Bærekraftsrapportering: Europaparlamentet vil hastebehandle utsettelsesforslag
EU-parlamentet har i dag vedtatt å hastebehandle forslaget om utsatt innføring av regler om lovpålagt bærekraftsrapportering.
- Forslaget, gjerne omtalt som «stopp klokken», utsetter den trinnvise innføringen av bærekraftsrapporteringsdirektivet CSRD i to år for foretak som ellers ville blitt rapporteringspliktige i 2026 og 2027 (bølge to og tre).
Utsettelsesforslaget behandles allerede denne uken
- EU-parlamentets behandling av selve utsettelsesforslaget vil skje 3. april. Utsettelsen må vedtas både i Parlamentet og Rådet i EU. Rådet (ministrene fra medlemslandene) har allerede gitt politisk tilslutning til forslaget. Blir utsettelsen vedtatt av Parlamentet på torsdag, gjenstår dermed kun formell godkjennelse i Rådet.
- Forslaget handler i prinsippet om å kjøpe seg tid mens det jobbes videre med forslaget om å heve størrelsesgrensene for rapporteringsplikt etter CSRD permanent. Dette vil i tilfelle redusere antallet foretak som omfattes av direktivet med 80 %, sier Kvalevåg.
1100 norske foretak får utsatt rapporteringsplikten i to år
Bærekraftsrapporteringsdirektivet er gjennomført i norsk lovgivning. Den trinnvise innføringen av bølge en, to og tre er regulert i forskrift, mens de permanente reglene om størrelsesgrenser og rapporteringskrav er fastsatt ved lov. «Stopp klokken» kan fastsettes ved forskrift, noe som bør kunne gjøres raskt. Lovendring må til for at de andre endringene som måtte komme fra EU skal gjelde her hjemme.
- Finansministeren har allerede forsikret at vedtakene i EU vil bli gjennomført raskt også i norsk lovgivning. Det innebærer i første omgang at rundt 1 100 norske foretak som etter gjeldende lovgivning ville blitt rapporteringspliktige i bølge to og tre (i 2026 og 2027) får utsatt plikten i to år. Blir også resten av forslaget fra EU-kommisjonen vedtatt, så vil brorparten av disse foretakene bli permanent unntatt fra plikten til å utarbeide bærekraftsrapport, sier Kvalevåg.
Flere vil velge frivillig rapportering
- Vi forventer at mange av foretakene som fritas fra pliktene likevel vil rapportere bærekraftsinformasjon. Markedet etterspør stadig opplysninger om hvordan foretakene påvirker sine omgivelser, styrer risiko og utnytter muligheter relatert til klima, miljø om mennesker, sier Kvalevåg. I den forbindelse er det avgjørende at det foreligger en frivillig standard som ivaretar markedets behov for relevant og sammenlignbar informasjon, avslutter Kvalevåg.