Hvem omfattes av finansskatten?

Finansskatten som er innført fra 2017 består av to elementer:

• 5 % finansskatt av lønnsgrunnlaget (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget)
• Høyere beskatning av overskuddet (25 % og ikke 24 %)

Finansskatten på lønn er fradragsberettiget i selskapets alminnelige inntekt og innrapporteres i a-meldingen hver måned.

Hvem omfattes

Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester. Virkeområdet for finansskatten går imidlertid lenger enn merverdiavgiftsfritaket. Reglene innebærer at det skal svares finansskatt for arbeidsgivere som utøver aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» (kode 64-66) i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering.

SSBs standard for næringsgruppering.

Næringshovedområde K omfatter bl.a.:

• Finansierings- og bankvirksomhet
• Holdingselskaper
• Verdipapirfond, investeringsselskaper o.l.
• Annen finansieringsvirksomhet, bl.a. finensiell leasing
• Forsikring, herunder både liv- og skadedyrforsikring
• Gjenforsikring
• Pensjonskasser
• Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet og pensjonskasser
• Fondsforvaltningsvirksomhet

At holdingsselskaper og investeringsselskaper inngår i næringsområde K har skapt mye usikkerhet om hvem som omfattes av finansskatten.

Det heter i forarbeidene at det ikke er avgjørende for finansskatteplikten hvilken næringskode virksomheten er registrert i. Foretaket må ha ansatte som utfører aktivitet innenfor næringshovedområde K.

Foretak uten ansatte

Rene holdingselskaper uten ansatte og uten lønn omfattes ikke.

Det samme gjelder dersom foretaket bare utbetaler ordinære styrehonorar da ordinært styrearbeid ikke regnes som utøvelse av finansiell aktivitet. Det er imidlertid slik at dersom foretaket først er finansskattepliktig vil styrehonorar inngå i grunnlaget for 5 % finansskatt på lønn.

Det har foreløpig ikke kommet signaler om at skatteetaten vil endre praksis ved at man vil beregne en «tvangslønn» i tilfeller der et selskap utfører finansielle aktiviteter, men det ikke tas ut lønn fra selskapet.

Kjøp av tjenester anses ikke som lønnskostnad.

Arbeidsgodtgjørelse i deltakerlignede selskaper regnes ikke som lønn, men som virksomhetsinntekt. Slik arbeidsgodtgjørelse inngår derfor ikke i grunnlaget for finansskatt. Mange deltakerlignede selskaper faller derfor utenfor selv om de driver finansiell aktivitet.

Holdingselskaper

Holdingselskaper omfattes av næringsområde K. Det er imidlertid et tilleggsvilkår for finansskatt at selskapet har ansatte som driver aktivitet innenfor næringsområde K.

Vi antar derfor at holdingselskaper som kun yter ordinære hovedkontortjenester overfor datterselskaper (aktiv styring, strategisk og organisatorisk planlegging, budsjettering mv.) ikke omfattes av finansskatten. Holdingselskaper som driver aktiv forvaltning av foretak, foretakets planlegging og beslutningstaking skulle vært gruppert under næringsområde 70.10 «Hovedkontortjenester».

Dersom holdingsselskapet yter finansielle tjenester i form av f.eks. finansiering, internbank eller lignende, omfattes det av finansskatten.

Investeringsselskaper

Investeringsselskaper omfattes av næringsområde K. Dette gjelder også selskaper som er opprettet etter Overgangsregel E til skatteloven og selskaper som på vegne av en begrenset krets av personer investerer i verdipapirer der formålet er avkastning og ikke varig innflytelse over utstederen av verdipapiret.

Dersom det er slik at investeringsselskapet også driver annen virksomhet kan imidlertid unntaket fra finansskatt i tilfeller der lønnskostnadene knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre 30 % av virksomhetens totale lønnskostnader komme inn. Se nedenfor.

Unntak fra finansskatten

Det er tre unntak fra plikten til å beregne finansskatt, jf. § 2 i Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn:

1. Dersom andelen av arbeidsgivers lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 % av arbeidsgivers totale lønnskostnader. Ved vurderingen av om lønnskostnadene er mindre enn 30 % tar man utgangspunkt lønnsgrunnlaget for 2016 (året forut for inntektsåret). Alternativt kan man for 2017 ta utgangspunkt i januar 2017.
2. Dersom lønn knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet (f.eks. skadeoppgjør og rådgivningstjenester) utgjør mer enn 70 % av arbeidsgivers samlede lønn.
3. Dersom arbeidsgiver driver ikke-økonomisk aktivitet kan arbeidsgiver unnlate å beregne finansskatt på denne delen av lønn mv. Dette forutsetter at foretaket har etablert et klart regnskapsmessig skille. Lønnskostnader knyttet til administrative fellestjenester fordeles mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske virksomheten. 

Man må kunne dokumentere overfor skattemyndighetene at vilkåret for unntak er oppfylt. Regnskap og timelister mv. må være ført på en slik måte at dette kan dokumenteres.

Grunnlaget for finansskatt på lønn

Det følger av folketrygdloven § 23-2 a at grunnlaget for finansskatt på lønn er det samme som det som skal innrapporteres som grunnlag for å beregne arbeidsgiveravgift. Dette innebærer at bl.a. skattepliktige naturalytelser, pensjonsinnskudd og styrehonorar inngår.

Feriepenger som utbetales i 2017 inngår i grunnlaget for finansskatt selv om feriepengene utbetales på grunnlag av lønn som er utbetalt i 2016.

Grunnlaget for finansskatt på overskudd

Skattesatsen på 25 % skal gjelde de samme som omfattes av den ekstra skatten på lønnsgrunnlaget for finansielle foretak. Det innebærer bl.a. at foretak uten lønnskostnader heller ikke omfattes av ekstraskatten på overskudd.

Slik reglene er utformet er det mulig å overføre overskudd fra finansforetak som konsernbidrag til selskaper som skattlegges etter den ordinære skattesatsen på 24 %. Departementet uttaler i forarbeidene at de vil vurdere om det er behov for endringer i reglene om konsernbidrag for å motvirke tilpasninger.

Veien videre

Det er flere uavklarte spørsmål når det gjelder finansskatten. Vi regner derfor med at det vil komme fortolkningsuttalelser, presiseringer og endringer som kan medføre vurderingene ovenfor stilles i et annet lys.

Hvis man har unnlatt å innrapportere finansskatt eller feilaktig har beregnet finansskatt for selskaper som ikke omfattes, skal det sendes endringsmelding til a-meldingen. Det skal ikke beregnes tilleggsskatt dersom den skattepliktige selv endrer skattegrunnlag før skattekontoret tar opp saken.

Regelverket er uferdig. Regjeringen har tidligere nedsatt et utvalg som skal vurdere skattereglene for finansinstitusjoner, herunder hvordan offentlige og private finansinstitusjoner i større grad kan likestilles når det gjelder skattespørsmål. En samlet finanskomité gikk inn for at finansskatten skal vurderes på nytt når utvalgets rapport foreligger innen 1. januar 2018.