Bærekraftsrapportering - samme tidsplan i Norge som EU

Spørsmålet og finansministerens svar i sin helhet kan leses her

Stoppeklokken - forslaget om utsettelse for foretak som skal rapportere for første gang fra regnskapsårene 2025 og 2026

Finansministeren forventer at Kommisjonens forslag om å utsette innføringen av de nye reglene om bærekraftsrapportering for foretak som skal rapportere for første gang fra regnskapsårene 2025 og 2026 vil kunne bli vedtatt av Rådet og Parlamentet i løpet av kort tid. Første avstemming i Parlamentet er satt opp til 1. april.

Finansministeren skriver videre:

"Det er viktig at norske foretak kan forholde seg til samme regelverk som foretak i EU. Dersom dette forslaget blir vedtatt i EU, tar jeg derfor sikte på å endre våre overgangsregler slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU."

Store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte ble rapporteringspliktige fra regnskapsåret 2024, og denne delen av virkeområdet inngår ikke i forslaget om utsettelse. Foretak som blir notert på børs i løpet av 2025 og er over nevnte grenser, må fortsatt belage seg på å rapportere for regnskapsåret 2025 i 2026. Det er usikkert hvordan og når EU-kommisjonens forslag om økning til 1000 ansatte vil bli behandlet i Rådet og Parlamentet, jf. neste punkt.

Forslag om å snevre inn virkeområdet for pliktig bærekraftsrapportering

EU-kommisjonen foreslår også å snevre inn virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering, slik at det kun gjelder store foretak med over 1 000 ansatte - i stedet for å gjelde alle store foretak samt små og mellomstore noterte foretak. Finansministeren skriver at:

"Det er usikkert når Kommisjonens forslag om endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering vil bli behandlet og eventuelt vedtatt i EU, og hvilke endringer Rådet og Parlamentet vil gjøre. Regjeringen vil vurdere hvordan eventuelle endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering bør gjennomføres i Norge etter at det er oppnådd enighet i EU. Jeg tar i denne saken utgangspunkt i at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU."

Frivillig bærekraftsrapportering

Finansministeren omtaler at selv om de ikke blir pliktige, kan mange foretak likevel ønske å gi relevante opplysninger om bærekraftsforhold i årsberetningen for regnskapsåret 2025. 

Frivillig rapportering med utgangspunkt i frivillig bærekraftsstandard for små og mellomstore selskaper. For å legge til rette for sammenlignbar rapportering fra norske foretak, planlegger Finansdepartementet å oversette EU-standarden for frivillig bærekraftsrapportering til norsk i løpet av våren 2025. Dette sikter til standarden VSME - frivillig bærekraftsrapporteringsstandard for små og mellomstore selskaper - utviklet av EFRAG. Se også vår nyhetsartikkel om VSME. 

Frivillig rapportering med utgangspunkt i europeiske bærekraftsstandarder (ESRS). For store foretak med utsatt plikt kan det være mer nærliggende å ta utgangspunkt i de europeiske bærekraftsstandardene (ESRS) i sin frivillige bærekraftsrapportering, særlig hvis foretaket er godt i gang med dobbelt vesentlighetsanalyse mv. allerede. Her er det verdt å nevne at det også forventes forenklinger i disse standardene. EU-kommisjonen legger opp til å forenkle ESRS-ene, blant annet ved å redusere antall datapunkter, prioritere kvantitative opplysninger (metrics) over kvalitative, og tydeliggjøre obligatoriske og frivillige datapunkter. 

Omtale av bærekraftsforhold i årsberetningen til foretak som ikke utarbeider pliktig bærekraftsrapportering

Regnskapsloven § 2-2 og NRS 16 Årsberetning inneholder krav til omtale av bærekraftsforhold i årsberetningen til foretak som ikke utarbeider pliktig bærekraftsrapportering. Kravet til årsberetning gjelder for foretak som ikke er små foretak etter definisjonen i regnskapsloven § 1-5.

Finansdepartementets nettside om bærekraftsrapportering

Tilsvarende informasjon som i finansministerens brev er lagt ut på Finansdepartementets nettside om bærekraftsrapportering.