som revisor får utviklet seg innenfor det man selv synes er spennende, enten om det er type bransje, sektor eller annet. Man jobber i revisjonsteam sammen med kollegaer, noe som gjør arbeidshverdagen både sosial og lærerik.

Larsen på sin side poengterer hvordan yrket har endret seg – spesielt i takt med teknologien – som en slags revisor versjon 2.0.

– Nå som vi er litt i gang med bruk av kunstig intelligens, kan vi flytte fokus fra standardoppgaver til mer komplekse og kundefokuserte oppgaver, sier Larsen.

Nødvendig endring i norsk samfunnsforståelse

Basert på studiens funn, er det nå iverksatt tiltak for å fremme forståelse og utdanning i revisoryrket.

Anne-Cathrine Bernhoft er blant dem som har en nøkkelrolle i å forme fremtidens revisorer.

– I tett samarbeid mellom akademiske institusjoner, Revisorforeningen og ledende aktører jobber vi nå mye mer proaktivt med å formidle innsikt om studiet og yrket, for å bidra til en bredere samfunnsforståelse, forklarer Bernhoft.

Hun legger til:
– Konkrete tiltak vi har satt i gang er å invitere bransjeeksperter til studentarrangementer over hele landet, samt samarbeid med skoler helt ned til videregående-nivå. Dette for å formidle revisorens betydning for norsk næringsliv.

På spørsmål om hva som skal til for at flere velger revisjonsstudiet viser hun til studien av Husebø og Larsen:

– Vi må øke forståelsen i samfunnet av hva revisjon er og hvordan arbeidshverdagen faktisk ser ut, sier Bernhoft.

Bernhoft var veileder under masteroppgaven til Husebø og Larsen.

Med en master i regnskap og revisjon får du viktig kunnskap om finansiell rapportering, bærekraftsrapportering, skattelovgivning, samt andre juridiske og økonomiske spørsmål. I tillegg får du selvsagt god kunnskap om revisjonsfaget.

– Det er viktig å få frem at det er et godt studium, med et dyktig fagmiljø og stor nærhet til bransjen, sier Bernhoft.

– Jeg vil også presisere at du har en rekke karrieremuligheter dersom du ikke ender opp med å jobbe som revisor. Studiet gir en allsidig utdanning som er svært ettertraktet i næringslivet, avslutter Bernhoft.