Endringer i ny advokatlov og forslag til ny advokatforskrift
Revisorforeningen anser at krav om egen klientbankkonto for hver klient, vil styrke håndteringen av klientmidler. For å begrense merarbeid, mener vi at forkudd på salær og utlegg ikke lenger må stå på klientkonto. Oppdatert 04.04.2024 - lovproposisjon.
Oppdatert 04.04.2024: Prop. 61 L (2023-2024) om endringer og overgangsregler til ny advokatlov
Forslaget har bakgrunn i et høringsnotat 29. september 2023. Revisorforeningens høringssvar gjaldt i hovedsak forslag i advokatforskriften om klientbankkonto, regnskap og revisjonsplikt (se nedenfor). Departementet jobber med advokatforskriften, og det er en prioritert oppgave å kunne ikraftsette et samlet advokatregelverk.
Departementet fremmer lovforslag i hovedsak i samsvar med høringsnotatet, men vil utrede nærmere reguleringen av forsikringsadvokater, da dette forslaget til endring reiser krevende problemstillinger. Departemementet foreslår en overgangsregel for internadvokater i påvente av en slik utredning som viderefører internadvokatenes adgang til å yte advokatbistand i en periode på tre år fra advokatloven trer i kraft.
Revisorforeningens høringssvar
Revisorforeningen anser at krav om egen klientbankkonto for hver klient, vil styrke håndteringen av klientmidler. For å begrense merarbeid, tok vi i høringen til orde for at forkudd på salær og utlegg ikke lenger skal stå på klientkonto. Dette er ikke klientmidler i egentlig forstand.
- Vi tok opp enkelte forhold som bør justeres i reglene om regnskap og revisjonsplikt, blant annet når det gjelder unntak fra plikt til å utarbeide årsberetning.
- Vi påpekte at definisjonen av advokaters særregnskap og hvilke krav som stilles til revisjonen bør bli tydeligere.
- Vi anbefalte en plikt for revisor til å sende begrunnelse for sin fratreden etter revisorloven § 9-6 til Advokattilsynet.
Endringer i advokatloven, overgangsregler og ny advokatforskrift
Stortinget vedtok ny advokatlov 3. mai 2022. Advokatloven er en helt ny profesjonslov med en helhetlig regulering av advokaters virksomhet og av adgangen til å yte rettslig bistand for andre enn advokater. Loven vil gjøre regelverket lettere tilgjengelig både for advokater og befolkningen. Loven kan ikke tre i kraft før en ny advokatforskrift er vedtatt.
Høringsforslaget inneholder overgangsregler til advokatloven, enkelte endringer i advokatloven og andre relaterte lover og forslag til en ny advokatforskrift.
Forslaget til endringer i advokatloven og andre lover er i hovedsak rettelser og videreføring av gjeldende rett. På enkelte områder foreslås det imidlertid realitetsendringer. Dette gjelder først og fremst adgangen til å møte til prøve for Høyesterett.
Overgangsregler: Med advokatloven innføres et nytt krav om at personer i ledelsen i advokatforetak skal ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Det foreslås blant annet at politiattester skal legges frem innen ett år etter ikraftsettingen. Når det gjelder saker som ikke er avsluttet hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Disiplinærnemnden eller Advokatbevillingsnemnden, foreslås det at disse videreføres hos Advokattilsynet og Advokatnemnda.
Forslaget til ny advokatforskrift viderefører i stor grad gjeldende rett. De mest sentrale nye forslagene omhandler organisering av forsikringsadvokater, praksis som vilkår for advokatbevilling, prosedyrekravet, advokatkurset, krav til den utpekte advokaten og prinsipalen, etterutdanning, behandling av klientmidler, arkivhold, overtredelsesgebyr, rett til å drive advokatvirksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen EØS‑stat eller Sveits og organisering av Advokattilsynet og Advokatnemnda. Som en følge av at rettsrådsmonopolet oppheves ved ikraftsettingen av advokatloven, er det også foreslått nye bestemmelser om rettslig bistand fra andre enn advokater.
