Forbud mot dobbeltbeskatning

Det er et prinsipp i norsk rett om at samme inntekt ikke skal skattlegges to ganger hos samme skattyter, jf. Høyesteretts dom av 14. september 2015 (Utv. 2015 side 1639).

I uttalelsen har Skattedirektoratet beskrevet det de anser som korrekt behandling av fire typetilfeller der det kan bli dobbeltbeskatning.

Tilbakebetaling av ulovlig utbytte

Ulovlig utbytte er skattepliktig på vanlig måte. Samtidig følger det av aksjeloven § 3-7 at ulovlige utbytter skal tilbakebetales til selskapet. Tilbakebetales en slik beskattet utdeling til selskapet, er det i praksis lagt til grunn at et tilsvarende beløp skal kunne deles ut senere uten skattlegging. Om de nærmere vilkår, se Skattedirektoratets uttalelse av 1. februar 2013.

Tilbakebetaling kan også skje ved at det besluttes utdelt et utbytte med et tilsvarende beløp som motregnes mot fordringen på tilbakebetaling, uten at det nye utbyttet beskattes. 

Skjer tilbakebetaling uten at det foretas slik motregning, legger Skattedirektoratet til grunn at tilbakebetalingen skal behandles som innbetalt kapital, og legges til inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget på aksjene.

Endret tilordning av inntekt

Dette kan f.eks. gjelde utbytte som er utdelt til eierens selskap som blir omklassifisert til lønnsinntekt og skattlagt på aksjonærens hånd.  I slike tilfeller skal aksjonæren skattemessig anses for å ha innbetalt utbyttebeløpet til selskapet. Beløpet tillegges inngangsverdien på aksjene og behandles som innbetalt kapital.

Skjønnsmessig fastsetting etter sktl. § 13-1

Hvor skattemyndighetene øker inntekten til en aksjonær etter sktl. § 13-1 fordi vederlaget for en vare eller tjeneste er lavere enn omsetningsverdien, skal det som utgangspunkt foretas en tilsvarende endring hos den annen part.

Spørsmålet er da om et beløp tilsvarende den beskattede underprisen kan deles ut uten ytterligere beskatning. Etter Skattedirektoratets oppfatning er det ikke adgang til dette. Se bl.a. BFU 12/2013 og Finansdepartementets uttalelse i Utv 1995 side 468 (utbetaling av ubetinget aksjeeiertilskudd fra svensk selskap).

Direktoratet hevder at det ikke foreligger noen reell dobbeltbeskatning i slike tilfeller. Det skattemessige resultatet er en konsekvens av hvordan aksjonæren har valgt å tilføre midler til selskapet og av de skattereglene som gjelder for uformelle aksjonærtilskudd, skriver direktoratet.

Endring av ligning

Skattemyndighetene har en selvstendig plikt til å påse at ulovlig dobbeltbeskatning ikke finner sted. Se Høyesteretts dom av 14. september 2015. Dette gjelder også hvor skattyter kan bebreides for at dobbeltbeskatningssituasjonen oppsto, f.eks. ved å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Vurderes det en inntektsøkning for ett år (år 1), og det viser seg at den samme inntekten allerede er beskattet i et annet år (år 2), kan ikke inntektsøkning for år 1 gjennomføres uten at det tas hensyn til at inntekten allerede er beskattet i år 2.

Dobbeltbeskatning bør unngås ved at man også tar ligningen for år 2 opp til endring og foretar en tilsvarende inntektsreduksjon for det året. Alternativt må man ved behandlingen av endringssaken for år 1 ta hensyn til at hele eller deler av beløpet allerede er skattlagt i år 2.  Denne fremgangsmåten er særlig aktuell hvor fristene for endring av ligning er utløpt for år 2.