Avklaring om syntetiske aksjer

Med syntetiske aksjer siktes det i denne sammenheng til ordninger hvor arbeidstaker gjennom avtale med arbeidsgiver får rettigheter som speiler de økonomiske egenskapene på aksjene (kursutvikling og utbytte) i arbeidsgiverselskapet eller annet konsernselskap, men uten å erverve aksjer eller utøve eierbeføyelser som stemmerett i selskapet.

Avtalen

Et aksjeselskap planlegger å tilby syntetiske aksjer for de daglige lederne i to datterselskaper. De syntetiske aksjene skal ha aksjene i henholdsvis B AS og C AS som underliggende objekt og skal økonomisk sett «skygge» en investering i det selskapet som den daglige leder har ansvar for.

De beløpene de to ansatte skal investere i syntetiske aksjer, skal delvis betales kontant. Det skal i tillegg tilbys kreditt på inntil 50 % av kjøpesummen, som forrentes med normrente. Investeringene kan enten gjøres personlig eller gjennom den ansattes personlige holdingselskap, og kapitalen skal innbetales til konsernspissen.

Prisen på de syntetiske aksjene skal baseres på virkelig verdi (estimert markedsverdi) av de underliggende aksjene. På grunn av bindingstiden på tre år, beregnes det en likviditetsrabatt.

Det skal være en bindingstid på tre år på de syntetiske aksjene, og de kan kun selges til konsernspissen. Ved innløsning etter utløpet av bindingstiden, settes prisen lik markedsverdien av de underliggende aksjene. Siden det dreier seg om syntetiske aksjer uten utbytterett, oppjusteres vederlaget dersom det er delt ut utbytte til aksjonærer eller konsernbidrag. Tilsvarende skal det nedjusteres for kapitalinnskudd fra aksjonær og mottatt konsernbidrag.

Skattedirektoratets vurdering av skattespørsmålene

Fritaksmetoden

Den ene lederen ønsker å investere gjennom et personlig holdingselskap. Skattedirektoratet konkluderte med at de syntetiske aksjene måtte anses som et finansielt instrument (derivat) etter skatteloven § 2-38 (2) c (fritaksmetoden). Når de syntetiske aksjene innløses etter utløpet av bindingstiden, eller den ansatte slutter, vil altså gevinst eller tap på de syntetiske aksjene være omfattet av fritaksmetoden.

Skjermingsfradrag og oppjustering av gevinst eller tap

Den andre lederen ønsker å eie de syntetiske aksjene direkte. Skattedirektoratet legger til grunn at finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt, ikke omfattes av reglene om skjermingsfradrag og oppjustering av gevinst eller tap. Gevinst/tap på syntetiske aksjer eid av lederne personlig, skal derfor skattlegges som ordinær kapitalgevinst/tap uten skjerming og oppjustering.

Finansieringen fra arbeidsgiver

Spørsmålet er om man kan benytte normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold på lånet (finansieringen) som gis fra konsernspissen til den ansattes holdingselskap. Skattedirektoratet konkluderte med at det kan man. Det legges til grunn at lånet til den ansattes holdingselskap skyldes arbeidsforholdet.