Går mot forslaget om strengere regler for tapsføring av kundefordringer

Finansdepartementet sendte i mai 2024 på høring et forslag om at det ikke gis fradrag for tap på kundefordringer mellom nærstående hvis fordringen ikke er oppgjort innen 12 måneder.

Det ble foreslått en tilsvarende tidsperiode for adgangen til å tapsføre merverdiavgift.

For skatt ble det foreslått at tidsgrensen også skal gjelde for rentefordringer.

Med nærstående menes tilfeller der kreditorselskapet eier 90 % eller mer av aksjene i debitorselskapet, eventuelt at et morselskap eier 90 % eller mer av begge selskapene, jf. skattelovforskriften § 6-2-2.

Revisorforeningens høringssvar

Dagens praksis innebærer at omklassifisering fra kundefordring (med fradragsrett) til ordinær finansiering (uten fradragsrett) bare kan skje etter en konkret vurdering. Denne praksisen bør beholdes.

Avskjæringsregelen for tap på fordringer mellom nærstående i skatteloven § 6-2 tredje ledd ble innført for å unngå tilpasninger til fritaksmetoden. Det ble gjort et særskilt unntak for kundefordringer da dette er fordringer som oppstår i partenes ordinære forretningsdrift. Dette dreier seg om fordringer der verdien av fordringen er inntektsført hos kreditor. Det kan være gode forretningsmessige grunner for en nærstående kreditor å være tilbakeholden med å tvangsinndrive fordringer på nærstående selskaper eller å slå selskapet konkurs.

I utgangspunktet skal transaksjoner mellom nærstående selskaper behandles på samme måte som transaksjoner mellom uavhengige selskaper. Den foreslåtte regelen vil bryte med det generelle prinsippet om likebehandling. Vi kan ikke se at forenklingseffekten for skattemyndighetene kan begrunne en sjablongregel om at kundefordringer omklassifiseres til ordinær fordring etter 12 måneder uten nærmere vurdering.

Hvis departementet likevel mener det bør innføres en slik regel, må den under enhver omstendighet begrenses til kun å gjelde for adgangen for kreditor til å få tilbakebetalt merverdiavgift.