Krav til kjønnsbalanse i norske styrer

I aksjeselskaper var bare omtrent 20 prosent av styrerepresentantene kvinner i 2022. For 20 år siden var tallet 15 prosent. Dette ønsket regjeringen å gjøre noe med, og la derfor fram krav til kjønnssammensetningen i norske styrer. Forslaget ble utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO.

I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette omfatter om lag 8 000 selskaper. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil totalt gjelde om lag 20 000 selskaper.

Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere om lag 6 600 nye styrerepresentanter ved gjennomføring av første trinn i 2024, og nesten 13 000 nye styrerepresentanter totalt frem mot 2028, de fleste av disse kvinner.

Hvilke foretak som omfattes av reglene

Forslaget vil innebære krav til styresammensetningen i følgende foretak:

• De som har slike krav etter regelverket i dag
• Aksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag og ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere (se gradvis innføring nedenfor)
• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere (senest 30. juni 2025)
• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem (senest 30. juni 2025)

Beregningen av antall ansatte skal gjøres likt som for reglene om når de ansatte kan velge styremedlemmer. Det er egne regler for behandling av deltidsansatte.

Gradvis innføring

Kjønnssammensetning

• Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha same kjønn.
• Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha same kjønn.
• Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha same kjønn.
• Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha same kjønn.
• Har styret ni eller fleire medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha same kjønn.

Konsekvenser av å ikke oppfylle kravene

Det omtales i punkt 7.7 i proposisjonen at krav til kjønnsrepresentasjon er krav som stilles for at styret skal være lovlig sammensatt. Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er i utgangspunktet ikke et gyldig valgt styre. Et styre som ikke er gyldig valgt har ikke myndighet til å representere selskapet utad og har ikke myndighet til å foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet, ikke myndighet til å binde selskapet til avtaler og forpliktelser mv.

Ved nyregistrering av foretak i Foretaksregisteret er konsekvensen av at det meldte styret ikke oppfyller krav til kjønnssammensetning at foretaket nektes registrert. Dersom det meldes endringer i styret i et foretak som allerede er registrert, og endringene ikke er lovmessige, skal registerfører nekte endringene i styret registrert. Se også punkt 7.7.2 i proposisjonen og foretaksregisterloven § 5-1 og § 5-2.

Brudd på kravene til kjønnssammensetning i styret kan i ytterste konsekvens medføre tvangsoppløsning av foretaket. Etter aksjeloven § 16-15 første ledd nr. 2 og allmennaksjeloven § 16-15 første ledd nr. 2 skal tingretten ved kjennelse beslutte selskapet oppløst når selskapet ikke har meldt et styre som oppfyller lovens vilkår. Selskapet vil før en eventuell oppløsning få flere muligheter til å rette opp forholdet som nærmere listet i aksjeloven § 16-16 og allmennaksjeloven § 16-16. Tvangsoppløsningshjemmelen har så langt ikke vært nødvendig å ta i bruk i forbindelse med brudd på dagens krav til kjønnssammensetning i styret. Om dette vil kunne endre seg etterhvert som kravene utvides til en større gruppe selskaper gjenstår å se.

Morselskap i konsern

Terskelverdiene for om selskapet er omfattet av kravene til kjønnssammensetning skal vurderes på selskapsnivå. Særskilt regulering for konsern ble vurdert i forarbeidene, men det er ikke innført. Dette er omtalt i punkt 7.3.4 Særlig om regulering i konsern i proposisjon 131 LS (2022–2023): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-131-ls-20222023/id2984956/?ch=7#kap7-3-4

Departementet avslutter sin drøftelse med:
"...Departementet foreslår ikke særregler for konsernspiss som ikke på selvstendig grunnlag overstiger terskelverdiene."