Ikke fradrag for kostnader ved salg av selskapet

Saksforholdet

I september 2006 var det et kraftig kursfall på aksjene i Tandberg Televisjon (nå Ericsson Televisjon) etter at selskapet hadde tapt flere kontrakter.

Selskapet ble deretter kontaktet av flere mulige kjøpere og i oktober 2006 inngikk selskapet en avtale med Deutsche Bank om finansiell rådgivning og assistanse. Honoraret skulle være to prosent av kjøpesummen dersom det kom i stand en «transaksjon», dvs. salg av minst halvparten av aksjene eller hele eller deler av innmaten. Ellers skulle de bare få refundert sine kostnader.

Det kom inn to bud og styret forpliktet seg til å anbefale det høyeste budet overfor aksjonærene. Styret kunne bare trekke tilbake anbefalingen dersom det kom inn et bedre bud. I så fall skulle Tandberg Televisjon betale et termineringsgebyr til tilbyderen.

Det kom inn et bedre bud fra LM Ericsson og i mars 2007 anbefalte styret aksjonærene å godta Ericssons bud. Aksjesalget ble gjennomført.

Tandberg Televisjon krevde fradrag for tilretteleggingshonoraret til Deutsche bank, ca. 173 millioner kroner, og termineringsgebyret til den første tilbyderen, ca. 110 millioner kroner. Skatt Øst nektet fradrag da de mente hovedformålet med utgiftene var aksjonærenes interesse i høyest mulig pris for aksjene, ikke å ivareta selskapsinteressene.

Høyesterett

Høyesterett var enig med staten i at hovedformålet med kostnadene ikke var å fremme selskapets egen inntekt, men å fremme aksjonærenes inntekt/aksjegevinst. Riktignok kan selskapet og aksjonærene ha felles interesse i at en bestemt kjøper overtar aksjene, men når det pådras en kostnad i forbindelse med salg av aksjer i selskapet må aksjonærinteressen være hovedsaken.

Når det gjelder tilretteleggingshonoraret viste Høyesterett til at honoraravtalen var et klart insentiv til å få i stand en transaksjon. Honoraret skulle fastsettes til to prosent av vederlaget. Ellers hadde de bare krav på å få refundert kostnadene. Aksjonærenes interesse må ha vært hovedformålet, selv om avtalen for øvrig holdt det ganske åpent hva som ville skje med selskapet.

Termineringsgebyret ble utløst fordi styret anbefale aksjonærene å godta et bedre bud og kan følgelig bare ha vært pådratt i aksjonærenes interesse.

Ikke utbytte

Staten hadde frafalt anførselen om at utgiftene ikke kunne tilordnes Tandberg Televisjon (men aksjonærene) Spørsmålet om utbyttebeskatning av aksjonærene var følgelig ikke en del av dommen. Høyesterett valgte likevel å bemerke at det ikke skal regnes som utbytte at selskapet betalte rådgivningskostnadene og dette var i aksjonærenes interesse. Under henvisning til Santech-dommen fra 2000 (Rt-2000 side 2033) uttalte Høyesterett at utbyttesynspunktet må forbeholdes de tilfeller der rådgivningen var en «klar særfordel» for de selgende aksjonærene.

Dessverre utdyper ikke Høyesterett nærmere hva som ligger i vilkåret «klar særfordel».