Gebyr for brudd på åpenhetsloven
Forbrukertilsynet har ilagt sitt første overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven, på 450 000 kroner, for manglende etterlevelse av informasjonsplikten. Et norsk selskap har unnlatt å svare på to informasjonsforespørsler innen treukersfristen.
Åpenhetsloven slår fast at alle virksomheter som er omfattet av loven må svare på informasjonskrav innen tre uker. Det betyr at alle og enhver kan be om informasjon om hvordan bedrifter og organisasjoner håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Forbrukertilsynet fikk tips om at selskapet kunne ha brutt åpenhetsloven. Etter grundig saksbehandling har de kommet frem til at selskapet ved to anledninger har brutt plikten til å gi informasjon.
Skal sikre respekt for grunnleggende menneskerettigheter
– I denne saken har vi tidligere gitt individuell veiledning til virksomheten om deres forpliktelser etter åpenhetsloven. Dette er ikke et vilkår for å kunne ilegge vedtak, men ut fra en samlet vurdering mener vi at det er et behov for å fatte vedtak om overtredelsesgebyr i denne saken. Dette gjør vi for å sikre at virksomheten følger reglene i åpenhetsloven, og for å markere at lovbrudd får konsekvenser. Dette er viktig for at loven skal oppnå sitt formål – å sikre virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, forteller Forbrukertilsynets konstituerte direktør, Bente Øverli.
Les mer om saken på Forbrukertilsynets nettsider.
Veiledning på Forbrukertilsynets nettsider
Vi minner om veiledning om åpenhetsloven på Forbrukertilsynets nettsider:
Terskelverdiene i åpenhetsloven øker ikke selv om terskelverdiene for små foretak øker
Vi minner også om at størrelsesgrensene i åpenhetsloven ikke øker selv om størrelsesgrensene for små foretak i regnskapsloven øker.
Fra 1. november 2024 lyder åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav a:
"a. Med større virksomheter menes virksomheter som er foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6, eller som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler:
1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet. Når et foretak på balansedagen overskrider eller ikke lenger overskrider grensene for minst to av de tre tersklene for balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte, skal dette forholdet få virkning for om et foretak regnes som en større virksomhet først for det andre av to regnskapsår etter hverandre hvor forholdet har inntruffet."